Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Benjamin vs. Benjamin. Hvem vinner valget i Israel?

Benjamin
Benjamin Netanyahu til venstre, Benjamin Gantz til høyre. Begge foto: Wikimedia Commons.

Den 9. april er det valg i Israel. Blir det den sittende, og korrupsjonsanklagede, statsministeren Benjamin «Bibi» Netanjahu som vinner? Eller blir det generalen, og nå politikeren, Benjamin «Benny» Gantz, med sin nye politiske allianse Blått og Hvitt, som stikker av med seieren?

Politikken i Israel med Bibi i spissen for partiet Likud har i løpet av de siste årene beveget seg mer og mer mot høyre. Valgkampen så langt har hatt høy temperatur, det rapporteres om at utenlandske private teknologiselskaper har, som under det amerikanske valget, brukt blant annet sosiale medier til å påvirke og fortsette den høyrevridde trenden.

På høyre / ytre høyre opererer Bibi og hans koalisjon bestående av ytterliggående partier som Det Jødiske Hjem. I sentrum / høyre av dagens israelske politiske spekter finner vi Benny, som prøver å appellere til så mange han kan for å fjerne Bibis koalisjon. På den israelske venstresiden ser håpet ut til å ha svunnet og har liten sjanse til å komme til regjeringsmakt.

Meningsmålinger

Noen ferske meningsmålinger publisert på tampen av valgkampen konkluderer med a Bibi’s Likud blir sittende med de samme setene (29 av 120), eller et par seter fra eller til i nasjonalforsamlingen Knesset.  Hvitt og Blått får mellom 28 til 31 seter basert på de samme målingene. Skal vi tro disse målingene blir resultatet jevnt.

Et annet alternativ til dette utfallet er selvsagt mulig, om kanskje usannsynlig: Over halvparten av respondentene til en meningsmåling publisert at israelske Channel 13 mente at Benny kunne tenke seg å gå i koalisjon med Bibi om det kom til det. Etter hva Levanten erfarer er det ingenting fra Blått og Hvitt sine uttalelser som tyder på noe slikt.

Noe som kommer tydeligst frem av meningsmålinger er at venstresiden svinner.

Hatnuah, ledet av Tzipi Livni som ut gikk av Likud i 2005 for å danne alternative partier på venstresiden annonserte i februar at de ikke ville stille til valg i år. Arbeiderpartiet, en sammenslåing av partier på venstresiden, kan ifølge meningsmålingene håpe på svært lite, rundt ett dusin av 120 seter i Knesset. Alliansen «Zionist Union», dannet av disse to partiene ved forrige valg, endte som nummer to (med 24 seter i Knesset), ble oppløst i januar i år.

Det politiske systemet i Israel

Valget som holdes på tirsdag er for å velge medlemmer til Knesset (som er den israelske nasjonalforsamlingen bestående av ett kammer). Totalt skal det være 120 folkevalgte som skal sitte i fire år. Knesset er en lovgivende forsamling, og skal dermed velge Israels president og statsminister.

Det som er spesielt med Knesset er at forsamlingen består av mange små partier, ettersom sperregrensa er på kun 3,25 prosent av stemmene. Istedenfor å ha et to-partisystem som i USA, eller flere mellomstore til store partier som vi har i Norge, finnes det representanter fra et stort antall partier som tilslutt skal danne koalisjoner for å få makten i landet. Utfordringen og oppgaven til Bibi eller Benny dette valget blir derfor å samle så mange partier de kan, for å danne størst mulig koalisjon.

Bibi

Da Benjamin «Bibi» Netanyahu vant valget i 2009, vant han færre stemmer enn sin motkandidat Tzipi Livni. Men det som gjør Bibi til den gjengangeren han er innenfor israelsk politikk, er at han er en mester på å flette sammen større koalisjon som hvert valg har beveget seg mer mot høyresiden. Bibi, som har forholdt seg til korrupsjonsanklager de siste årene, samt opposisjon på høyresiden for å til tider være forsonende overfor Hamas, spiller på sin personlige viktighet for Israels sikkerhet.

De siste årene har han fått god drahjelp fra USAs president Donald Trump. Både ved å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad, flytte den amerikanske ambassaden dit, fjerne uttrykket «okkupert» i sin omtale av Gaza og Vestbredden i utenriksdepartementets rapport om menneskerettigheter, styrker Trump Bibi’s kandidatur som en dyktig statsmann opprettholder og forsterker båndet til USA, samt Bibis fremstilling som «mr.Security».

Trump anerkjente også nylig israelsk herredømme over Golanhøydene (syriske områder som har vært okkupert av Israel siden krigen i 1967, og som regnes av flere Israelere som både en del av historiske Israel, samt et svært viktig militærstrategisk område). Dette var den seneste gavepakken til Bibi, noe han takket uttrykkelig for under en appell til AIPAC (American-Israeli Public Affairs Committee) i slutten av mars.

Benny

Benjamin «Benny» Gantz kan ikke skilte med liknende seire. Benny Gantz er ny i politikken, men en israelsk general med lang fartstid i IDF (det israelske forsvaret), noe som gjør ham til en populær person i Israel. Gantz leder partiet «Israels motstandsevne», som ble dannet i desember 2018, og som sammen med partiene «Yesh Atid» og «Telem» danner alliansen Blått og Hvitt. Med unntak av lederen i Yesh Atid, Yair Lapid, som har bakgrunn som journalist og tidligere finansminister (under en koalisjonsregjering med Likud), er den øverste delen av listen med Knesset-kandidater preget av tidligere militære, israelsk politi, samt en tidligere høytstående offiser i etterretningstjenesten.

Gantz, med sin lange militære karriere kan neppe beskyldes for å være lite opptatt av sikkerhet, eller å være overgivende overfor Hamas, som regjerer Gazastripen. Dette blir blant annet gjenspeilet i en serie av Gantz’ kampanjevideoer som viser opptak fra rakettangrep på Gazastripen i 2014, med slagordet «Kun de sterke seirer».[2] Da Gantz først annonserte sitt kandidatur ble han anklaget for å danne et parti på venstresiden, selv før den politiske plattformen var lagt frem.

Gantz har ikke dyrket noen mediapersonlighet i motsetning til Bibi, og kan muligens ha noe å tjene på dette. Som Financial Times bemerket nylig kan Gantz’ ro i kontrast til Bibis bombastiske fremtoning være verdifullt. Av konkret politikk står Benny’s allianse for en begrensning av en statsministers posisjon til åtte år eller tre perioder, og en person som er dømt for alvorlige forbrytelser kan ikke stille til offentlige verv, muligens en henstilling til Bibi, som både har vært statsminister i 13 år, og er under etterforskning for blant annet korrupsjon.

På andre nøkkelpunkter ligner Gantz’ allianse på andre partier på høyresiden: Jordandalen skal forbli under israelsk kontroll, fordrevne palestinere har ingen rett til å returnere til der de kom fra, og Jerusalem er Israels udelte hovedstad.

Etter valget tirsdag 9. april forventes det en hestehandel hvor den dominerende alliansen må vinne støtte fra de mindre partiene. Om Bibi går videre til å ble den lengst sittende statsministeren i Israelsk historie (Bibi ligger kun bak «Landsfaderen» David Ben Gurion med tre måneder), om en ny general inntar posisjonen, eller om venstresiden gjør et mirakuløst comeback på valgdagen gjenstår å se.

Denne artikkelen gjengis på Transit magasin med tillatelse fra Levanten.no / Marcus Irgens. Levanten.no er et nettsted om politikk og samfunnsliv i Midtøsten,

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT