Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Barna i DR Kongo betaler prisen for Teslaen din

KRONIKK: Mobilene og elbilene våre har en menneskelig kostnad. Nå starter rettssaken mot Apple, Tesla og Google.

Det føres i disse dager et søksmål mot en rekke store teknologiselskaper, blant dem Apple, Tesla, Google og Microsoft. Søksmålet foregår i Washington DC og gjennomføres på vegne av 14 barn og foreldre fra den Demokratiske Republikken Kongo (DRC). Selskapene anklages for å bevisst ha bidratt til alvorlige menneskerettighetsbrudd og barnearbeid i utvinningen av kobolt, et mineral nødvendig for opplading av litium-ion-batterier.

Kobolt er helt sentralt i smarttelefonene, elbilene og laptopene selskapene produserer. Ingen kobolt, ingen batterier. Ingen produkter, ingen avkastning.

DRC har lenge lidd under vestlige styresmakters innblanding. Til tross for at republikken ble selvstendig i 1960, har korrupsjon, skjeve maktforhold og utnytting holdt et stødig grep over landet siden den tid. Da den moderne teknologi-eksplosjonen kom, førte den med seg et drastisk voksende behov for mineraler. DRC har svært rike minerallagre. Omtrent to tredjedeler av den globale tilførselen av kobolt kommer fra DRC.

Den stadig økende etterspørselen etter billig, oppladbar teknologi gjør at behovet for kobolt øker stadig raskere. Dagens «grønne» elbil- og elsparkesykkel-kappløp gjør ikke situasjonen bedre.

Koboltlunger som driver for teknologioptimismen

Koboltutvinning i DRC har lenge vært forbundet med alvorlige menneskerettighetsbrudd, dødsfall og barnearbeid. FN anslår at omtrent 80 gruvearbeidere mister livet årlig i DRC. Det virkelige tallet er antageligvis langt høyere. Mange kropper begraves i gruvene og blir aldri funnet. På toppen av det hele er kobolt et alvorlig helseskadelig mineral, som forårsaker kritiske og permanente respirasjonsproblemer – «koboltlunge». Barna som overlever arbeidet i gruvene blir ofte sittende igjen med varige men. Verken ofrene eller familiene deres blir noensinne kompensert.

Barn sorterer og knuser koboltmalm i Kasulo Kolwezi i DR Kongo. Foto: Amnesty International

Lange, obskure produksjonskjeder gjør det nesten umulig å spore hvor selskapene utvinner mineralene de bruker i produktene sine. Mange gjemmer seg under svulstige «programmer» som fordømmer bruken av tvunget arbeid og barnearbeid. Apple gir for eksempel midler til The Fond for Global Human Rights, som jobber i DRC. Dette fungerer kun som skalkeskjul så lenge de unnlater å endre praksis.

For at varslingssystemet som finnes i dag skal fungere, gjør Apple seg avhengig av at en befolkning preget av analfabetisme og alvorlig fattigdom, uten tilgang til internett og smarttelefoner, og med liten reell makt i møte med gigantene, finner ut av hvordan varslingssystemene deres fungerer og klager inn arbeidsforholdene.

Sleng en uregulert industri og et voldelig regime som bruker sterke virkemidler mot varslere oppå toppen av det hele, så har du et dekkende bilde av dagens kobolt-synkemyr.

Søksmålets betydning

Nettopp derfor er dette søksmålet spesielt. Aldri har disse selskapene blitt ansvarliggjort på juridisk nivå før. Det er første gang noen av dem tas til retten. Søksmålet er en milepæl, fordi det gir en stemme til ofrene som rammes av selskapenes uregulerte profittjag. Mennesker som alt for lenge har lidd under det faktum at det har vært selskapene selv som har sittet på definisjonsmakten.

Nå tar de makta tilbake. Ikke minst er søksmålet i seg selv er et symptom på et system ute av kontroll. Et økonomisk system som frarøver barn og andre folkegrupper frihet til fordel for økonomisk vekst og materiell velstand for de få. Dersom søksmålet vinner frem, vil det være et viktig steg på veien mot strengere reguleringskrav og lovfesting av rettigheter, et ansvarlig næringsliv – i alle ledd av produksjonen.

I søksmålet slås det fast at Apple, Dell, Microsoft og Google sitter med både autoritet og ressurser til å overvåke og regulere egne forsyningskjeder av kobolt. Det er rett og slett snakk om prioriteringer.

Les også: Norske ingeniører ut om uverdige arbeidsforhold i gruver

Ikke akkurat grønn vekst

Økt ressursutvinning til «klimareddende» teknologi vil øke presset på overforbruk, som igjen vil øke presset på mennesker og miljø. Når vi snakker teknologioptimismens språk, fremstår det ofte som at den nye, grønne teknologien er kostnadsfri. Om hele den norske private bilparken skal elektrifiseres, tilsvarer dette 41 270 tonn kobolt. Dette vil ha enorme menneskelige og miljømessige kostnader.

Teknologien er en viktig del av det grønne skiftet, men et ensidig fokus på teknologiutvinning vil aldri være nok. Miljøkrisa er, først og fremst, et forbruks- og systemproblem som manifesterer seg i brudd på menneskerettigheter og lite bærekraftig naturforvaltning.

Søksmålet viser at det er på høy tid at det økonomiske systemet vi lever under, settes på dagsorden. Økonomi er politikk. Å ikke regulere er også et politisk valg. Søksmålet viser hvor galt det kan gå når vi legger ansvaret for det grønne skiftet over på privat sektor og belager oss på at teknologien skal redde oss. I et fritt, uregulert marked vil profitt alltid komme først, koste hva det koste vil for mennesker og natur.

Denne kronikken er skrevet av leder i Spire, Hege Skarrud, og kampanjeleder i Spire, Hanna Vandeskog. Kronikken stod først på trykk i Klassekampen, 16. januar 2020.

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT