New Orleans samfunnskritiske søppeltømmere kjemper for en lønn å leve av

Fra venstre: «Hoppers» Rahman Brooks, Darnell Harris, Jamal Taylor og Earnest Taylor er blant de streikende søppeltømmerne som krever risikotillegg og høyere lønn for å jobbe gjennom koronapandemien. New Orleans og USA generelt er preget av sosial og økonomisk ulikhet, fattigdom og urettferdighet som særlig preger den afroamerikanske befolkningen. Frustrasjon rundt dette er delvis til grunn for opptøyene som brød ut etter politidrapet på afroamerikanske George Floyd mandag 25. mai. Foto: Jason Kerzinski
Annonse

(NEW ORLEANS / USA) I Louisiana, en av USAs fattigste delstater, kaster en søppelstreik lys på en tiltagende amerikansk debatt om de som utfører helt grunnleggende samfunnsoppgaver – og urettferdighet – i et land preget av ulikheter og rasisme.

Det er mørkt i enda en time til da de streikende søppeltømmerne ankommer streikevaktlinjen før morgengry mandag 25. mai. Det er Memorial Day i USA, en nasjonal minnedag for amerikanske soldater som har mistet livet i krig, men Metro Disposal Serivces – et avfallsfirma leid inn av bystyret i New Orleans – tar ikke fri. Det gjør dermed heller ikke mennene i den nyoppstartede fagforeningen City Waste Union.

Siden 6. mai har de kl. 4 hver morgen møtt fram utenfor selskapets hovedkontor i den industrielle utkanten av New Orleans. Dette var dagen da flere titalls søppelmenn, kjent lokalt som «hoppers», erklærte arbeidsstreik og krevde beskyttelsesutstyr, betalt sykefravær på opptil 150 dollar (ca 1.500 kroner), og en økning i timelønnen fra 10,25 til 15 dollar, 100 til 150 kroner.

En av streikelederne er 38 år gamle Rahman Brooks, en «hopper» som har jobbet i søppelsektoren i syv år.

– Det minste vi fortjener midt i pandemien er lønn til å leve av og trygge forhold som beskytter samfunnet og familiene våre, sier han.

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 1-2 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!

– Akkurat som i de andre sektorene som fortsatt drives gjennom nedstengingen, tar vi på oss mer risiko. Vi fortjener grunnleggende beskyttelse, faretillegg og en eller annen form for sikkerhet hvis vi blir syke, sier han.

Dårlig betalt, farlig og slitsomt

Søppelstreiken i New Orleans er en av flere aktivistinitiativ knyttet til avfallsarbeidere, oppstått i Nord-Amerika, oppstått etter at koronaviruset førte til at landet stengte ned i mars.

Alle har basert seg på felles tema som også ligger til grunn i en stadig større nasjonal debatt om rollen til og behandlingen av såkalte «samfunnskritiske» arbeidere. Det vil si arbeidere med jobber som er avgjørende for helt grunnleggende samfunnstjenester, og som ikke kan foretas fra trygge hjem via Zoom.

38 år gamle Rahman Brooks er blant lederne som står bak søppelstreiken i New Orleans. De streikende kjemper for å en lønn som ikke ligger under byens lovfestede minstesatser og utstyret som er nødvendig for at de skal kunne utføre et arbeid som var farlig allerede før korona. Foto: Jason Kerzinski

Historier om førstelinjearbeidere i helsesektoren har generelt dominert i amerikanske medier, så vel som andre steder. Men protester fra ansatte i Amazon sine varehus, Uber-sjåfører, ansatte i omsorgsyrker og arbeidere i matsektoren har bidratt til et bredere fokus på ufaglærte yrker. Under normale omstendigheter oversees ofte disse, men nylig har også viktigheten deres blitt belyst.

Dette inkluderer det vanskelige, skitne og farlige arbeidet med å slepe og lempe på søppel. Søppelmennene yter enorme fysiske prestasjoner som rutinemessig fører til skader og slitasje på kroppen.

– Det er den mest krevende jobben i byen. Å løfte flere tonn med søppel mens man hopper av og på lastebilen, det krever et visst nivå av barskhet og atletiske evner. Ellers klarer du det ikke, sier 28 år gamle Kendrick «Nikita» Anderson, en «hopper» som har jobbet i seks år.

De streikende søppeltømmerne i New Orleans har alle arr fra ulykker som har inkludert sammenstøt med parkerte biler, prosjektiler eller lekkende hydraulikkvæske. I USA var avfallsarbeid allerede det femte farligste yrket – farligere enn å jobbe i politi- eller brannvesenet – allerede før spredningen av koronaviruset brakte med seg enda ett risikoelement.

– Søppelsektoren har en dyster sikkerhetshistorikk, sier leder for bransjeorganisasjonen Solid Waste Association of North America, David Biderman.

– Det har alltid vært fare for patogen i søppel, som hepatitt og hiv, sier han.

Og selv om det er vanskelig å finne samlet nasjonal statistikk, har mer enn 350 søppeltømmere i byen New York blitt syke av koronavirus.

Forventet å jobbe som vanlig

I USA jobber avfallsarbeidere sjeldnere og sjeldnere direkte for kommunen eller delstaten, og stadig færre tilhører en fagforening. Trenden er i stedet at kommunene leier inn private selskap for å stå for søppeltømmingen. Mange avfallsarbeidere, inkludert de streikende «hoppers»-ene i New Orleans, er ikke bare ett, men to, ledd unna den offentlige sektoren.

Bystyret i New Orleans betaler det regionale avfallsselskapet Metro Services 10,7 millioner dollar i året, rundt hundre millioner kroner, for å ta seg av mesteparten av byens avfall. Metro Services, på sin side, drifter så lastebilene sine med innleide arbeidere fra det nasjonale bemanningsbyrået PeopleReady. Byrået får 25 dollar per arbeider per time. Av disse 25, får «hoppers»-ene 10,25 dollar i timen.

Dette er mindre enn det lovfestede minstelønnsgravet, vedtatt i 2015 av New Orleans, en by hvor mer enn halvparten av befolkningen lever i fattigdom.

Blant de streikende søppelarbeiderne var det misnøye og sinne over situasjonen allerede lenge før pandemien brøt ut. Men å se at ansatte i andre sektorer fikk faretillegg og lovprisninger fra samfunnet, mens de selv ble forventet å fortsatt jobbe som om alt var som før, drev dem til å handle.

– Sykepleiere, leger og brannfolk får alle faretillegg. Men hva med oss? Spurte en streikende «hopper», som går under kallenavnet «Conversation».

– Vi har barn. Og akkurat som ansatte på sykehus er vi også bekymret for at vi vil ta med oss viruset hjem. Vi elsker jobbene våre, men vi kommer til å fortsette å sloss for hva som er rettferdig. Og vi mener 15 dollar timen og 150 dollar sykepenger i uka er rettferdig, sier han.

Spørsmål om rettferdighet i det som tradisjonelt er lavtlønnede og ufaglærte yrker har vokst til å bli større enn det har vært på lenge. Når det gjelder avfall, er dette delvis som følge av at når flere nå er hjemme, er det også flere som ser søppelmennene når de kommer for å tømmer søppeldunkene.

 – Folk har begynt å takke søppelmennene på en måte de aldri før har gjort, sier streikeleder og «hopper», Rahman Brooks.

– Folk forstår og setter pris på hva vi gjør. Hvorfor kan da ikke byen og de innleide selskapene gjøre det samme?

Brukte innsatte til streikebryteri

Streiken begynte med at flere titalls «hoppers» sluttet seg til streikevaktlinjen. Men antallet svant raskt hen da selskapet Metro erklærte at arbeiderne umiddelbart og uten forhandlinger ville bli erstattet. Blant de som ble hentet inn for å erstatte de streikende arbeiderne, var innsatte fra fengselet Livingston Parish, nordvest for New Orleans. De innsatte ble betalt under ti dollar timen – rundt hundre kroner.

Bruken av innsatte opphørte etter at det vakte mye oppsikt og sinne. Men det var en påminnelse om den mørke historien og nåværende tilstanden til delstatene i USAs «Deep South». Fangearbeid er tungt ladet i delstaten Louisiana, som har den høyeste andelen fengslede i USA. Slave- og fengselsarbeidere bygde de kjente flomveggene i New Orleans, og forsterket dem gjennom stormene. Og gjennom hele det sørlige USA er det ikke uvanlig å bruke utrente og ukvalifiserte avfallsarbeidere. Ofte har konsekvensene vært dødelige.

Den pågående søppelstreiken i New Orleans bærer også med seg andre historiske strømninger. De streikende mennene bærer plakater og skilt med det kjente slagordet «I Am a Man», som ble brukt i avfallsstreiken i Memphis i 1968. Martin Luther King besøkte byen for å vise sin støtte til de streikende, men ble under besøket skutt og drept mens han sto på balkongen på hotellet han bodde på.

Kvelden før hadde King holdt sin kjente «Mountaintop»-tale, hvor han profetisk forutså sin egen død.

«Hopper» Chris Jones holder opp en plakat med slagordet «I Am a Man». Slagordet ble også brukt i avfallsstreiken i 1968 i Memphis, da Martin Luther King ble skutt. Det har en klar tilknytning til rettighetsaktivisme for afroamerikanere i USA, et land hvor rasisme og diskriminering lenge var institusjonalisert og fortsatt preger samfunnet. Foto: Jason Kerzinski

Ekko av Kings tale – og fagorganiseringen han oppfordret til på tvers av etnisitet og sektorer – ble hørt i en støttemarkering for «hoppers»-ene, avholdt ved rådhuset i New Orleans i mai, to uker inne i streiken.

– Når vi står samlet kan vi bevege et system, erklærte pastor Gregory T. Manning, under den stekende ettermiddagssola i en glødende tale til de rundt 200 fremmøtte.

– Hvis man ikke klarer å betale disse mennene en lønn til å leve av, eller tilby dem grunnleggende beskyttelsesutstyr, gjenspeiler det et moralsk problem i New Orleans som by. De er villige til å våkne tidligere enn noen andre for å lempe på avfallet fra byen vår. Og dere vil ikke en gang gi dem det de behøver? Hvis det er én ting vi kan takke koronaviruset for, så er det at vi står her, samlet, på tampen av en bevegelse for rettferdighet, sa han.

Avgjørende arbeid i et sivilisert samfunn

Selv om nyhetsbildet i US nylig har blitt dominert av de voldelige protestene som har rammet hele landet som følge av det siste tilfellet av politidrap i USA, kaster streiken i New Orleans lys på de mindre dramatiske utviklingene knyttet til arbeidersolidaritet på tvers av etnisitet.

Blant de mange appellholderne på tilstelningen ved rådhuset, var representanter fra et titalls andre fagforeninger, inkludert byens brannmannskap.

– Ordet «samfunnskritisk» kastes rundt av folk som har glemt hva ordet egentlig betyr, sier lederen for fagforeningen for byens brannmannskap.

– Man kan ikke drive en by, eller ha et sivilisert samfunn, uten søppeltømmere. Et klapp på ryggen betaler ikke regningene. Brannfolkene her står hånd-i-hånd med avfallsarbeiderne, og de fortjener alt de ber om, understreker han.

Det er tegn på at diskusjonene rundt samfunnskritisk arbeid og den tilknyttede rettighetsaktivismen for arbeidere blir lagt merke til av USAs nasjonale myndigheter i Washington. Kongressmedlem for demokratene, Ro Khanna, fra nord i delstaten California, og demokratenes senator fra delstaten Massachusetts, Elizabeth Warren, krever at en erklæring om rettighetene til samfunnskritiske arbeidere, en «Essential Workers Bill of Rights», blir inkludert i framtidige hjelpepakker. En slik erklæring, mener de, må blant annet inkludere faretillegg, beskyttelsesutstyr og betalt fri for en rekke samfunnskritiske yrker, inkludert avfallsarbeidere.

– Nesten 60 millioner amerikanere jobber fortsatt med å sørge for at vi har internett og strøm, får levert matvarer og våre syke blir tatt vare på, sier Khanna.

– Uten disse menneskene ville landet vårt slutte å fungere. Men til tross for dette, blir millioner kun betalt smuler i lønn, og blir ikke gitt det beskyttelsesutstyret de trenger for å holde familiene sine trygge.

Nå i sin andre måned, hører man de samme meningene utrykt på streikebryterlinjen i New Orleans.

– Avfall-, service- og helsearbeid – det er den samme kampen, sier «hopper» Kendrick Anderson.

– Til syvende og sist vil vi alle bare være trygge og få ærlig betaling for ærlig arbeid. Vi har ørebetennelser, hudutslett og alle mulige sykdommer, og vi må ta fri uten lønn. Og nå er det altså denne ganske alvorlige sykdommen som flyter rundt. Vi, som alle andre, er jo redde, sier han.

Denne artikkelen er oversatt fra engelsk til norsk av Vilde S. Wikan.

GLOBAL KORONADEKNING: Dette er sjette artikkel fra Transit magasin i en reportasjeserie om hvordan koronapandemien rammer verden over. Ved hjelp av et globalt nettverk av journalister vil vi vise fram hvordan ulike folk rammes av økonomisk nedgang og mangel på et fungerende helsevesen, men også hvordan epidemien ført til samhold og sterkere fellesskap. Artikkelserien er støttet av Fritt Ord

For å kunne levere mer global journalistikk er vi helt avhengige av våre abonnenter. Denne artikkelen er åpen, men de fleste sakene må man være abonnent for å lese. Støtt Transit Magasin med et abonnement, og sikre deg tilgang til alt innhold:

Støtt Transit Magasin
Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi trenger din støtte for å kunne levere mer kritisk og uavhengig global journalistikk. Det beste bidraget er å tegne et abonnement ved å benytte en av knappene nedenfor. Det er også mulig å gi engangs støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her