Unge utviklere jakter i hurtigtempo på løsninger for å hanskes med koronaepidemien i YSI-program

Fra høyre: Norske Didrik Strøhm fra YSI har på fire uker gjennomført Program-19. Blant deltagerne er Cyan Brown fra Sør-Afrika, Franc Kamugisha fra Uganda og Eilif Johansen fra Norge. Foto: Privat
Annonse

Ultrafiolett bakteriedrepende stråling fra Sør Afrika, spesialutviklede gjenbruksmasker fra Uganda og en koronainformasjonsbot fra Norge: I rekordtid var norgesbaserte Young Sustainable Impact (YSI) i gang med å utvikle koronaløsninger verden over.

Covid-19 viruset traff Europa og Norge hardt i begynnelsen av mars. Men mens mange hadde nok med å brått måtte tilpasse seg en ny hverdag, hev YSI seg rundt. På kun fem dager organiserte organisasjonen – som har hovedkontor i Norge – det globale innovasjonsprogrammet Program-19. Målet var å finne løsninger for å få bukt med epidemien, og problemene den har brakt med seg.

850 søkere ble til 30 team med 80 deltagere, fra 30 ulike land. Disse har nå vært gjennom fire intensive uker med webinarer, virtuelle sammenkomster og nettbasert veiledning, med hjelp fra rundt 50 mentorer fra hele verden. Programmet avsluttes med en pitching-runde på torsdag, hvor deltagerne presenterer løsningene og idéene sine til mulige samarbeidspartnere og investorer.

– Vi skulle egentlig ikke kjøre et program, men vi kan ikke bare leve som om ingenting skjer når hele verden står foran samme problem. Og når vi så problemene som finnes i økonomisk stabile og demokratiske land som Norge, tenkte vi, ok, la oss se om vi kan samle noen folk for å fokusere på løsninger som fungerer i land som ikke er like stabile, sier leder for YSI Didrik Strøhm til Transit.

– Også er styrken vår å gjøre online programmer. Så da var det bare å bruke den styrken til å gjøre nettopp det.

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 1-2 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!

For dette er ikke første gang YSI har kjørt globale innovasjonsprogram. Siden 2017 har organisasjonen, som ble startet i Norge året før, kjørt fem måneder lange nettbaserte innovasjons- og entreprenørskapsprogram for unge mennesker fra hele verden.

De er også vant til at mange vil være med. Allerede det første året mottok de over ti tusen søknader, og antallet har bare økt siden. I disse årene har YSI også åpnet kontor i Singapore, Bangladesh og Kina.

didrik
Leder for YSI Didrik Strøhm er imponert over hvor mange som er villige til å bidra og gi av tiden sin for å finne bærekraftige løsninger på koronaepidemien. Foto: Privat

Men den unike situasjonen koronaepidemien har ført til verden over har likevel hatt noen effekter som Strøhm finner interessante – selv om han ikke vil si han er direkte overrasket.

– Det er første gang jeg opplever at man kan dra partnere og mentorer på den skalaen, og at det er så mange folk som søker på så kort tid, sier han.

– Vanligvis er det ganske vanskelig å få gode mentorer, men nå fikk vi fatt i 50 som vi ville ha, på bare fem dager. Og det var over 100 som søkte. Så det at du kan få veldig dyktige folk som vil være med å hjelpe veldig, veldig fort er ganske unikt med denne situasjonen.

Det høye aktivitetsnivået har heller ikke avtatt i løpet av programmet.

– Jeg spør mentorene noen ganger sånn, hei, hva skjer liksom? Også er det alltid noen som hjelper et eller annet team eller noen som hjelper hverandre. Så all ære går til mentorene og partnerne som følger opp teamene og leder de, sier Strøhm.

– Også prøver jeg å være i bakgrunnen og passe på at ting går smud da. Og løse opp i utfordringer, legger han til.

Fra Sør-Afrika: Virusødeleggende ultrafiolett stråling

Men selv om koronaepidemien har forskjellige konsekvenser for forskjellige land, står man også ovenfor mange av de samme utfordringene verden over. Ett av de akutte problemene mange helsearbeidere møter – uansett hvor de befinner seg – er mangel på medisinsk utstyr, og særlig masker.

CYAN-99
Cyan Brown fra Sør-Afrika har sammen med seks andre utviklet BioRayz. Som kan desinfisere medisinske masker. Foto: Privat

I Sør-Afrika har Cyan Brown derfor utviklet BioRayz: en liten 3D-printbar boks som kan desinfiserer medisinske masker med ultrafiolett stråling. Sammen med de seks andre som utgjør teamet – fra India, Libanon, Norge og Tyskland, er hun nå straks klare til å starte testing av maskinen. Hvis alt går bra, sikter de på produksjonsstart om fire til seks uker.

– UV-lys kan drepe bakterier og virus, og det er bevist at det kan ta livet av Covid-19. Så i denne maskinen putter man inn tre masker, i rundt tre minutter. Maskinen desinfiserer maskene for bakterier og virus, og helsearbeidere kan da gjenbruke dem, sier Brown – som selv er lege – til Transit.

Men det er ikke bare teknologien som er nyskapende. I hele boksens design er det tatt hensyn til effektene av koronaepidemien, og særlig hvordan smittevernstiltak – med karantener og avstand mellom mennesker – har forstyrret globale verdikjeder.

– Du kan også 3D-printe maskinen og den er lett å sette sammen. Så nå skal en av ingeniørene våre i Tyskland printe, sette sammen og teste maskinen der, sier Brown.

– Når vi har gjort det skal vi bestemme oss for om vi skal selge designen sånn at kjøperne kan 3D-printe maskinen selv, eller om det er billigst å printe og sette den sammen i Tyskland, også sende den dit den skal.

Kundemålgruppen er sykehus, først og fremst i Tyskland, Sør-Afrika og Norge. Men når produksjonen er i gang er håpet å kunne tilby maskinen relativt billig til fattigere land, som ikke har råd eller tilgang til det høye forbruket av engangsmaskene.

BioRayz
BioRayz er spesialbygd til å desinfisere tre masker av gangen. Illustrasjon: Privat.

– Vi vet at UV-stråling dreper Covid-19, men dette er første gang ultrafiolett lys blir brukt for å desinfisere masker. Maskene er jo egentlig ikke laget for å brukes om igjen, men akkurat nå finnes det ingen alternativer. Det er rett og slett ikke nok nye masker tilgjengelig, sier Brown.

– Så vi håper å sikre at de som trenger det mest får tilgang til maskinen.

Fra Uganda: Kobbertilsatte flerbruksmasker

Knapphet på medisinske beskyttelsesmasker inspirerte også Franc Kamugisha fra Uganda til å komme opp med sin idé: en trygg og hygienisk gjenbrukbar maske. For det er ikke bare UV-stråling som dreper virus, det samme gjør nemlig også kobber.

Franc
Franc Kamugisha fra Uganda har utviklet en bakteriedrepende flerbuksmaske. Foto: Privat

Kamugisha leder egentlig det ugandiske oppstartselskapet EcoPlastile, som lager bygningsmaterialer av gjenbrukbar plast. Men da spredningen av koronaviruset for alvor tiltok, skiftet han fokus over på maskeproduksjon.

Nå, etter å ha deltatt på Program-19 og et australsk akseleratorprogram, er han straks klar til å begynne produksjonen av flerbruksmasker lagd av bomullsstoff med innvevd kobberpartikler. Ifølge Kamugisha kan maskene trygt brukes opptil hundre ganger.

– Du kan bruke masken, vaske den og bruke den på nytt ­– så lenge du tar godt vare på den. Og etterspørselen er høy. Folk foretrekker gjenbruksmasker framfor engangsmaskene, fordi engangsmaskene er veldig, veldig dyre, sier Kamugisha til Transit.

– I nabolandet vårt Kenya har de gått tom for masker, selv om noen organisasjoner og personer har donert masker – sånn som kinesiske Jack Ma, grunnleggeren av Ali Baba. Men dette er fortsatt masker du kun kan bruke en gang før de blir kastet.

Og i tillegg til at det høye forbruket av engangsmasker er dyrt, er det heller ikke bærekraftig. Mange av maskene ender opp i naturen, og plasten de er laget av brytes ikke ned på mange år.

Og det er også en annen fare ved maskene: de kan selv bidra til å øke spredningen av koronasmitten.

– Hvis en koronasmittet person bruker og kaster masken, kan viruset fortsatt være på masken i opptil ti dager. Så den er farlig for alle som kommer i kontakt med den, som da kan bli smittet, sier Kamugisha.

Masken han har designet tar særlig sikte på å hindre smitteoverføring. Elektroner og ioner i koppermolekylene går nemlig til angrep på virus og bakterier de kommer i kontakt med. Nå planlegger Kamugisha å starte produksjon av ti millioner masker, som skal selges i Uganda og naboland som Kenya.

Ecoplastile facemask
Bomullsmaskene er innlagt med bakteriedrepende kobber, som ødelegger molekylene til koronaviruset. Foto: Privat

– Jeg forstår at det er ambisiøst, men jeg tror at med de riktige folkene og partnerne kan vi klare dette. For vi har også en innovativ businessmodell. I tillegg til å produsere masker på hovedfabrikken vår, ser vi på muligheten til å jobbe med skreddere rundt om i hele landet, og betale dem en kommisjon per maske, sier Kamugisha.

– Med riktig businessmodell, og så lenge vi gjennomfører dette på riktig måte, er jeg sikker på å kunne nå målet.

Fra Norge: Oppdatert koronainformasjon enkelt tilgjengelig for alle

Men maske-relaterte løsninger og teknologi er ikke det eneste man finner i Program-19. Norske Eilif Johansen står bak chatboten Covidu, som man finner på blant annet Facebook og Slack.

Eilif Johansen formelt
Norske Eilif Johansen har utviklet chatboten Covidu, som på få uker fikk over ti tusen brukere. Foto: Privat

På en drøss med ulike språk får brukerne av boten tilgang til den mest grunnleggende oppdaterte koronastatistikken for forskjellige land – som antall smittede og døde, basert på informasjon fra databasen til John Hopkins University i Maryland i USA.

– Når du går inn på en nettside er det ofte ulike bilder og grafikk og kart som skal fortelle deg alt om Covid-19 situasjonen. Men alle de tingene tærer på datamengden du har tilgjengelig, sier Johansen til Transit.

– Det som er fint med chatbot-teknologien er at den kun er tekstbasert. Så når du har messengerappen allerede installert på telefonen din, er det veldig lite trafikk som går imellom for å gi deg tilgang til dataene.

Og enkelheten til boten har gjort den populær. I forrige uke gikk antall brukere opp fra ti til tolv tusen på kun et par dager, i hovedsak ved hjelp av litt billig markedsføring på Facebook. Brukerne finner man over hele verden, inkludert Fillipinene, Etiopia og USA.

– Selv om den tenkte målgruppen var land og områder hvor man har begrenset nettilgang og datamengde, så er det mange andre som bruker boten som har helt vanlig internett, rett og slett på grunn av hvor enkelt det er å få tilgang til dataene, sier Johansen.

Men en annen årsak til brukerfordelingen kan også ha med forskjellene i hvordan pandemien har rammet forskjellige land. Når tallene vokser blir de også mindre håndgripelige, og folk bli mindre interessert i å følge så nøye med. Dette kan forklare at brukere i Afrika – et kontinent som så langt har et lavt antall smittede og døde – er særlig opptatt av å følge med på statistikken.

– Smittetallene går eksponentielt oppover, og jo høyere de blir jo vanskeligere blir det for folk å forholde seg til dem. Om det er 3025 eller 3070 smittede spiller ingen rolle for folk flest. Så det kommer til et punkt der man blir litt mettet av statistikken og er sjeldnere innom appen for å sjekke, sier Johansen.

– Vi ser nå at det er en oppadgående kurve, som vi forventer at vil vare de neste månedene mens koronasituasjonen begynner å peake i de ulike landene. Også er jo forhåpningen at interessen for boten vil gå ned til null igjen.

Covidu
Chatboten Covidu gir brukeren tilgang til enkel statistikk om koronaviruset for ulike land. Illustrasjon: Privat

I motsetning til Cyan Brown og Franc Kamugisha, forventer Johansen dermed ikke å videreutvikle chatbotløsningen i takt med at epidemien utvikler seg, og han er åpen om at Covidu ikke nødvendigvis blir et langtidsprosjekt.

Men brukermengden han oppnådde på så kort tid, og spørsmålene som stilles til appen, vitner om at det er mange mennesker som har et behov for informasjon og bekymrer seg over situasjonen.

– En utfordring vi fikk gjennom Program-19 var hva mer boten kunne gjøre for å bidra i forhold til Covid-19 situasjonen, sier Johansen.

– Så nå kan den svare på flere typer spørsmål som går igjen. For eksempel, «how do I protect my family? I am sick, what to do? How to protect myself?»

Til tross for viktigheten av gode og avanserte teknologiske løsninger på koronaepidemien, viser dermed Covidu at mange også bare har behov for tilgang til helt enkel og grunnleggende informasjon.

– Vi håper dette også kan få innvirkning på kunnskapssiden. Ofte er det jo egentlig bare ganske basic spørsmål som også blir stilt mange andre steder, understreker Johansen.

Støtt Transit Magasin
Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi trenger din støtte for å kunne levere mer kritisk og uavhengig global journalistikk. Det beste bidraget er å tegne et abonnement ved å benytte en av knappene nedenfor. Det er også mulig å gi engangs støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her