Kosovo erklærte seg selvstendig 17. februar 2008, og er dermed Europas yngste stat. Kosovo er en multietnisk stat, der både grunnloven og den øvrige lovgivningen tar hensyn til minoritetsgruppene. På papiret har disse noen av de mest vidtgående rettighetene som har eksistert til dags dato. Men i praksis har hverken rettigheter eller juridisk beskyttelse av disse gruppene blitt gjennomført i særlig grad.
8. april var den internasjonale romdagen, en dag som ble innstiftet i 1971 for å feire romfolkets kultur og skape oppmerksomhet rundt situasjonen deres. Romfolk utsettes for sosial og økonomisk ekskludering over hele Europa, og har i liten grad blitt integrert i de samfunnene de lever i.
Situasjonen er ikke merkbart annerledes i Kosovo, der roma, ashkali og egyptiske samfunn er de mest marginaliserte og sårbare av alle minoritetsgruppene. Disse tre samfunnene utgjør rundt to prosent av befolkningen i Kosovo, og er anerkjent som nasjonale minoriteter. Alle tre er underpriviligerte ut fra alle sosiale og økonomiske kriterier, noe som blir ytterligere forverret i en krisetid som den Kosovo nå er inne i i forbindelse med COVID-19-utbruddet.
Rom, ashkali og egyptere
Kommunene Fushe Kosovo og Gracanica grenser begge opp til Kosovos hovedstad Pristina. Begge har også en stor befolkning av rom, ashkali og egyptere. I Fushe Kosovo bor det rundt 5.000 av disse, mens bor i 3.000 i Gracanica. Det store flertallet av disse – nesten 85 % – er uten arbeid.
Gazi Salijevic er rom fra Gracanica, menneskerettsaktivist og representant for organisasjonen Roma Versitas. Han forteller at koronautbruddet har rammet romsamfunnet her svært hardt.
— Situasjonen for roma, ashkali og egyptere var svært vanskelig allerede før koronaviruset, siden disse tre gruppene fra før var de aller fattigste i Kosovo. De fleste lever av arbeidsledighetstrygd, sosialstønad og av å samle bokser, plast og andre gjenvinnbare materialer. Ofte kan du se rombarn som står og vasker frontrutene på biler som stopper for trafikklys, forteller Gazi Salijevic.
I forbindelse med koronaviruset og tiltakene brøt det ut massehysteri og hamstring også blant innbyggerne i Kosovo. Butikkene ble raskt tømt for mat. Dessverre gjorde den store etterspørselen at butikkeierne satte opp prisene, noe som har rammet de fattigste – rom, ashkali og egyptere – hardt.
— De fleste familiene fra disse tre gruppene var allerede i en svært vanskelig økonomisk situasjon. De hadde allerede vansker med å ta seg råd til varer med de prisene som allerede eksisterte, og nå som prisene på nødvendige matvarer og hygieniske artikler har økt ytterligere har dette blitt enda vanskeligere, forklarer Salijevic.
Mange romfamilier lever under fattigdomsgrensen, og bor i hus og skur uten innlagt vann eller elektrisitet. Dette gjør at det er vanskelig for dem å få vasket seg og opprettholdt andre former for hygiene. Vanligvis bor også alle familiemedlemmene – besteforeldre, foreldre og barn – sammen i samme husholdning, noe som gjør at boligene er overfylte. Dermed blir disse familiene hele tiden utsatt for smitte og sykdommer, og blir slik ekstra sårbare i pandemikriser som COVID-19.
Nasjonal helsekrise
Myndighetene i Kosovo var raskt ute med å iverksette tiltak for å hindre spredning av koronaviruset. Nye tiltak har gradvis blitt introdusert for å minske og begrense spredningen. 15. mars erklærte myndighetene. 15. mars erklærte myndighetene en nasjonal helsekrise, noe som betydde at banker, treningsstudioer, barer, restauranter, skoler og utdannelsesinstitusjoner på alle nivåer ble stengt.
Det samme ble alle butikker og kjøpesentre bortsett fra apoteker, bakerier og dagligvarehandler. Det ble også innført portforbud mellom klokken 17.00 om ettermiddagen og 6.00 om morgenen.
De strenge beskyttelsestiltakene har vist seg å være effektive i kampen mot spredning av viruset, og antallet smittede er nå det laveste i hele regionen.
Samtidig har noen av tiltakene rammet de aller fattigste hardt. Den populære hashtagen #WorkFromHome gjelder ikke blant de minst priviligerte. Myndighetenes tiltak for å stenge ned alt som kan stenges og hindre folk i å bevege seg rundt gjør at flertallet av roma, ashkali og egyptere som jobber på egenhånd med å samle inn gjenvinnbart metall og plast, nå er helt uten jobb eller har svært begrensede muligheter.
Mens regjeringens t tiltak har vist seg effektive i å bekjempe spredningen av koronavirus, har myndighetene blitt kraftig distrahert av en regjeringskrise der statsminister Albin Kurti (som er gift med en norsk kvinne) måtte gå av etter et mistillitsforslag etter bare 50 dager. Mens Kurti fortsatt sitter i påvente av at det dannes en ny regjering, har regjeringskrisen tatt mye av fokuset bort fra menneskerettigheter og fra behovene til rom-, ashkhali- og egypterminoriteten.
I tillegg forteller Gazi Salijevic om enda et problem for romfolk i Kosovo, som ofte mangler identitetskort og andre dokumenter.
— Mange er ikke i stand til å søke om sosialstønad på grunn av manglende dokumenter. Og i tider som dette har mange humanitære organisasjoner måttet begrense arbeidet sitt. Resultat er at hundrevis av familier etterlates i dagevis uten mat.
Salijevic forteller også om et tilfelle der en person manglet identitetspapirer fra Kosovo, og bare hadde serbiske, og som endte opp med å bli kjørt over grensen til Serbia for sykehusbeholdning.
— Personen ble til slutt kjørt over grensen til Serbia for sykehusbehandling, dette er en stor risiko for dem som er uten dokumenter.
Risikerer å miste skolegang
Andelen analfabeter og folk som har droppet ut av skolen er svært høye både blant rom, ashkali og egyptere. Rundt 90 % har aldri fullført obligatorisk skolegang. Mens myndighetene i begynnelsen stengte skolene frem til 28 mars, har dette blitt utvidet. I stedet vil det bli gjennomført fjernundervisning på barne- og ungdomstrinnet gjennom den statlige TV-kanalen RTK.
Undervisningen er foreløpig bare tilgjengelig på albansk, serbisk og tyrkisk og ikke på roma selv om dette språket har offisiell status i flere kommuner i Kosovo. Noen skoler har innført online-undervisning, der elevene forventes å følge undervisningen på internett, og levere leksene på epost.
— De fleste rom- ashkali- og egypterfamilier har hverken elektrisitet, TV, datamaskin eller internett hjemme. Dermed blir det umulig for mange rombarn å følge noen form for undervisning overhodet. På den måten risikerer de å bli satt enda mer tilbake, samtidig som sjansen for at enda flere vil droppe ut av skolen øker, sier Gazi Salijevic.
Hjelp fra utlandet og fra diasporaen
Rom, ashkali og egyptere har fått informasjon om situasjonen på sine egne språk takket være internasjonale organisasjoner som har iverksatt flere informasjonskampanjer om viruset.
Forrige uke donerte EU 5 millioner til Kosovo som bistand til laboratorieutstyr og beskyttelse ved behandling av koronainfeksjoner ved universitetssykehuset i Pristina. Den norske ambassaden har også donert 5 millioner kroner til innkjøp av respiratorer, som det er stort behov for i forbindelse med koronautbruddet. Men selv om disse donasjonene er uunnværlige, er det få bidrag til dem som har aller mest behov for hjelp.
Samtidig har det skjedd en bemerkelsesverdig mobilisering og organisering av frivillige over hele Kosovo. Mange privatpersoner har donert mindre pengesummer, mens dagligvarebutikker og bakerier har delt ut mat til de fattige uansett hvilke grupper de tilhører.
Ridvan Gashi, rom-menneskerettighetsaktivist fra Fushe Kosovo, forteller:
— En gruppe av ledere og representanter for rom-samfunnet har etablert en støttegruppe som samler inn penger og kjøper inn mat og hygieneartikler til familier. Mesteparten av pengene kommer fra rom, ashkali og egyptere i diasporaen, nærmere bestemt fra dem som bor i Vest-Europa og har bedre levestandard. I tillegg har en grupper av frivillige fra disse gruppene vært til stor hjelp med å distribuere mat og hygieneartikler til nesten 900 familier.
For øyeblikket ber man både lokale og sentrale institusjoner i Kosovo om å hjelpe. I tillegg ber man humanitære organisasjoner og internasjonale organisasjoner om alle bidrag som kan hjelpe på situasjonen og hindre den i å bli verre. Samtidig gjør flere kommuner alt de kan ut fra de ressursene de har, sier Ridvan Gashi som spesielt vil takke Fushe Kosovo kommune som daglig deler ut gratis brød til familier.
FAKTA: Kosovo
- Republikk i sørøst-Europa.
- Hovedstad: Pristina (albansk: Prishtinë, serbisk Pristina)
- Grenser til Serbia, Montenegro, Albania og Nord-Makedonia.
- 1,8 millioner innbyggere. 90 % er etniske albanere, 5-7 % serbere, 1,5 bosnjaker, 2 % romfolk og 1,5 % tyrkere.
- Anerkjennes av 96 av FNs 193 medlemsland, men er ikke selv med i FN.
Kosovo har en lang og omstridt historie. Kosovo var sentrum i den serbiske middelalderstaten, men har i dag albansk flertall. Under tyrkisk herredømme 1389-1913, deretter del av Serbia og Jugoslavia. Løsrevet fra Serbia i 1999 etter serbisk undertrykkelse, geriljakrig og NATO-intervensjon. Uavhengig stat fra 2008, men er bare anerkjent av halvparten av FNs medlemsland. Ikke medlem av FN.
FAKTA: Romfolk i Kosovo
- Består av tre grupper: Rom, ashkali og Balkan-egyptere, som anser seg som tre ulike folk.
- Mange ble fordrevet av albanere etter avslutningen av krigen i 1999.
- Romfolk i Kosovo utgjør 36.694 personer (2011), dvs. 2 % av befolkningen.
- Snakker romani, serbisk (rom) og albansk (ashkali og egyptere).
- Romfolk er Europas største minoritet.
Denne teksten er skrevet av Arben Sejdaj, og oversatt fra engelsk til norsk av John Færseth.
