Av: Filter Nyheter / Harald S. Klungtveit
Like før nynazisten Philip Manshaus skulle ta med seg farens jaktvåpen for å drepe så mange norske muslimer som mulig, dro 21-åringen på Kiwi for å hamstre matvarer med lang holdbarhet. Forsyningene var ment for de gjenlevende familiemedlemmene i huset, i rasekrigen som ville kaste Norge ut i unntakstilstand etter angrepet hans.
I Manshaus’ forestillingsverden hadde han gjennom å henrette sin 17 år gamle adopterte stesøster skånet foreldrene fra å bli drept av andre høyreekstremister i denne krigen, noe som ellers ville skjedd fordi de huset det nazistene kaller en rasefremmed og dermed var å regne som forrædere.
Logikken er bare forkvaklet for utenforstående. I miljøene Manshaus var inspirert av og ønsket å bli berømt i, har drømmen om en borgerkrig provosert fram av nazistiske geriljagrupper eller frittstående terrorister vært i kjernen av ideologien i 40 år.
Mens han på angrepsdagen brukte en melding på et chan-forum til å framstå som en nettkyndig ekstremist som behersket den flyktige 2019-sjargongen på denne typen plattformer, er de konkrete inspirasjonskildene som har dukket opp i etterforskningen langt fra sofistikerte eller overraskende.
2018: «Jeg hater jøder»
Etterforskningen av Manshaus’ radikalisering tegner et bilde av bekymringsverdige holdninger gjennom to år, men uten noen lovbrudd eller egentlige tegn til at Manshaus var villig til å selv ty til politisk vold før de aller siste ukene inn mot angrepsdagen.
I ettertid har det kommet fram at flere i omgangskretsen siden sommeren 2017 reagerte negativt på forandringer hos Manshaus. Det som skal ha startet med at han tok avstand fra «hedonistisk» festkultur blant norske jevnaldrende som 19-åring, ble opptatt av blant annet natur og selvberging, og at han trakk seg unna alene med boklesning på en anspent guttetur til Nederland, var etter noen måneder blitt til noe mer alvorlig.
Han var da blitt stadig mer opptatt av konspirasjonsteorier, særlig om at historikere og styresmakter lyver om Holocaust, og ga også uttrykk for mer direkte antisemittisme og senere rasisme.
I en chat med venner 26. januar 2018 erklærte Manshaus at han hatet jøder, uten anstrøk av ironi. Senere samme vinter, 18. mars, sendte han en video med holocaustfornekteren David Cole til en bekjent i et forsøk på å overbevise vedkommende.
Det var 19. juni samme år at en mann i 20-åringens omgangskrets var blitt så bekymret at han varslet Politiets sikkerhetstjeneste om Manshaus’ som en mulig høyreekstremist.
Manshaus skal ha blitt referert til som «nynazisten» av bekjente, og skal ha forfektet våpenbesittelse som en forsikring mot at feil politikere fikk makten. Han kalte seg nasjonalist og var opptatt av at nordmenn hadde et ansvar for å produsere mange barn hver. Han skal også ha snakket om at det norske militæret ikke var disiplinert nok til å forsvare Norge, samtidig som han selv aldri ville kjempet for dagens konge og statsminister.
Det er på det rene at Manshaus har brukt mye tid på høyreradikale og antisemittiske YouTube-videoer, blant annet fra Red Ice TV, som har vært en hyppig referanse blant nynazister og den såkalte alt-right-bevegelsen. Red Ice ble i oktober 2019 utestengt fra YouTube.
Det er uklart når Manshaus begynte å fatte interesse for forum som 4chan og 8chan, som i tillegg til nihilistisk og ekstremistisk nettprat i 2019 var i fokus som plattformer for massedrapsmenn som ville ha publikum til ugjerningene.
Noen av opplysningene om Manshaus’ holdninger slik andre oppfattet dem har først blitt kjent for PST og politiet gjennom avhør i terrorsaken, og tipset i 2018 ledet aldri til en såkalt bekymringssamtale direkte med Manshaus.
Konfrontert på fest to måneder før angrepet
Flere vitner i Manshaus-etterforskningen er avhørt om en fest han deltok på 15. juni 2019, trolig halvannen måned før han bestemte seg for å planlegge et angrep, og én uke før han søker seg til organisert nynazisme.
Vitnene har beskrevet at festen utviklet seg til en full konfrontasjon om Manshaus’ holdninger og utsagn, etter at han blant annet skal ha kommet med nedsettede kommentarer om kvinner han kalte «horer» på grunn av livsstil, og knyttet ideene sine om raser til en mørkhudet festdeltager. Manshaus drakk ikke alkohol.
Flere av Manshaus’ mannlige venner brøt med ham som følge av festen, og skal ha opprettet en ny venne-chat der de stengte ute den ubehagelige 21-åringen.
Én av kommentarene omgangskretsen merket seg skal ha vært om hvilken type vold han skulle utøve om han ble angrepet av innvandrere på byen.
Ingenting i etterforskningen tyder imidlertid på at Manshaus var fokusert på å bli terrorist før sensommeren 2019. Han har gitt uttrykk for flere framtidsplaner – blant annet om å vurdere å fullføre en utdanning som båtbygger, ta jegerprøven, og få seg kjæreste, hund og bil.
1. august, en dag eller to før han skal ha bestemt seg for terrorisme, skal han ha opprettet en profil på dating-appen Tinder.
Spurte om «raseblanding» i menigheten
Så sent som 7. juli 2019 skal Manshaus ha oppsøkt læstadianer-menigheten på Bryn i Oslo der han hadde vært på flere samlinger etter å ha kommet i kontakt med læstadianere under folkehøyskole-oppholdet i Trøndelag.
I 2019 var 21-åringen blitt svært opptatt av konservativ kristendom og bokstavtro bibeltolkning. Det er uklart i hvilken grad han knyttet dette til rasistiske ideer, men overfor personer i menigheten skal han ha stilt spørsmål om Bibelens syn på «raseblanding», barn etter forhold mellom hvite og ikke-hvite.
Leste «terror-bibelen»
Manshaus har etter drapet og moskéangrepet i Bærum 10. august 2019 forklart at han hadde lest «Turner Diaries», en bok fra 1978 som i mange høyreekstreme miljøer knapt er overgått av Hitlers «Mein Kampf» som obligatorisk litteratur.
Forfatteren, den høyreekstreme sørstatsmannen William Luther Pierce, var lenge en av de viktigste ideologene for rasistbevegelser i USA, og var helt fram til sin død i 2002 kjent for å pleie kontakt med yngre nazister, også fra Europa. Pierce har vært framhevet som en gudfar av alle kjente nynazistiske grupper i Skandinavia.
«Turner-dagbøkene» er skrevet som en roman, men de detaljerte oppfordringene til attentater og henrettelser mot svarte, jøder, politikere og journalister i en spektakulær, internasjonal «rasekrig» har vært inspirasjonskilde for en lang rekke høyreekstreme terrorister og voldsmenn i virkeligheten, og deles fremdeles rutinemessig på høyreekstreme nettsteder og forum.
Boken dannet grunnlaget for den lille amerikanske terrorgruppen The Order i 1983, men har hatt mytologisk status siden 1995, da den 33 år gamle gulfkrigsveteranen Timothy McVeigh plasserte en lastebil med to tonn hjemmelaget sprengstoff utenfor en statlig bygning i Oklahoma by. Bygningen huset blant andre to politietater, flere hundre andre offentlige ansatte og en barnehage. Den enorme eksplosjonen tok livet av 168 mennesker, inkludert 19 småbarn, og etterlot 680 skadde – den gang det verste terrorangrepet i USAs historie. Flere boksider fra Turner Diaries som beskriver en lignende bilbombe lå igjen McVeighs fluktbil, og han hadde tidligere tjent penger på å selge boka til andre i den såkalte militsbevegelsen på våpenmesser i Midtvesten.
De siste årene har boka blitt funnet blant annet hos medlemmer av den nynazistiske terrorgrupperingen Atomwaffen i USA i 2018 og i hylla til medlemmer av Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) etter deres terrorangrep i Göteborg i 2017. Anders Behring Breivik har uttalt at han «skumleste» Turner Diaries året før 22. juli-angrepene i 2011.
Skulle bli medlem av Den nordiske motstandsbevegelsen måneden før angrepet
Det var også William L. Pierce som Manshaus henviste til da han 23. juni 2019 hadde bestemt seg for å bli organisert nynazist i Den nordiske motstandsbevegelsen, den eneste store høyreekstreme organisasjonen med fotfeste i Norge.
«Som William L. Pierce så fint ordla det er jeg nødt til å bli involvert», skrev 21-åringen i søknaden til DNM.
DNM har tidligere publisert taler og videoer med William L Pierce, oppfordrer sine medlemmer til å lese Turner Diaries, og har i flere år solgt boken i sin egen nettbutikk.
Om kvelden 11. juli 2019, bare fire uker før terrorangrepet i Bærum, ble Manshaus’ søknad fulgt opp med et rekrutteringsmøte på kafé i Oslo sentrum, der han hadde en lang samtale med to daværende sentrale nynazister i DNM, Tommy Nyberg og Eskil Nielsen.
Manshaus var etter alt å dømme i ferd med å bli godkjent av organisasjonen, men på grunn av en intern splittelse i akkurat samme tidsrom, der både Nyberg og Nielsen var blant utbryterne, ble ikke rekrutteringsmøtet fulgt opp. Så sent som 28. juli sendte Manshaus en kryptert e-post til Den nordiske motstandsbevegelsen der han purret på medlemsprosessen. På dette tidspunktet visste han ikke om årsaken til at han ikke fikk svar, og kan ha oppfattet det som at organisasjonen var blitt avvisende eller lunken til ham.
DNMs offisielle linje er i utgangspunktet å fraråde terrorisme, men organisasjonen hadde tidligere i 2019 gått oppsiktsvekkende langt i omfavne moskémassakren i Christchurch, som ble Manshaus’ viktigste inspirasjonskilde. «Vi tar ikke avstand fra hvite mennesker som agerer – selv om de agerer annerledes enn oss», skrev DNMs toppleder Simon Lindberg.
Etter Manshaus’ angrep uttalte organisasjonens norske leder, Tommy Olsen, at det var politikernes skyld at personer som Manshaus «ikke ser noen annen løsning» fordi styresmaktene driver en «folkemordspolitikk» i form av «masseinnvandring av rasefremmede».
Leste Christchurch-manifestet dagen før angrepet i El Paso
Den viktigste hendelsen for høyreekstremister i alle de vestlige landene i 2019 er skytemassakren i Christchurch i New Zealand 15. mars, da australieren Brenton Tarrant drepte 51 mennesker og skadet nesten like mange under et angrep på to moskeer.
I tillegg til et skriftlig manifest fokusert på forestillingen om at det pågår et «folkemord» på hvite gjennom «befolkningsutskiftning» som bare kan motvirkes med terror, destabilisering og rasekrig, klarte Tarrant å strømme video av selve angrepet. Videoen, som ble kopiert og distribuert i utallige høyreekstreme fora på nettet, viser i detalj hvordan ofrene blir skutt og liggende blødende på bakken.
Etter det Filter Nyheter får opplyst, så Manshaus angrepsvideoen fra Christchurch-angrepet 25. mars, halvannen uke etter massakren i New Zealand.
Men han skal ikke ha fordypet seg i Brenton Tarrants manifest før 2. august. Det er først rundt dette tidspunktet situasjonen ligner terrorplanlegging, etter en periode der personer i Manshaus’ nærhet blir stadig mer opprørt over ting han sier.
Dagen etter at Manshaus for alvor ble fenget av massedrapsmannen Tarrants oppfordringer, smalt det på nytt i den internasjonale, høyreekstreme terrorbølgen: Manshaus slukte nyhetene om at 21 år gamle høyreekstremisten Patrick Crusius, også han inspirert av Christchurch-massakren og konspirasjonsteoriene om «befolkningsutskiftning», hadde skutt og drept 23 mennesker på en Walmart-butikk i El Paso i Texas.
Etterforskningen av Manshaus viser at han også var opptatt av skytemassakren påfølgende dag, i Dayton i Ohio i USA 4. august, selv om det etterhvert viste seg at gjerningsmannen der ikke hadde noe konsistent politisk motiv.
Etterforskningen peker mot at angrepene i USA bidro til at terroristen fra Bærum følte et sterkt tidspress for å bidra i «rasekrigen» han mente var i ferd med å utspille seg i flere land.
Rettssaken mot Philip Manshaus starter torsdag 7.mai. Han benekter ingen av handlingene, men hevder det skjedde i en form for nødrett, basert på de høyreekstreme resonnementene om at den hvite befolkningen i Europa er under angrep. Den terror- og draps-tiltalte mannens forsvarer, advokat Unni Fries, opplyser at hun ikke ønsker å kommentere noen deler av etterforskningen i dagene før den skal legges fram i hovedforhandlingen.
Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!
