Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Politisk kaos og økonomisk krise i Spania: – Pandemien har styrket det spanske fellesskapet, sier økonom

Mens sykdomsfaren i Spania er i ferd med å ebbe ut har det politiske kaoset tiltatt i styrke.

Spania er et av de europeiske landene der koronapandemien har rammet aller hardest. Mer enn 230.000 mennesker har fått påvist COVID-19 i Spania. Over 27.000 er døde.

De økonomiske konsekvensene av to måneders nedstenging og en tapt turistsesong har virkelig begynt å gjøre seg gjeldende. Koronapandemien har på nytt kastet Spania ut i en økonomisk krise, men åpner også muligheter for reformer.

En 8. mars-demonstrasjon som bekymrer

De politiske urolighetene begynte allerede før pandemiutbruddet. På kvinnedagen 8. mars ble det holdt store demonstrasjoner i Madrid, demonstrasjoner som ikke ble kansellert til tross for at sykdomsfaren var overhengende. Mange av deltakerne ble smittet, blant dem flere ministre. Den samme helgen holdt partiet Vox partikongress, mens flere katalanske politikere deltok på et møte i Perpiñan, i det franske Katalonia.

I ettertid har den spanske sivilgarden, Guardia Civíl, utgitt en rapport som kan se ut som om den gir inntrykk av at styresmaktene i hovedstaden Madrid tillot noen demonstrasjoner å finne sted, mens de forbød andre. Imidlertid hevder blant annet i avisen El País at denne rapporten var full av faktiske feil.

Øverstkommanderende for sivilgarden i Madrid, Los Cobos, ble oppsagt da rapporten ble frigitt, men lokalmyndighetene i byen vil ikke erkjenne at oppsigelsen hadde noe med rapporten å gjøre. Hva som egentlig skjedde har naturlig nok blitt heftig diskutert i spanske medier.

Politisk motiverte karantenebestemmelser?

Til kaoset rundt Guardia Civíl-rapporten må vi også legge til påståtte politiske motivasjoner rundt gjenåpningen av Spania. Den var nemlig regionavhengig, noe som inkluderte at karantenen fortsatte i Madrid og Barcelona mens spanjoler andre steder i landet kunne krype åpne dørene og innta gatekafeene.

Ifølge regjeringen var avgjørelsen utelukkende basert på helsemessige hensyn. Men siden Madrid er styrt av høyrepartiet Partido Popular (PP), regjeringspartienes politiske erkefiende, og Barcelona de siste årene har blitt synonymt med uavhengighetskamp og evig opposisjon til sentralregjeringen i Madrid, mistenker mange at de egentlige motivene var politiske.

Alt dette førte til at man i velstående nabolag i Madrid tok til gatene i protest mot regjeringens avgjørelse om at resten av Spania kunne lette på de strenge kravene, mens hovedstaden måtte forbli i karantene.

Til sist har spanske myndigheter også rotet med sykdomsrapporteringen. I begynnelsen av juni erklærte sentralregjeringen én dag at ingen mennesker hadde mistet livet som følge av det dødelige viruset, mens to regionalregjeringer, i Madrid og Castila La Mancha, på samme dag rapporterte til sammen 17 dødsfall.

Resultatet av alt dette er først og fremst at oppfatningen av spansk politikk som et slags ormebol som mangler åpenhet forsterkes, noe som gjør at anklager om korrupsjon, nepotisme og prioritering av egeninteresse får bein å gå på.

Tror de tjener på konfrontasjon

– De politiske partiene tror at de tjener på politisk konfrontasjon, sier forteller Cesar Molinas Sans, spansk økonom og samfunnskritiker, kjent for sine direkte og av til ukonvensjonelle synspunkter.

– Men i virkeligheten har pandemien styrket det spanske fellesskapet. Se for eksempel på uavhengighetsbevegelsen, den er blitt ganske stille nå, forkjemperne for katalansk uavhengighet har fått andre ting å være opptatt av, sier Molinas.

