Annonse

Kun USA har flere smittetilfeller. Brasils president Jair Bolsonaro mener likevel korona ikke er noe å bry seg om. I Rio de Janeiros tettpakkede favelaer er frivilligheten redningen mens hjelpen fra myndighetene uteblir.

Når smugene er trangere enn to meter, som noen steder her i Rocinha – Rio de Janeiros største favela, er det vanskelig å holde avstanden som er nødvendig for å hindre at korona sprer seg. Foto: Chensiyuan (CC BY-SA 4.0)

Barn og hunder springer opp og ned de ujevne trappene mens lyden av entusiastiske samtaler, tidvis avbrutt av høylytt brasiliansk funk, klinger mellom husenes murvegger. Den varme duften av stekt hvitløk fyller luften når beboerne lager tradisjonelle sorte bønner. Det yrende livet minner om et hektisk søndagsmarked lørdag morgen.

Favelaene i Rio de Janeiro i Brasil er unike, ikoniske og fulle av liv. Ingen er like. I noen finner man lag på lag av røde murhus. Andre er omringet av frodige skoger fulle av dyreliv. Andre igjen ligger tett ved motorveier og er overveldet av gråtoner – urbane og kantete.

Men over natta ble livet i Rios favelaer snudd på hodet. Ankomsten av koronaviruset i mars dempet alle lyder og kastet tusenvis ut i arbeidsledighet.

Sultne og i nød er nå mange favela-beboere, som er blant de fattigste menneskene i Brasil, avhengige av frivillige og veldedighet for å komme seg gjennom dagen. Brasil er blant verdens land med høyest ulikhet. Samtidig nekter president Jair Bolsonaro, kjent som «Tropenes Trump», å anerkjenne virusets alvor. Når han på politiske folkemøter ofte håndhilser uten maske, framstår presidenten mer opptatt av sine politiske vinninger enn å beskytte befolkningen fra viruset – som han har kalt «en liten forkjølelse».

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 1-2 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!

De føderale myndighetene har fastholdt på posisjonen «Brasil kan ikke stoppe», og har valgt å la alle bedrifter og steder hvor folk møtes holde åpne som vanlig. Flere steder innførte likevel lokale delstatsmyndigheter 16. mars smittespredningsrestriksjoner. Den manglende samkjøringen mellom tiltak og informasjon har imidlertid gjort det vanskelig for brasilianere å vite hvordan de best kan håndtere viruset. Resultatet har vært at noen har holdt seg til karantenereglene, mens andre har ignorert dem.

Til gjengjeld har viruset hatt en katastrofal effekt på Sør-Amerikas største land. Med over 1,1 millioner smittetilfeller er det kun USA som er verre rammet. Når dette skrives har rundt 53.000 koronasmittede personer mistet livet i Brasil, ifølge tall fra John Hopkins University.

Brasil
BrasilSist oppdatert: Loading...
Bekreftede tilfeller0
Antall døde0
Tilfeller per 1 mill0
Dødsfall per 1 mill0
Antall tester0
Tester per 1 mill0

Ufrivillig kamp ledet av frivillige

Men mens koronaviruset er nytt, opplever noen favela-beboere pandemien som kun enda et slag som må kjempes i en pågående og ofte bitter kamp for tilværelsen.

– Folk her har historisk tilpasset seg kaos, sier leder for den frivillige organisasjonen AfroReggae, William Reis, til Transit magasin.

Organisasjonen er blant de største og mest kjente i Rio de Janeiro. De siste 27 årene har den tilbudt kultur- og kunstprogram til fattig svart ungdom i et forsøk på å styre dem bort fra kriminalitet. De tilbyr også rehabiliteringsprogram til personer som har vært i fengsel.

Men mens favelaene er beryktet for vold, kriminalitet og fattigdom, er de også hjem til en endeløs liste med progressive lokale initiativ og innovative og tilpasningsdyktige mennesker. Siden starten av virusutbruddet i Brasil har Reis, som selv kommer fra favelaen Vila Cruzeiro, ledet arbeidet med å dele ut opptil ti tusen pakker med mat og hygieneprodukter til de som trenger det.

– I favelaene finner du fattigdom og ekstrem fattigdom, sier han.

– Vi visste at sult ville være et problem fordi mange av beboerne har ikke fast jobb, eller jobber med folk i servicenæringer.

Til tross for at mange av menneskene kan få store problemer ved selv må inntektsbortfall, forteller Reis at situasjonen også, til en hvis grad, er noe beboerne her er vant til.

– For de som allerede er vant til de daglige utfordringene som livet i favelaene medfører, er ikke nødvendigvis viruset en voldsom endring, sier han.

William Reis fra AfroReggae kan dele ut opptil ti tusen pakker med mat og nødvendige hygieneprodukter. Foto: Privat

Det frivillige arbeidet er likevel viktige for mange. Og dette, forteller Reis, skjer i en tid der denne typen initiativ og organisasjoner har vært under et langvarig angrep fra Bolsonaro og hans støttespillere.

– Pandemien demonstrerer viktigheten av de initiativene som har blitt demonisert av en uansvarlig politisk fløy, sier han.

Det er ikke mulig å benekte at de frivillige sloss i motbakke når de møter den omfattende fattigdommen og de strukturelle ulikhetene. Store familier i tettpakkede områder gjør det nesten umulig for folk å holde avstand til hverandre. I Brasils største favela, Rocinha, som brer seg utover åskammene sør for Rio, er selv smugene trangere en den anbefalte avstanden på to meter.

Her gjør også folk det det kan for å hjelpe. I hjertet av Rocinha, gikk frivillige ved Acorda Capoeira, en organisasjon som vanligvis lærer bort den brasilianske sporten capoeira – en blanding mellom kampsport og dans – fra å trene barn og unge til å dele ut mat og hygieneprodukter.

Tett på virusets herjinger, varsler capoeira-lærer Fabiana Leonel at pandemien ikke kun handler om fysisk helse og overlevelse.

– Psykisk støtte er også fundamentalt viktig. Mange familier går gjennom en tung tid både emosjonelt og psykisk. De kan ha mistet familiemedlemmer, venner, jobb – eller kanskje de bare sliter med all usikkerheten, sier hun.

Rystende historier om tragediene korona medfører har nå begynt å bli hørt. Effektene vil sannsynligvis prege samfunnet lenge. Koronasyke beboere i den tettbygde og grå Mangueira-favelaen på toppen av åsene nord for Rio har blitt etterlatt for å dø alene. Dette er både en voldsomt traumatisk opplevelse for familie og naboer, samt noe som aldri ville skjedd i rikere områder av byen.

Uaktsom og aktsom rasisme

Korona avslører imidlertid ikke kun Brasils ulikheter mellom fattige og rike. De økonomiske skillelinjene reflekterer også etniske skillelinjer. Samtidig med den rasende pandemien har også den dyptliggende og omfattende rasismen som finnes i Brasil fått mer oppmerksomhet.

– Rasisme og ulikhet har alltid eksistert her i Brasil. De har blitt mer synlige, men i dagliglivet blir svarte som oss ofte møtt med manglende respekt, sier Edna Silveira.

Silveira er prosjektkoordinator i den veldedige organisasjonen «Estrela la Favela» – «Favela-stjernen» – som jobber med å gi barna i Mangueira et bedre utdanningstilbud. Gjennom pandemien har hun fortsatt arbeidet sitt og, siden mange familier mangler både datamaskin og internett, har hun delt ut skoleoppgaver på papir til hvert enkelt barn.

De etniske ulikhetene Silveira forteller om reflekteres i statistikken. I en studie av 33.000 personer smittet av korona i Brasil, fant forskere fra helse- og forskningsinstituttet «Núcleo de Operações e Inteligência em Saúde» at 55 prosent av dem som døde var sorte eller hadde blandet etnisitet. 38 prosent var hvite. Sorte pasienter uten leseferdigheter hadde fire ganger så høy sannsynlighet for å dø, sammenlignet med hvite pasienter med en universitetsutdannelse.

Men rasismen i Brasil er ofte også skamløst synlig.

– Mangel på respekt og etnisk diskriminering er åpenbar, sier Silveira.

Dette er blant annet tydelig i den kraftige veksten av rapporterte tilfeller av politivold, som, under epidemien, har nådd nye rekorder.

Mellom januar og april drepte politiet 606 personer i Rio de Janeiro, ifølge Human Rights Watch. I april, kun uker etter starten på isolasjonsperioden, drepte politiet nesten seks personer per dag – en 43 prosent økning sammenlignet med samme periode året før.

Totalt står politiet for rundt 35 prosent av alle drap i byen. Og frivillige – blant annet William Reis fra AfroReggae – fant seg plutselig i kryssilden da de forsøkte å dele ut mat.

Samtidig som demonstrasjoner mot rasisme og politivold verden over har funnet sted, har Brasil de siste månedene også vært vitne til flere politidrap på unge sorte personer som har fått oppmerksomhet i media.

18. mai ble 14 år gamle João Pedro Matos Pinto drept av politiet i området São Gonçalo i Rio. Drapet utløste store protester og i flere byer i Brasil møtte tusenvis av mennesker fram for å demonstrere mot politivold og vise solidaritet til Brasils Black Lives Matter-bevegelse – «Vida Negras Importam».

Splintrer barrierer

Men, i likhet med Reis, kjenner også Silveria på optimisme når hun ser framover. Volden, fattigdommen og ulikheten – som så lenge har preget det brasilianske samfunnet – har nådd et nivå som nå gjør den umulig å ignorere. Nå håper hun dette kan bidra til å tvinge fram endringer.

– Vi har hatt tid og rom til å tenke og til å forsøke å få slutt på ulikhetene som påvirker fattige, sorte og menneskene i favelaene, sier hun.

– Vi er nødt til å investere mer i utdannelse og i å lære opp ordentlige folk. Krisen har gjort oss nødt til å konfrontere det vanskelige, gå ut av komfortsonen vår og virkelig se menneskene rundt oss.

Optimismen er å spore også blant andre som jobber i favelaene.

– Krisen har bidratt til å rive ned barrierene som skiller rike fra fattige, sier leder for den ideelle organisasjonen Revolusolar, Eduardo Varella Avila.

Siden 2015 har organisasjonen jobbet med å installere solcellepaneler i Babilônia favelaen, som har utsikt ned på den verdenskjente Copacabana-stranden sør for Rio. Målet er å gi beboere bedre tilgang til billig, pålitelig og bærekraftig energi.

Akkurat som Acorda Capoeira, startet Avila og andre frivillige raskt å jobbe for å dempe de negative konsekvensene av pandemien da den virkelig begynte å tilta. Beboere i Babilônia ble særlig hardt rammet, og rundt 80 prosent har mistet jobben siden utbruddet.

Sammen med andre ledere i lokalsamfunnet har Avila blant annet jobbet med å utvikle en nettbasert helseinformasjonskampanje. Og han har blitt oppmuntret av reaksjonene han har fått fra mennesker – også utenfor favelaen.

– De rikeste har begynt å se klasseforskjellene som fortsatt finnes i Rio de Janeiro og Brasil. Noen av dem har vist solidaritet, og de forsøker å hjelpe så best de kan, sier han.

Organisasjonen Revolusolar i Babilônia favelaen sør for Rio har siden 2015 jobbet med å installere solcellepanel. Nå, under korona, har de vært med på å utvikle en helseinformasjonskampanje på nett for å motvirke spredningen og effektene av koronapandemien. Foto: Privat

Behovet for frivillige og private initiativ reflekterer likevel myndighetenes utilstrekkelige respons. Og Avila er klar på at dette fraværet bidrar til å lesse en rekke nye problemer på favelaene, som allerede var skjøre og preget av fattigdom.

– Folk må få lønn de kan leve av, helsehjelp og mer informasjon om hvor farlig viruset er. Men myndighetene fortsetter å avfeie viruset, oppmuntre folk til å gå ut og ignorere helseeffektene, sier han.

– Den politiske ustabiliteten, i tillegg til stresset som pandemien medfører, bidrar til å gjøre situasjonen mye mer vanskelig, legger han til.

Denne artikkelen er oversatt fra engelsk til norsk av Vilde S. Wikan.


GLOBAL KORONADEKNING: Dette er åttende artikkel fra Transit magasin i en reportasjeserie om hvordan koronapandemien rammer verden over. Ved hjelp av et globalt nettverk av journalister vil vi vise fram hvordan ulike folk rammes av økonomisk nedgang og mangel på et fungerende helsevesen, men også hvordan epidemien ført til samhold og sterkere fellesskap. Artikkelserien er støttet av Fritt Ord.

For å kunne levere mer global journalistikk er vi helt avhengige av våre abonnenter. Støtt Transit Magasin med et abonnement, og sikre deg samtidig tilgang til alt innhold.

Se også: Nå har vi pakketilbud til din virksomhet/organisasjon

Støtt Transit Magasin
Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi trenger din støtte for å kunne levere mer kritisk og uavhengig global journalistikk. Det beste bidraget er å tegne et abonnement ved å benytte en av knappene nedenfor. Det er også mulig å gi engangs støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her