(TANZANIA) Fattigdom, tradisjoner, religion og patriarkalske samfunnsforhold gjør at det er vanskelig å få slutt på barneekteskap og tenåringsgraviditeter i Tanzania og flere andre afrikanske land. Men det gjøres framskritt.
Krigen mot barneekteskap er fremdeles en formidabel oppgave. Det skyldes at praksisen aksepteres av religiøse lover i flere land, og av sedvane.
Ifølge en Unicef-rapport fra juni 2019 blir hvert år 12 millioner jenter i verden gift før de er fylt 18 år, og i utviklingsland blir en av ni jenter gift før de er fylt 15 år. I verden i dag finnes det 650 millioner jenter og kvinner som var gift før de hadde fylt 18 år.
Innen 2050 vil antall jenter som blir gift som barn fordobles, og Afrika vil bli den regionen i verden med høyest antall barnebruder. Ifølge en Unicef-rapport fra 2018 topper Niger listen over de ti landene med flest barneekteskap i Afrika, fulgt av Den Sentral-Afrikanske Republikk (CAR), Tsjad, Burkina Faso, Mali, Guinea, Nigeria, Sierra Leone, Den Demokratiske Republikken Kongo (DRC) og Mauritania.
Dette er et foruroligende fenomen som truer liv og helse, og som også begrenser framtidsutsiktene til disse unge afrikanske kvinnene, og som har skrekkelige menneskelige og utviklingsmessige konsekvenser.
I Tanzania er situasjonen omtrent på samme nivå. FN anslår at tre av ti jenter i Tanzania blir gift før de fyller 18. Det totale omfanget av barneekteskap i Tanzania er uvisst, ettersom ikke alle inngåtte ekteskap blir registrert. Men man antar at tallet er høyt siden barneekteskap inngås oftere i landdistriktene enn i byene, og det er i distriktene det er mest manglende registrering.
Ifølge nasjonale helsestatistikker er andelen på 37 prosent. Det er i regionene Shinyanga (59%), Tabora (58%), Mara (55%) og Dodoma (51%), at barneekteskap er mest vanlig.
Tenåringsgraviditetenes innvirkning på barneekteskap i Tanzania
Tenåringsgraviditeter er av pandemisk omfang på landsbygda i Tanzania, og mange jenter blir tvunget inn i barneekteskap fordi de er gravide. Noen blir tvunget til å gifte seg med mennene som gjorde dem gravide. Foreldre er også redde for at døtrene vil bli gravide og bringe skam over familien, og derfor sørger de for at de blir giftet bort som barn for å beskytte familiens ære.
Jenter blir sett på som kone- og mødreemner, og blir derfor ikke sett på som verdige til å bli satset på siden de uansett til slutt kommer til å bli medlemmer av ektemannens klan.
Barneekteskap skjer oftere med jenter med minst skolegang, som er fattige eller bor på landsbygda. I Tanzania totalt sett blir 23 prosent av kvinnene gravide i alderen 15 til 19 år. Kvinner med null skolegang blir i gjennomsnitt gift i en alder av 17,7 år, mens kvinner med videregående eller høyere utdanning i snitt blir gift når de er 23,1 år.
Driverne for barneekteskap i Tanzania
De viktigste driverne for barneekteskap i Tanzania er mangefasetterte og varierer med regioner og etnisitet. Jenter rammes av fattigdom, og det skjer på tvers av alle regioner.
De fattige strever med å få råd til skolegang for barna, og å ta seg av dem. På det viset blir bortgifting av jenter en måte å “beskytte” dem på. Dessuten blir brudepris sett på som en måte å bekjempe fattigdommen på. Barnebruder blir en løsning for å øke familiens sårt tiltrengte inntekt, og betales ofte i form av kveg eller kontanter.
Spesifikke sosiokulturelle normer og praksis fører også til barneekteskap. I noen regioner, som Makonde, Yao, Makua i Lindi, Mtwara, Zaramos i Dar es Salaam og Pwani, er tradisjonsdanser og overgangsriter utbredt. Disse normene introduserer jenter for det voksne kvinnelivet, og “øver” dem i seksuelle og ekteskapelige forhold.
Kjønnslemlestelse blir praktisert i regionene Tindinga, Hadzabe, Manyara, Gogo og Sandawe i Dodoma, Kuri i Mara, og Maasai i Arusha-regionen. Omskjæringen markerer overgangen til voksen kvinne. I Tanzania blir ifølge helsemyndighetene 14,6 % av jentene omskjært (tall fra 2010).
Myndighetenes tiltak, og utfordringer man støter på
Visepresidenten i Tanzania, Samia Hassan Suluhu, har uttrykt bekymring over økningen av barneekteskap med 59 % i Shinyanga-provinsen, der også tidlige graviditeter viste en økning med 34 %.
Under en kampanje for mødrehelse oppfordret hun ledere i regjeringen til å arrestere mistenkte (menn som har gjort jenter gravide, red. anm.) og bringe dem for retten, men dessverre har de fleste sakene ikke ført fram siden ofrenes familier ikke har villet samarbeide. Familiene har tendert til å inngå kompromisser med mistenkte personer utenfor rettssalene, eller de har unnlatt å møte opp. I ett tilfelle ble en jente advart mot å oppgi navnet til en mistenkt.
Ifølge avisen Nipashe i Tanzania har en myndighetsperson i Shinyanga-provinsen, Nyabaganga Taraba, lagt ned forbud mot at ledende personer i landsbyene hjelper til med å holde barnebryllup.
Taraba skal også ha vært bekymret over at landsbyledere og tradisjonelle ledere tar i mot bestikkelser for å la barneekteskap skje, og/eller for å ødelegge beviser til retten. Bruk av lokalpoliti har blitt forsøkt for å gripe inn i og stanse slike ekteskapsinngåelser, men ekteskapstilretteleggere har omgått dette ved å kamuflere barneekteskap som et voksent giftermål. Dette gjør situasjonen kompleks for myndighetene på grunn av samfunnsskillene, mangelen på kunnskap og tradisjonshensyn.
Tanzania har ratifisert flere internasjonale avtaler som skal sikre rettighetene til unge jenter. Det innbefatter Konvensjonen for barnerettigheter, Konvensjonen for eliminering av alle former for diskriminering av kvinner, Protokoll til det afrikanske charter for menneskerettigheter og folkerettigheter som gjelder kvinnerettigheter i Afrika (Maputo-protokollen), og Universell deklarasjon av menneskerettigheter der barneekteskap strider mot artikkel 12 i de universelle menneskerettighetene.
Kjønnsdiskriminering som faktor ved barneekteskap
Kjønnsdiskriminering i hjemmet, i institusjoner, og til og med i jussen, er et alvorlig problem. Kjønnsdiskriminering reduserer jenters og kvinners mulighet til å bestemme selv i spørsmål rundt utdanning og helse, men også om hvem hun skal gifte seg med.
I Tanzania har gifte kvinner mindre råderett over sitt eget liv enn det gifte menn har.
Ifølge UNFPA deltar bare tre av fem kvinner i beslutningstaking som gjelder egen helse. I Mara-regionen deltar 8 % av kvinnene i forhold som gjelder husholdningen, mens andelen er høyest i Kilimanjaro-regionen, med sine 64 % (2010).
Tidlig giftermål er en helserisiko for unge jenter
Barneekteskap har konsekvenser for utviklingen til unge jenter, og barn nektes sine menneskerettigheter. Blant de umiddelbare konsekvensene er økt spebarnsdødelighet og økt dødelighet i barsel.
I tillegg kommer økt risiko for seksuelt overførbare sykdommer som HIV/AIDS, kjønnsbasert vold, psykisk voldsutøvelse og trusler om utestengelse. Videre rammes barnebruder av isolasjon og traumer, ettersom jentene ikke er klare for å håndtere voksenlivet og nye familieforhold.
Voldtekt i ekteskapet er ikke kriminalisert i Tanzania, men det eksisterer en erklæring som sier at “ekteskap skal kun inngås frivillig mellom frie parter”. Mange unge jenter risikerer voldtekt og overgrep i sine ekteskap.
Bruken av prevensjonsmidler
Bruken av prevensjonsmidler er lav og det udekkede behovet er størst blant tidlig gifte jenter.
Ifølge UNFPA er det i Tanzania bare 12 % av de gifte kvinnene mellom 15 og 19 år som bruker moderne prevensjonsmidler, sammenlignet med 24 % for kvinner i aldersgruppen 20 til 24.
Jenters rett til utdannelse blir brutt
Utdannelse er et av tiltakene som ser ut til å redusere sannsynligheten for at jenter gifter seg før de fyller 18 år. Jenter som bare har grunnskole har dobbelt så stor risiko for gifte seg eller inngå i et forhold, enn de som tar videregående eller høyere utdanning. De som ikke har skolegang har tre ganger så stor risiko for giftermål eller inngåelse av et forhold enn de som har videregående eller høyere utdannelse.
