Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Blir hun ny EU-sjef?

Torsdag kveld kan EU-landenes ledere avgjøre om Margrethe Vestager blir nominert til ny president for Europakommisjonen. Etter at presidenten i EUs råd, Donald Tusk, har besøkt og konsultert statslederne i  EUs medlemsland, hviskes det i korridorene at Margrethe Vestager ligger best an til å bli den første kvinnelige leder av EU. Vil det gjøre en forskjell?

Ny tid

Det er tre ting som gjør Margrethe Vestager til favorittkandidaten for å lede EU-samarbeidets politiske maskineri, Europakommisjonen. Hun er trygg, modig og kvinne. Det siste er nok minst viktig.

Siden EUs oppstartet har alle presidentene av Kommisjonen vært middelaldrende menn fra latinske land, med unntaket av britiske Ray Jenkins i 1970-årene. Det har satt sitt preg i Brussels korridorer. Så lenge EU ble sett på som et bortgjemt byråkrati i Brussel betød verken kjønn og utstråling lite. Det fantes ikke behov for å kommunisere med offentligheten. I dag, med EUs betydningsfulle rolle på alle samfunnsområder, må det tenkes nytt.

Dagens president, Jean-Claude Juncker, ble valgt fordi han var den konservative partifamiliens eldste leder. Han har gjort en god jobb for byråkratiet og de politiske prosessene, men har vært totalt fraværende ute i debatter og på samfunnets politiske arenaer. Slik kan vi ikke ha det lenger.

Trygg

Margrethe Vestager derimot, har over de siste fem årene vist at det går an å beherske Brussels politiske maskineri og samtidig delta i store og små politiske debatter.

Enten hun har blitt grillet av amerikanske journalister eller møtt lokale folkevalgte, viser den tidligere danske visestatsministeren seg som trygg, med gjennomtenkt og solid argumentasjon.  Å si at hun fremstår som varm kan virke macho på mange, men det må gå an å si at hennes trygge blikk vitner om utstråling med personlig varme. Langt viktigere er hennes evner til å snakke i hele setninger og behersker engelsk uttale med et bredt og avansert ordforråd.

GAFA-bøddel

Hennes politiske mot har best kommet frem når hun har gått løs på amerikanske teknologigiganter som Google, Apple, Facebook og Amazon, de såkalte Gafa-selskapene. Mens hennes forgjenger stadig gikk tilbake i dialog med Googles advokatkorps, skar Vestager igjennom og tok tyren ved hornene. Først bøtela hun Google med over fire milliarder euro for å ha påtvunget teknologileverandører å forhåndsinnstalere Googles egne operasjonssystemer. Så bøtela hun Apple med 13 milliarder euro for å ha unndratt skatt i land de selger varer. I dag er listen mye lengre.

Ikke noe sted i verden har de amerikanske teknologigiganters avanserte og utspekulerte forretningsmodeller blitt møtt med sviende bøter.

At Vestager vendte tommelen ned for sammenslåingen av Alstom og Siemens til noe som kunne blitt et globalt slagkraftig industriselskap, kan ha kostet henne jobben. Regjeringene i Paris og Berlin ble rasende over at hun ikke tillot fusjonen de mente måtte til for å konkurrere med amerikanske og kinesiske selskaper.

Avgjørelsen viste i hvilken grad Vestager har mot og styrke til å stå i mot både politisk press fra toneangivende medlemsland og mektige industrielle lobbyister.

Ikke kvinne

Margrethe Vestagers politiske fotavtrykk i Brussel og verden over har lite med at hun er kvinne. Det er hennes politisk mot, sans for rettferdighet og tilgjengelighet som gjør henne til EUs ubestridte lederkandidat. Hun kan bidra til å modernisere EU, styrke dets omdømme og rolle i samfunnet. Derfor vil hun kunne gjøre en forskjell.

Leder-karussel

Stillingen som president i Europakommisjonen er bare én av flere toppstillinger som skal besettes. Postene som leder for Det europeiske råd, Den europeiske sentralbanken, president i Europaparlamentet og EUs utenrikspolitiske talsperson, skal også utnevnes.

Franskmannen Michel Barnier, fremstår som en samlende og effektiv leder etter brexit-forhandlingene og er en av de fremste kandidatene til å ta over etter Donald Tusk som Presidenten i Det europeiske råd.

Finske Erkki Liikanen, i dag finsk sentralbanksjef, ble nylig fremmet av The Economist som beste kandidat til å ta over sjefsjobben i Den europeiske sentralbanken, ECB, som etterfølger av den mektige Mario Draghi. Bulgarske Kristalina Georgieva, i dag topp-leder av Verdensbanken, er også en seriøs kandidat. Men da hun forlot kommissærjobben i Brussel til fordel for Washington DC, mistet hun respekt hos mange.

Stillingen som EUs utenrikspolitiske talsperson kan gå til nederlenderen Frans Timmermans, som også er de europeiske sosialistpartienes kandidat til president i Kommisjonen. Timmermans viste seg som en solid debattant under siste valg på Europaparlamentet, og har stått på barrikadene som forsvarer av EUs grunnleggende verdier overfor Polen og Ungarn som har brutt demokratiets spilleregler overfor rettsvesenet og media.

Da gjenstår presidenten i Europaparlamentet, hvor det vil være vanskelig å komme unna den tyske konservative politikeren Manfred Weber. Angela Merkel har vist tilmålt loyalitet overfor den tyske kandidaten, vel vitende om at han mangler politisk erfaring og nyter nærmest null støtte i andre land. Presidenten i Europaparlamentet må være på plass allerede den 2. juli når det nyvalgte parlamentet trer sammen.

Europaparlamentet avgjør

Når EUs toppledere legger frem sine kandidater er det i følge EUs grunnlovstraktat Europaparlamentet som skal godkjenne og til slutt vedta utnevnelsen. Den oppgaven tar Europaparlamentet alvorlig ved å grille kandidaten i offentlige høringer.

Når Kommisjonens president er fastlagt, utnevnes resten av kommissærene av hvert medlemsland. Disse vil også bli gjenstand for høringer i Europaparlamentet. Den 1. november skal alle være på plass.

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT