Fredsbevegelsens Nei til EU

Debatten om årets fredspris handler om norsk medlemskap i den Europeiske union og ikke om fredsprisen. Nei-sida protesterer høylydt mot at Nobels fredspris tildeles EU. Fredsbevegelsen er med på nei-notene. Og på veien forsvant solidariteten med arbeidsledige grekere.

EU-tilhengerne befinner seg gjerne på høyresida politisk. Den stereotype medlem av Europabevegelsen mener at frihandel er nyttig, at fri flyt er bra. På den andre siden har motstand mot kapitalisme og frihandel har plassert de fleste venstreradikale på et standpunktet mot EU.

EU-motstanderne er gjerne opptatt av norske særinteresser. Det er snakk om bønder og mat, og prisen på ost. Stereotypiene i den norske EU-debatten lever i beste velgående.

Et usolidarisk nei

Så har vi de som er mot EU på fordi de generelt ikke ønsker å bidra til å snu finanskrisa i Europa og ikke ønsker å bidra til et europeisk fellesskap. Når det er opptøyer i Spania og Hellas så sier norsk fredsbevegelse at “se her, dette er ikke fred”.

Når greske arbeidsfolk tvinges ut i arbeidsledighet skylder norsk venstreside på EU, og stemmer i mot internasjonalt samarbeid. For så viktig har det blitt å være mot frihandel og for økte tollsatser på ost, at solidariteten med greske arbeidsfolk har forduftet på veien.

Den verdige taperen

Den verdige vinneren av årets fredspris er kanskje en russisk menneskerettighetsforkjemper. Eller en amerikansk pasifist. Taperen er de som ikke tåler så inderlig vel, at prisen gikk til et fredsprosjekt som skulle ha fått prisen for lengst, men ikke akkurat i år.

Ja kanskje var timingen dårlig. Men for norsk EU-motstand er timingen alltid god til å beskytte norske særinteresser og norsk ost.

Vi rike nordmenn burde brukt anledningen til å tenke større, å tenke lengre utenfor landegrensene enn osteprisene på Svinesund, å våge et større perspektiv om internasjonal solidaritet.

Fredsbevegelsens rungende Nei til EU

Norges Fredsråd har i år takket nei til å arrangere fakkeltoget, det skal i år holdes av Europabevegelsen. I stedet har Norges Fredsråd gått sammen med Nei til EU på å lage en Nei til EU-markering.

Jeg var også overrasket over at EU fikk fredsprisen. Jeg burde ikke la meg overraske over at dette blir en debatt om norske særinteresser. Men det er jeg altså. For så smålige trodde jeg ikke vi var.

En romslig fredsbevegelse ville ha støttet opp om en prisvinner de selv ikke mener er «den mest verdige vinner». Å tåle uenighet viser raushet. Blottet for raushet boikotter Senterpartiet hele fredsprisen. Det samme gjør Norges Fredsråd – i år går fredsbevegelsen i tog sammen med særinteressene.

Fredsbevegelsen overlater fakkeltoget 10. desember til høyresida og liberalistene i Europabevegelsen. Norges fredsråd og Nei til EU går i spissen for mot-fakkeltog den 9. desember.

Det er det ikke bare fredsbevegelsen som taper på. Den eneste vinneren er osteprisen.