César Molinas Sans. Foto: Privat

Som økonom er naturlig nok Molinas sin hovedinteresse fremtiden til den spanske økonomien. Den har fått seg et hardt slag under epidemien, spesielt siden landet knapt var kommet seg på fote igjen etter eurokrisen for noen år tilbake.

– Ta for eksempel Huesca, en by der det før krisen ikke fantes arbeidsledighet, står folk nå i matkø. Det er klart at noe må gjøres, regjeringen må forsøke å forsikre folk om at ingen skal bli etterlatt, om at det finnes hjelp å få, understreker Molinas.

Reformene som aldri kom

Nøyaktig hva man skal gjøre, er vanskeligere å si.

– Problemet med den spanske økonomien ligger langt tilbake i tid. Vi har en svært lite effektiv økonomi der særinteressene settes foran de kollektive. Da Spania, sammen med Portugal, Italia, Hellas og Italia ble tatt opp i euroen, var disse vant til å devaluere egen valuta for å bevare konkurransedyktigheten, men med euroen var det ikke lenger en mulighet.

– Viktige reformer for å effektivisere økonomien var påkrevd, men disse reformene ble ikke alltid gjennomført, i alle fall ikke i Spania, i motsetning til for eksempel Portugal og Irland. I normale tider er ikke dette et problem, men i økonomiske krisetider er det umulig for Spania å ikke føle konsekvensene slik vi gjør nå.

På spørsmål om hva han synes om den europeiske reaksjonen på de sør-europeiske landenes spørsmål om ubetingede lån, uttrykker Molinas delvis forståelse for den nord-europeiske holdningen:

– For åtte år siden, under eurokrisen, spurte vi også om hjelp, nå spør vi på nytt. Jeg forstår at det vekker reaksjoner, sier han.

Nederland – et skatteparadis

Det han er mindre begeistret for, er at det er Nederland som leder den nord-europeiske fronten. 

– Nederland er et skatteparadis for store globale selskaper, det gjør ikke situasjonen lettere at det er nettopp dem som er mest kritiske til de sør-europeiske kravene, understreker Molinas.

Ved siden av å gjennomføre reformer er Molinas opptatt av at regjeringen må gjøre inngrep som styrker kjøpekraften i befolkningen. Det vil blant annet si offentlig sysselsetting, reparasjoner av veier, rydding av parker.

Han legger til at det i denne sammenheng heller ikke spiller noen rolle om slike tiltak gjøres på sedvanlig spansk vis, det vil si med en viss grad av klientelisme og korrupsjon…

Forskjeller mellom nord og sør

Et av spørsmålene som spanjolene nå er tvunget til å ta inn over seg, er de vedvarende forskjellene mellom landets nordlige og sørlige deler, ikke minst på grunn av de enorme inntektstapene i turistsektoren.

– Turistsesongen er gått tapt. Og regjeringen gjør ikke nok for å hjelpe de hardest rammede regionene. Dette arbeidet er dårlig koordinert på grunn av de politiske forskjellene mellom de ulike aktørene. Samtidig er sør-nord problemet også kulturelt betinget, understreker Molinas.

– Mens Cordoba og Granada under muslimene var globale kultursentre, medførte gjenerobringen av disse delene av Spania endringer som vi fremdeles ser konsekvensene av i dag. Dette har å gjøre med utdanningsnivå, blant annet, Pisa-undersøkelsene viser klart at enkelte sørlige regioner fremdeles henger etter. Det er klart at det også får økonomiske konsekvenser på sikt.

Sør-Spania settes ikke på dagsorden

Én av dem som føler disse konsekvensene på kroppen, er Ysabel Pituskaya, tidligere kommunerådgiver for Podemos, nå uavhengig feminist og miljøaktivist.

– Problemene i Sør-Spania står rett og slett ikke øverst på dagsorden. Noen av Spanias fattigste byer ligger i Andalucía, sier Pituskaya.