UNFPA anslår at 61 % av kvinnene uten skolegang mellom 20 og 24 år (hele landet) var gift da de fylte 18. Blant de med grunnskole var 39 % gift, mens bare 5 % var gift blant de med videregående utdanning eller høyere.
Disse forholdene vil fortsette å eskalere dersom det ikke blir lagt mer vekt på utdannelse for jenter. I det lange løp betyr et lavere utdanningsnivå en redusert mulighet for unge jenter til å skaffe seg meningsfylte jobber og engasjement i inntektsbringende aktiviteter som er avgjørende for en husholdnings mulighet til å klare seg.
I Tanzania er den gjennomsnittlige alderen på en elev i grunnskolen mellom 6 og 13 år. For videregående er den mellom 14 og 17, og for universitet fra 18 til 20 år.
Forbud for gravide jenter og unge mødre i offentlig skole
De tanzanianske myndighetene har gjort et godt arbeid med å utvikle utdanningssektoren. Det har de gjort ved å øke antall barneskoler, øke budsjettene og tilby gratis barneskoleutdannelse opptil 15 års alder. Men fortsatt ligger man langt bak når det gjelder spørsmål om likhet innen utdanning.
Dette har ført til fordømmelser fra aktivister, og til og med Verdensbanken har truet med å stanse långivning i utdanningssektoren.
Jenter må gjennomgå graviditetstester i offentlige barneskoler og videregående skoler, og gravide jenter blir utvist. Det skjer selv om det ikke finnes juridisk dekning for det.
30 år i fengsel for å gjøre en elev eller student gravid
I Tanzania er det ingen nåde å få fra myndighetenes side, for en som vil gifte seg med en skoleelev, eller som gjør henne gravid. Nasjonalforsamlingen har gitt sin støtte til en lov (LMA, no. 2 / 2016) som kan ilegge 30 års fengselsstraff for en som vil gifte seg med, eller gjør gravid, en elev eller student i barneskole eller på videregående skole.
En person som legger til rette for overtalelse, eller som deltar aktivt med å få giftet bort en elev i barneskole eller videregående skole, risikerer fem år i fengsel eller en bot på 5 millioner TZS.
Rettssystemet i Tanzania praktiserer en lov som forbyr barneekteskap
Tanzanias ekteskapslov fra 1971 har 15 år som minstealder for jenter som har tillatelse til å gifte seg fra foreldrene, og for gutter er alderen 18 år. 14 år gamle jenter får lov å gifte seg når retten er overbevist om at det foreligger spesielle, men dog ikke spesifiserte, omstendigheter. I oktober 2019 avga en tanzaniansk appelldomstol en “ukonstitusjonell” erklæring, og befalte myndighetene å heve minstealderen for ekteskap til 18 år innen ett år.
Dette kom i stand etter et initiativ av en kampanjegruppe ved navn “Msichana Initiative”. De tanzanianske myndighetene er juridisk forpliktet til å kriminalisere barneekteskap og gjøre en slutt på all urett og skade som er påført jenter. Å ha en sterk lov som angir en standard minstealder for ekteskap for både gutter og jenter, er i alle fall et godt sted å begynne.
Det vil likevel være nødvendig med følsomhet overfor lokalsamfunnene når lovene skal iverksettes, siden noe av praksisen som rår er knyttet opp til religiøse forhold.
Nødvendige initiativ for å stanse barneekteskap i Tanzania
Tanzania må legge vekt på at menneskene i lokalsamfunnene får skolering i det skadelige ved barneekteskap. Det må gis hjelp til å lære at barneekteskap ikke er løsningen på fattigdomsproblemet, og jenter må gis mulighet og makt til å forstå hva som er riktig for dem.
Videre må utdanningen styrkes og læremiljøene for jenter både på landsbygda og i byene må styrkes.
Myndighetene og andre maktorganer må harmonisere lover som er i konflikt med hverandre, knyttet til religion og tradisjon. Endelig må unge gutter og jenter få seksualundervisning og kunnskap om reproduktiv helse.
Denne teksten er skrevet av Moses R. Mongo, fast frilanser for Transit magasin i Tanzania. Artikkelen er oversatt fra engelsk til norsk av Kjetil F. Aasmundsson.
