
Massedød i verdens flyktningleirer grunnet koronaviruset er blant scenarioene Jan Egeland i Flyktninghjelpen advarer mot. Nå rammer både karanteneregler og stengte grenser også hjelpeorganisasjonene.
– Vi har fulgt greske myndigheters råd og avsluttet alle aktivitetene der vi er, sier kommunikasjons- og innsamlingsansvarlig i Dråpen i Havet Sidsel E. Aas til Transit magasin.
– Vi har feltarbeidere fra hele verden som fredag ble anmodet om å reise hjem til sine respektive hjemland, mens vi også har stanset reisene til de frivillige som var på vei.
Dråpen i Havet hjelper flyktninger som reiser til Hellas over Middelhavet, og er blant hjelpeorganisasjonene som jobber internasjonalt som er rammet av strenge reiseforbud og krav om karantene. 27 frivillige har reist hjem som følge av korona. Dette skjer mens flyktningene de bistår er blant de som kan bli hardest rammet av epidemien.
Mandag ba Generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland om at solidariteten som vises i koronakrisen også må nå denne gruppen utenfor våre egne landegrenser. Han nevner Hellas, Afghanistan, Iran og Syria som eksempler på land med et høyt antall flyktninger som allerede lever under ekstremt vanskelige forhold.
Ingen karantene-muligheter
«Koronaviruset diskriminerer ingen, og det burde heller ikke verdenssamfunnet gjøre når det gjelder å hjelpe de som er mest utsatt for å bli smittet av sykdommen. Vi må stå på og levere, og ikke snu ryggen til folk som lever i disse landene og som trenger enorm støtte gjennom denne usedvanlig krevende perioden», sier Egeland.
Dette budskapet stiller også Sidsel E. Aas fra Dråpen i Havet seg bak.
– Europa må ikke glemme denne krisen. Vi skjønner at vi er i en unntakstilstand og at ting er vanskelig for oss her i Norge, men situasjonen der nede er helt forferdelig, sier hun.
– Det er bare et tidsspørsmål før viruset kommer inn i flyktningeleirene, og det vil være katastrofalt. Alle disse rådene vi får om god håndhygiene, avstand, også videre er vanskelig å gjennomføre et sted hvor det ikke er vann- og kloakktilbud til alle. Folk bor tett oppå hverandre og mange har allerede helseplager. Her er det ingen mulighet til å flykte unna eller gå i karantene eller komme seg vekk.

Og i tillegg til de krevende leveforholdene stopper nå noen av tilbudene som finnes i og utenfor leirene. Dråpen i Havet organiserer for eksempel lekaktiviteter og språkklasser for barn, kafeer og sportsaktiviteter og har senter hvor flyktninger har mulighet til å skaffe nødvendige ting.
– Vi vet at dette er viktige aktiviteter for flyktningene og et viktig avbrekk i en vanskelig situasjon og vanskelig hverdag. Så det er klart at vi er savnet, sier Aas.
– Samtidig er vi bekymret for situasjonen på Lesvos og i Moria-leiren hvor det har vært ganske tøft fra før. Når det nå er så lite folk utenfra til stede så blir det ikke noe mindre tøft.

Hjemmekontor dårlig løsning for bistandsarbeid
Også de større hjelpeorganisasjonene står i en unik og vanskelig situasjon som følge av koronautbruddet. Strenge restriksjoner må manøvreres i forhold til økende behov for tiltak som kan begrene koronasmitten og redusere effektene av utbrudd.
– Vårt fokus er at tiltakene som nå settes inn i mange land ikke skal stanse våre hjelpeprogrammer. Vi har som mål å sikre at de menneskene vi skal hjelpe, flyktninger og internt fordrevne, ikke blir dobbelt lidende av denne krisen, sier leder for medieseksjonen i Flyktninghjelpen Tuva Raanes Bogsnes til Transit.
– Vi må fortsette hjelpearbeidet uten å sette egne ansatte i fare for å bli smittet, eller for at våre ansatte smitter de vi skal hjelpe. Ett eksempel vi må se på er hvordan vi driver utdeling av nødhjelp uten å risikere store folkemengder.

Men til tross for innsatsen har Flyktninghjelpen måttet utsette utdeling av nødhjelp i Iran, på grunn av restriksjoner fra iranske myndigheter.
Landet er bland de hardest rammede av koronaepidemien. Verdens helseorganisasjon (WHO) melder onsdag om over 16 000 smittede – det tredje høyeste antallet etter Italia og Kina. Samtidig har landet rundt en million registrerte flyktninger, de fleste fra Afghanistan, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
– Nøkkelen fremover vil være koordinering og samarbeid. Flyktninghjelpen er ikke en helseorganisasjon, og vi vil derfor jobbe tett med kolleger som er spesialister på slike utbrudd. WHO leder an, men også FNs migrasjonsbyrå og høykommissær for flyktninger vil være sentrale i dette arbeidet, sier Raanes Bogsnes.
– Vi vil jobbe for å sikre at flyktninger og internt fordrevne inkluderes i alle lands beredskapsplaner, og at de får tilgang til samme informasjon og de samme preventive tiltakene, samt tilgang til helsehjelp.
Likevel påpeker hun at det er en utfordring for Flyktninghjelpen å jobbe under de strenge reglene mange land har innført og i en situasjon som endrer seg raskt.
– Vi rammes selvsagt av at stadig flere land stenger grensene og dermed vanskeligjør reiser fra og til våre landprogrammer. Dette kan på sikt få betydning for internasjonalt ansatte som enten ikke kommer seg tilbake fra de landene de jobber i, eller ikke kommer seg ut, sier hun.
– De som kan jobber hjemmefra, men det sier seg selv at mye av vårt hjelpearbeid ikke lar seg løse fra et hjemmekontor.
[…] dager siden ble det rapportert om 35 tilfeller av korona-smittede. Hjelpeorganisasjoner advarte allerede i mars om faren ved korona-spredning i flyktningleirene. De smittede i Moria ble satt i karantene midt i […]
[…] dager siden ble det rapportert om 35 tilfeller av korona-smittede. Hjelpeorganisasjoner advarte allerede i mars om faren ved korona-spredning i flyktningleirene. De smittede i Moria ble satt i karantene midt i […]