– Under eurokrisen i 2008 ble det gjort store kutt i de offentlige tilbudene, også i helsesektoren. Det har vi merket nå, forklarer hun. Pituskaya sier hun er glad for det nylige spanske vedtaket om å gi borgerlønn til de vanskeligst stilte spanjolene,  noe den spanske regjeringen vedtok i slutten av mars, er hun redd disse pengene ikke vil være nok for å bøte på de problemene mange av hennes medborgere nå føler.

Ysabel Pituskaya. Foto: Privat

– Andalucia forskjellsbehandles på nasjonalt nivå, men det er også vår egen skyld. Vi har en tendens til å stå med lua i hånden, og forsterke inntrykket av at vi i sør nyter sola og det gode liv, mens man jobber i nord, hevder den ivrige lokalpolitikeren.

Hun henviser til en karikaturtegning fra en nederlandsk avis som har blitt kjent over hele Europa.

Mulighet for grønne reformer

Men Pituskaya ser ikke bare negativt på situasjonen. Hun mener også at den nåværende krisen representerer en mulighet for regionen til å gjennomføre drastiske endringer for å gjøre den lokale økonomien mer grønn og bærekraftig.

– Vi burde gripe denne muligheten til å gjøre strukturelle endringer, understreker hun, men legger til at hun er usikker på om dette vil være mulig.

En tweet av den nederlandske magasinforsiden som forestiller sør-europeere som late.

– Vet du, under karantenen ble det lagt frem et lovforslag der man fjerner miljøkontrollene fra urbanistiske prosjekter. Det er helt galskap, sier Pituskaya opprørt. Hun har lenge vært kritisk til de negative konsekvensene også av turismen, som Andalucia og hele Sør-Spania er så avhengig av.

Turismen er ikke bare et gode

– Turismen har mange negative sider, fra økning av prostitusjon, til og med i sentrum av Málaga, til økning i leiepriser i bydeler med mye turisme, noe som blant annet gjør at detaljhandelen som fastboende er avhengig av, forsvinner.

Hvorvidt de reformene som både César Molinas og Ysabel Pituskaya på hver sitt vis etterlyses, faktisk gjennomføres, vil avhenge av både politisk vilje og sterk politisk gjennomføringskraft. Problemet er at spansk politikk de siste årene, delvis på grunn av den fragmenteringen vi har sett på hele det europeiske kontinentet, delvis på grunn av interne problemer, spesielt da uavhengighetskampen i Katalonia, har vært alt annet en samstemt.

Ingen ende på kaoset?

Den nåværende regjeringen er en mindretallsregjering som er avhengig av stemmene til regionale særpartier for å overleve. De politiske motstanderne griper hver eneste sjanse de får til å kritisere regjeringen og gjøre situasjonen enda mer ustabil enn den allerede er.

Det gjelder både det største høyrepartiet PP, og Ciudadanos, et parti som ble dannet som en motreaksjon til venstrepopulistiske Podemos, og ikke minst gjelder det det høyrepopulistiske Vox, som har vokst kraftig i styrke de siste årene.

Den nåværende politiske situasjonen i Spania gjør det altså ganske lite sannsynlig at noe som helst parti, uansett farge, vil kunne få støtten de trenger til å gjøre strukturelle endringer, på noe som helst nivå. Konsekvensen av dette er at de som har det vanskeligst antakelig kommer til å få det enda verre, også denne gangen, helt til situasjonen stabiliserer seg, og før neste krise inntar Spania.

GLOBAL KORONADEKNING: Dette er sjuende artikkel fra Transit magasin i en reportasjeserie om hvordan koronapandemien rammer verden over. Ved hjelp av et globalt nettverk av journalister vil vi vise fram hvordan ulike folk rammes av økonomisk nedgang og mangel på et fungerende helsevesen, men også hvordan epidemien ført til samhold og sterkere fellesskap. Artikkelserien er støttet av Fritt Ord. Denne artikkelen er produsert i samarbeid med EuropeiskPolitikk.no.

For å kunne levere mer global journalistikk er vi helt avhengige av våre abonnenter. Denne artikkelen er åpen, men de fleste sakene må man være abonnent for å lese. Støtt Transit Magasin med et abonnement, og sikre deg tilgang til alt innhold:

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT