Indonesia er ett av de viktigste samarbeidslandene for Regjeringens klima- og skoginitiativ.  Avskoging av store områder, utslipp fra torvmyrer som dreneres og omgjøres til plantasjer, og store skog- og myrbranner har ført til svært høye klimautslipp fra Indonesia.

Verden: Et område på størrelse med Belgia forsvant

Men ifølge analysene som ble presentert i Washington i dag ser utviklingen ut til å være snudd, melder KLD. For første gang siden regnskogsamarbeidet med Indonesia startet skal Norge i år betale landet for reduserte klimagassutslipp fra avskoging i 2017. Dette skjer etter at landet har innført  en rekke strenge reformer for å ta vare på skogen.

Men om det er grunn til å glede seg over utviklingen i Indonesia, opplever resten av verdens uberørte regnskoger fortsatt høy avskoging. I fjor forsvant det 36.000 kvadratkilometer med tropisk urskog, et område på størrelse med Belgia, ifølge tallene fra Global Forest Watch.

– Dette er fortsatt katastrofale tall og utviklingen må snus. Urskogene i regnskogen er verdens lunger, verdens genbank, og verdens vanntårn. Når skogen blir borte, blir det mindre regn, færre arter og en varmere planet,sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

I år presenteres det for første gang en oversikt over tilstanden i verdens tropiske urskoger – ofte kalt primærskog. Dette er opprinnelig skog som ikke er berørt av menneskelig aktivitet og som er svært viktig for både klima og artsmangfold på kloden.

– Urskogene under voldsomt press

Satellittanalysene viser at også på verdensbasis gikk den tropiske avskogingen i 2018 ned sammenlignet med kriseårene 2016 og 2017. Det skjedde også i Brasil som er verdens største regnskogland.

Likevel konkluderer forskerne med at 2018 var det tredje verste året for verdens tropiske urskoger siden 2002, og i Brasil siden 2006. Avskogingen i tropene var svært høy i og 2016 og 2017 fordi naturfenomenet El Ninõ førte til ekstrem tørke med påfølgende skogbranner. De herjet både lengre og mer intenst enn vanlig.

Den nye analysen fra University of Maryland viser at de verste kriseårene er over for denne gang, men at urskogene fortsatt er under et voldsomt press til tross for ambisiøse løfter fra en rekke stater og selskaper. El Niño-effekten forventes dessuten å komme tilbake i 2019.

– Analysene gir alle et uavhengig innblikk i tilstanden for verdens skoger.  Nå haster det med at flere land og globalt næringsliv sammen gjør en større innsats for å redusere avskogingen, sier Ola Elvestuen.