Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Lenge leve WWW, eller?

Webbens historiske logo, designet av Robert Cailliau.

Proprietære applikasjoner fyller internett. Ulike selskaper utvikler alle mulige programmer for å tjene penger på nettet. Hvert selskap utvikler sine egne programmer, med tilhørende enorme utviklingskostnader. Det var situasjonen for 2o år sida.

Dette var før World  Wide Web tok over internett. WWW var oppfinnelsen som standardiserte informasjonsutveksling over internett. Tim Berners-Lee har blitt navngitt som oppfinneren av WWW. Internett feiret 40-årsjubileum i 2009, og WWW ble født i 20 år senere.

WWW skapte en åpen standardisering av hvordan kommersielle aktører brukte internett. Kunnskapen om WWW var åpen og fri. På denne måten  kunne selskapene effektivsere bruken av internett, og skape butikk her. WWW la grunnlaget for den kommersielle suksessen på internett, og et mangfold av teknologier basert på HTML har utviklet seg enormt gjennom de siste to tiår.

Tim Berners-Lee er fortsatt direktør for World Wide Web Consortium (W3C), den internasjonale standardiseringsorganisasjonen som koordinerer utviklingen av WWW.

Tim Berners-Lee på TED-konferansen 2009 i Long Beach, California. Foto: Wikimedia.

For deg med med nyinnkjøpt surfebrett, en Ipad, eller en Android-basert mobil oppleves igjen denne proprietære hverdagen. Med Iphone revolusjonerte Apple ikke bare hvordan folk jobber mobilt, men de revolusjonerte også hvordan nettet utvikler seg.

Grunnlaget ligger i en tilnærmet monopolsituasjon som Apple Inc har tilrevet seg med App Store. Apple har gjennom enormt god hardware,  sydd sammen med operativsystemer og programmer folk elsker, maktet å lukke det nettet Tim Berners Lee i sin tid åpnet opp med WWW.

Android-baserte mobiler har sin distribusjon av Apps gjennom Android Market, som er den eneste reelle konkurrenten til Apples App Store.

Overlever WWW den utviklingen Apple App Store og Android Market har skapt? Er webben død, spurte NRK-programmet Tekno 6. desember.

Dersom ditt firma ønsker å lage en Iphone-app må applikasjonen godkjennes av Apple Inc før den kan distribueres gjennom App Store. Denne godkjenningsprosessen er ikke bare lukket, men prosessen avgjøres også 100 prosent av Apples egne økonomiske interesser.

Én årsak til godkjenningsrutinen er at Apple ønsker å ha en viss kvalitetskontroll. For apps for Apple-produkter skal være skreddersydd og riktig tilpasset. Men like viktig er Apple Incs mulighet til å kontrollere at applikasjonen ikke utgjør noen kommersiell trussel mot Apple eller mot Apples monopolsituasjon.

Dette illustreres også gjennom den kontrollen Apple ønsker å ha med bruk av betalingsløsninger. Dersom applikasjonen er en form for nettbutikk må betalingsløsningen butikken velger seg være godkjent av Apple. I USA har Apple Inc en eksklusiv avtale med telefonselskapet AT&T.

Betaling av tjenester og varer via en Iphone-applikasjon må derfor ikke være i konflikt med AT&T. Dersom nettbutikken har en betalingsløsning via mobilregningen, der et annet teleselskap enn AT&T tjener penger, vil applikasjonen avvises av Apple Inc.

Norske Wimp møtte trøbbel hos Apple på grunn av sin kobling til Telenor. Wimp eies delvis av Telenor, og abonnementet på Wimp betales over mobilregninga. Dette ble en vanskelig sak for Aspiro, selskapet som har utviklet Wimp, men Iphone-applikasjonen ble godkjent til slutt.

Apple har kontroll over markedsutviklingen. Apple sitter på godkjenningsrutinene over hvem som får benytte det nye nettet.

Hvorfor skal ikke det samme skje igjen? Historien ser ut til å repetere seg: Både Microsoft og Apple var begge med i konkurransen om internett for 20 år siden. I kampen om nettet vant åpenheten. Prinsippene WWW er bygget på har siden 1990 gitt internettbrukere et åpent system for distribusjon av informasjon og programvare.

For 20 år siden fant ulike kommeriselle aktører sammen for å for å effektivisere utviklingen; for ingen ville i lengden tjene på å distribuere noe over internett dersom utviklings- og vedlikeholdskostnadene fortsatte på samme høye nivå. Selskapene klarte ikke å forsvare utviklingskostnadene ved å utvikle samme applikasjon til PC med Windows-operativsystem, til Macintosh og til Unix-baserte systemer.

Plattformuavhengigheten var premisset for utviklingen av WWW og HTML. Det spilte ikke lenger noen rolle om man var Windows-, Unix- eller Mac-bruker. I nettleseren fikk man uansett opp det man var ute etter.

Hvorfor skal kommersielle aktører i dag ønske å ta veien om kostnadene ved å utvikle egne applikasjoner for Iphone, for Android, for Ipad, for Windows, for Linux, for Adobe Air – for å nevne de viktigste plattformene. WWW fungerer i nettleser på alle mobile enheter.

Hvor mange kroner brukte Gyldendal på å lage sin Iphone-applikasjon om sopp? Hvor mange kroner ville det kostet Gyldendal å lage en webside tilpasset Iphone, med nøyaktig samme innhold? Førstnevnte app kun tilgjengelig på Iphone, sistnevnte tilgjengelig i enhver nettleser.

Svært mange av de proprietære applikasjonene som selskaper ønsker å smykke seg med vil dø hen. Monopolsituasjonen Apple etterstreber kan ikke holde, fordi åpenhet lønner seg også i 2010, akkurat som i 1990.

FAKTA

  • 20. oktober 2010 fantes det 300 000 applikasjoner tilgjengelig i App Store
  • App Store ble lansert juli 2008, tre måneder før konkurrenten Android Market
  • I Android Market er 100 000 applikasjoner tilgjengelig.
  • På WWW ble det per mai 2009 driftet 109,5 millioner websider, 74 prosent av disse i det kommersielle .com-domenet.
  • Over en trillion unike webadresser er oppdaget av Google Search.

LES OGSÅ

1 kommentar

Kommentarer er stengt.

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT