(OSLO / TransitMag) Amazonas-regnskogen i Brasil har i år ikke bare stått i flammer. Jordbruk, gruvevirksomhet og hogst bidrar også til mer og mer ødeleggelse av et av klodens viktigste våpen mot klimaendringer. Nå har urfolksledere kommet til Norge for å fortelle om livet på frontlinjene.
– Brasils nye økonomiske modell utrydder menneskegrupper og natur. Og den støttes av europeiske investeringer, sier Dinaman Tuxá til Transit magasin.
– Handel skaper et marked for brasilianske jordbruksprodukter, men også gruvevirksomhet og oljenæring.
Dinaman medlem av urfolksgruppen Tuxá fra Brasils østkyst, og er advokat, doktorgradskandidat og har en master i bærekraftig utvikling. Hen er også en av de åtte urfolksledere som søndag ankom Oslo og i går hadde møter med politikere – blant annet Klima- og miljøminister Ola Elvestuen – og næringslivsrepresentanter på Stortinget og Klima- og miljødepartementet. Sammen representerer de 305 forskjellige brasilianske urfolksgrupper.
Drept, truet og fordrevet
Særlig er de opptatt av å få frem redselen for at den nye frihandelsavtalen mellom EU – inkludert Norge – og Mercosur – hvor Brasil er medlem – kan skape et marked for miljøskadelig næringsvirksomhet og bidra til å forverre hverdagen for Brasils urfolk. Mange av disse, forteller Dinamo, lever allerede med vold, trusler og usikkerhet.
!– Jordbrukere leier inn bevæpnede private sikkerhetsfirma – militser. Militsene fordriver urfolkssamfunn fra landområder som de hevder er deres eller som de vil ha. Og de dreper lederne som leder urfolkssamfunnene, sier han.
– Vi bor på områder som vi ikke formelt har blitt tildelt av myndighetene. Og vi har også tatt tilbake noen steder fra jordbrukerne. Så nå lever vi med konstante trusler.
Det siste året har situasjonen også blitt betraktelig forverret. Siden han ble valgt som president har høyrepopulistiske Jair Bolsonaro svekket landets miljølover og håndhevingen av disse, skriver Human Rights Watch i en rapport fra september. Denne forteller også at konflikter over landområder allerede har krevd mer enn 300 liv de siste ti årene.
– Problemet med militsene har blitt mye verre siden valget av Bolsonaro. Våpenlovgivningen har blitt mindre streng. Nå er det lov for landeiere å bære våpen på hele eiendommen sin, og de kan også gi våpentillatelse til tredjepersoner. Så på en måte har han legalisert disse militsene, sier Dinaman.
I tillegg blir urfolkene også utsatt for andre menneskerettighetsbrudd og overgrep. Elizeu Guarani Kaiowá kommer fra den den vestlige staten Mato Grosso do Sul, et område med noen av de verste leveforholdene for urfolk. Her er det ikke mer skog igjen. Han har selv blitt truet og angrepet, og han kan ikke lenger vende tilbake til familien sin.
– Vi er en av de største urfolksgruppene i Brasil, men vi har blitt fordrevet til et ekstremt lite område. Det er ikke plass til folk, sier han.
– Fordi vi ikke blir tildelt områder har vi heller ikke tilgang til offentlige tjenester. Vi mangler matsikkerhet, og vi lever med sult og i frykt. I tillegg truer Bolsonaro med å ta fra oss områdene vi allerede har fått. Den trusselen har vi ikke opplevd tidligere.
– Hele klodens velferd
Elizeu forteller at jordbrukere også flyr over urfolksområder og sprayer dem med giftige sprøytemidler. Disse fører blant annet til spontanaborter. Sprøytemidlene forgifter også jorda og vannet og ødelegger miljøet.
– Sprøytemiddelbruken er veldig, veldig intens i staten jeg kommer fra. De sprayer landsbyene i et forsøk på å fordrive de som bor der, sier han.
– Det er derfor kampanjen vår heter «Indigenous blood: Not a single drop more». De bruker sprøytemidler, de angriper i grupper og med bevæpnede militser. Soyaen gror i jord med vårt blod i seg. Og denne soyaen kjøpes av Europa.
Kampanjen har ikke bare tatt Dinaman, Elizeu og resten av delegasjonen til Oslo. De har allerede besøkt Tyskland og Vatikanet i Roma, hvor Den katolske kirke har gjennomført Amazonas-synoden – en omfattende konferanse mot avskoging og i støtte med urfolk i Amazonas-regnskogen.
Avskogingen av Amazonas har fått mer oppmerksomhet de siste årene i takt med at klimaengasjementet har vokst. Regnskogen er ikke viktig kun for plantene, dyrene og menneskene som bor i den, men er kritisk for å stabilisere klimaet og hindre global oppvarming. Trærne absorberer klimagasser, og når disse hogges ned eller brennes fjernes ikke bare denne mekanismen – klimagassene frigjøres også tilbake i atmosfæren.
Sammenligner man tropiske skoger med land, er utslippene fra skogene verdens tredje største kilde til klimagassutslipp – etter Kina og USA, men før EU, ifølge World Resources Institute. De skriver også at hvis ikke avskogingen stanses vil det være umulig å hindre at den globale oppvarmingen ikke overstiger målene i Paris-avtalen.
– Dette er viktig i kampen mot klimaforandringer. Vi er ikke bare opptatt av å holde oss selv og våre kulturer i live, vi bidrar til hele klodens velferd, sier Dinaman.
Ubrukte muligheter
At kampanjen har brakt urfolksdelegasjonen til Norge er heller ikke tilfeldig. Ifølge Regnskogfondet er Norge et viktig land for Brasil, både på grunn av norske næringslivsinvesteringer fra selskap som Equinor og milliardstøtten for å hindre avskoging gjennom REDD+ programmet og Amazonasfondet. I august ble imidlertid REDD-utbetalingene til Brasil fryst fordi Brasil brøt vilkårene for forvaltning av pengene.
– Norge har hatt verst tenkelig timing i august. Først ble det kjent at Norge stopper penger for bevaring av regnskog, så ble hele verdens oppmerksomhet rettet mot brannene i Amazonas, også – noen dager etter – kom det fram at avtalen med Mercosur var ferdigforhandlet, sier leder i Regnskogfondet Øyvind Eggen til Transit.
– Regjeringen har sviktet ved at den har gitt Bolsonaro akkurat den fortellingen han ønsket – at utenlandske myndigheter skal ligge unna regnskog og bidra i økonomisk utvikling.
Eggen er imidlertid positiv til at utbetalingene ble stoppet, men han mener Norge må gjøre mer for å legge økonomisk press på Brasil og hindre at utviklingen fortsetter i feil vei.
– Jeg tror ikke regjeringen er villig til å ta de to viktigste grepene. Det ene er å stanse Mercosur-avtalen, det andre er å styre Equinor, som norske myndigheter faktisk eier. For man kunne jo drevet litt eierstyring og fått Equinor på banen. Men det gjør man ikke. Og da sitter Norge igjen med disse regnskogspengene, og det er ikke nok her.
Foreløpig har Norge imidlertid ingen planer for å bruke konkrete midler for å legge press på brasilianske myndigheter.
– Det er ingen enighet innenfor Amazonasfondet og dermed heller ingen mekanismer. Men Norge fortsetter å gi støtte til urfolksorganisasjoner og urfolksarbeid direkte via ambassaden, sier Klima- og miljøminister Ola Elvestuen til Transit etter møtet med urfolksdelegasjonen.
Men Elvestuen er forsiktig med å kommentere om situasjonen vil ha konkrete effekter for Mercosur-avtalen.
– Vi må nesten se på hvordan vi skal behandle den videre. Det er ikke tatt noen beslutninger i regjeringen om når dette skal legges fram for Stortinget, sier han.
Når det gjelder å sikre at norske bedrifter ikke bidrar til avskogingen nevner heller ikke Klima- og miljøministeren nye tiltak eller ordninger.
– Jeg forventer at norske bedrifter opptrer ansvarlig i Brasil, som ellers, sier han.
Øyvind Eggen i Regnskogfondet er kritisk til det han mener er en manglende forståelse i regjeringen for hvor mye situasjonen har forandre seg i løpet av det siste året.
– Når politikken har så fullstendig snudd så er det skandaløst at vi fortsetter med «business as usual», sier han.
– Hadde Norge gått tungt inn på et område så kunne man fått til noe. Men da må det være et samlet engasjement som jeg nå egentlig ikke ser.
Han legger til;
– Jeg vet ikke om de forstår hvor mye som står på spill.
