Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Dette er verdens 10 mest glemte fluktkriser. De fleste i Afrika

Publisert kl 06, oppdatert kl 09.

Krisen i Kamerun topper Flyktninghjelpens liste over årets mest neglisjerte fluktkriser, som ble lansert i dag onsdag.

Konflikten i de engelskspråklige delene av Kamerun har drevet over en halv million mennesker på flukt. Hundrevis av landsbyer er blitt brent til grunne. Sykehus har blitt angrepet og helsepersonell lever i frykt for å bli bortført eller drept. Over 780 000 barn har falt ut av skolen. Tusenvis av mennesker som i øyeblikket gjemmer seg i bushen har ikke mottatt noen form for hjelp.

– Det virker som det internasjonale samfunnet sover i timen. Brutale drap, nedbrente landsbyer og massive fordrivelser er blitt møtt med øredøvende stillhet, sier Jan Egeland, generalsekretær for Flyktninghjelpen.

Likevel har dette resultert i minimalt med medieoppmerksomhet, lite støtte til nødhjelpsarbeidet, ingen solide forhandlingsforsøk og lite press på partene om å stanse angrepene på sivilbefolkningen.

– Den internasjonale handlingslammelsen må ta slutt. For hver dag krisen får fortsette, bygger bitterheten seg opp og regionen beveger seg stadig nærmere en full krig, sier Egeland.

Verdens ti mest neglisjert fluktkriser:

  1. Kamerun 
  2. DR Kongo
  3. Den sentralafrikanske republikk
  4. Burundi
  5. Ukraina
  6. Venezuela
  7. Mali
  8. Libya
  9. Etiopia
  10. Palestina

Kilde: Flyktninghjelpen, basert på tall fra utgangen av 2018

Kamerun skårer høyt på alle kriteriene

Den årlige listen over neglisjerte fluktkriser er basert på tre kriterier; mangel på medieoppmerksomhet, mangel på økonomisk støtte og mangel på politisk vilje. Kamerun skårer høyt på alle tre.

Landet følges tett av DR Kongo og Den sentralafrikanske republikk. Krisene i disse landene er også preget av mangel på oppmerksomhet som har bidratt til mangel på støtte til nødhjelpsarbeidet.

– Nødhjelp skal gis basert på behov og ikke være et resultat av et politisk spill. Likevel ser vi hver eneste dag at millioner av mennesker på flukt blir neglisjert fordi de har blitt rammet av «feil» krise, sier Egeland.

Cameroon Tiril 3
KAMERUN MEST GLEMTE FLUKTKRISE: Achu (55), Minette (38) og deres datter Fevour (2) har flyktet fra Manyu og søkt trygghet Buea, etter at deres hjemby ble brent ned. Foto: NRC / Tiril Skarstein

De fleste av landene på lista befinner seg på det afrikanske kontinentet. Flyktninghjelpen ber nå om økt oppmerksomhet rettet mot krisene på lista, slik at man kan forhindre millioner av menneskers lidelser.

– Denne deprimerende lista må være en oppvekker for oss alle. Bare ved å skape oppmerksomhet rundt disse krisene, lære om dem og sett dem på den politiske dagsordenen kan vi skape de nødvendige endringene, sier Egeland.

Mangel på medieoppmerksomhet

Afrika når ikke fram i norske medier, redaksjonene er selektive på hvilke kriser som dekkes av redaksjonene her hjemme. Maren Sæbø er frilansjournalist med Afrika som sitt spesialområde, hun er ikke overrasket:

— Nei, jeg er ikke overasket over at sju av ti landene er afrikanske. Vi overser disse landene fordi vi heller ikke har forsøkt å sette oss inn i hva som ligger bak disse krisene. Vi relaterer oss rett og slett ikke til dem, sier hun til Transit magasin.

Hva tenker du om denne typen lister? Er de nyttige for å gi situasjonene oppmerksomhet, eller er det bare fordummende med topp ti-lister?

— Listene har jo en funksjon, de skal rette fokus mot noe. Men alene hjelper det jo lite, og man kan ende opp med en masse «listesaker» og enda mindre kontekst, som igjen fører til lite interesse og oppmerksomhet. Mediene har to hovedutfordringer når vi dekker dette; den ene er alt det praktiske, dette er vanskelig og dyrt og i mange tilfeller får vi ikke tilgang, sier Sæbø til Transit.

IMG_9297
LANSERING: Panelsamtalen under dagens lansering; f.v ordstyrer Tiril Skarstein (Flyktninghjelpen), Leni Stenseth (Utenriksdepartementet), Maren Sæbø (frilansjournalist) og Jan Egeland (Flyktninghjelpen). Foto: Terje Karlsen

— Den andre utfordringen er selve narrativet, hvordan vi snakker om disse krisene. Her dominerer de humanitære organisasjonenes historie, som jo er viktig nok, men som tar bort kontekst og ofte gjør fortellingen «flat» for seere, lesere og lyttere. Kriser oppstår jo ikke bare, de har en eller flere årsaker, de har en historie, og de har aktører med motiver. Alt dette må vi fortelle om, men det kreve selvsagt litt. Så det er ikke lister i seg selv som er problemet, men at vi ikke har noe annet fokus på dette.

Sæbø mener vi må løfte fram at journalistikk koster:

— Det handler om penger; det ér dyrt å sende journalister ut i konflikt- og kriseområder. Dette handler derfor også om mediaøkonomi. Og for meg personlig som frilanser handler det om økonomisk risiko.

Maren Sæbø gir samtidig et stikk til norske organisasjoner:

— NGO’er tilbyr masse gratis materiale som konkurrerer med oss frilansjournalister. Gratisstoff fra organisasjonene er såklart billigere for redaksjonene, sier Sæbø.

Ett europeisk land på listen

Etter seks år fortsetter den væpnede konflikten i Ukraina – midt i Europa – uten noen reell løsning i sikte for de over 5,2 millioner menneskene som er rammet. Rundt 800.000 mennesker er på flukt internt i landet, ifølge Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC).

Transit magasins journalist John Færseth befinner seg for tida i nettopp Ukraina.

— Veldig mange har forlatt krigssonen i Donbass. Jeg har selv vært ved fronten, og sett hvor vanskelig det er å leve på begge sider. Infrastruktur er ødelagt, og man må leve med lyden av eksplosjoner som er spesielt traumatiserende for barna, der det er svært vanskelig å leve uansett hvilken side av fronten man befinner seg på. Mens mange har dratt vestover til andre deler av Ukraina, har andre dratt til Russland. Inntrykket mitt er at det for mange avhenger mindre av politikk enn av hvor man har mest familie og tilknytning.

Map Ukraine
Et kart over Ukraina, slik landet så ut før krigen, malt på en mur ved grensekryssingen Maiorsk i Donetsk. Foto: NRC

Hvorfor glemmer vi Ukraina, et stort land midt i Europa, når det handler om mennesker som er på flukt fra krig og konflikt?

— Til en viss grad henger det nok sammen med det som kalles «Ukraine fatigue»; Etter fem år er mange i vest lei av Ukraina, interessen har flyttet seg til andre konflikter. Den manglende oppmerksomheten henger nok også sammen med at flertallet av ukrainske flyktninger eller «displaced persons», altså flyktninger i sitt eget land, slik at det ikke påvirker oss i noen særlig grad. I tillegg kan det være vanskelig å skille skarpt mellom flyktninger og andre ukrainere som drar til Polen og andre land for å jobbe.

— Selv om situasjonen både for dem som fortsatt befinner seg i krigssonen i Øst-Ukraina på begge sider av fronten og for dem som har dratt derfra kan være vanskelig, er det ikke direkte sammenlignbart med for eksempel Syria. I tillegg er det kanskje lettere å legge merke til folk fra Afrika eller Midtøsten enn ukrainere, som ser ut som andre europeere, sier Færseth, som understreker at dette er egne spekulasjoner, og at han selv ikke er ekspert på flyktningproblematikken spesielt.

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT