«Staten er forpliktet til å avstå fra støtte til folkerettsstridig virksomhet» fremholder Utenriksdepartementet overfor Bistandsaktuelt. Men i en redegjørelse fra UD advares det ikke mot å inngå avtale med reisebyrået som formidler overnatting i ulovlige israelske bosetninger. Statens innkjøpssenter har nå signert en ny, toårig avtale med Egencia.

– Dette er ikke i tråd med Norges internasjonale forpliktelser, sier Mads Harlem.

Folkerettsjuristen peker spesielt på at Norge har sluttet seg til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), og at regjeringen har vært tydelige på sine forventninger om at norske selskaper skal følge prinsippene.

– Da er det uakseptabelt at Staten ikke følger prinsippene i egne anbudsprosesser, sier Harlem.

Norske myndigheter ledet FN-forhandlingene frem til prinsippene ble vedtatt i 2011 – men til tross for at regjeringen også har utarbeidet en egen handlingsplan for oppfølging av prinsippene, ble de ikke brukt da Staten inngikk den nye reisebyråavtalen. I regjeringens handlingsplan heter det blant annet at «Staten bør gå foran med et godt eksempel», og ettersom det offentlige er Norges største innkjøper «bør også Statens innkjøpspraksis reflektere FNs veiledende prinsipper».

Mads Harlem har mange års erfaring fra folkerettsarbeid i Røde Kors, og er nå spesialrådgiver i advokatfirmaet Nordhus & Aarø. Han sier Egencia-avtalen viser at det gjenstår arbeid før norske myndigheter klarer å etterleve egne prioriteringer:

– Avtalen er bare et av mange eksempler som viser at verken Staten eller norsk næringsliv forstår ansvaret de har for å sikre menneskerettighetene, sier Harlem.

Dette er oppsiktsvekkende. Regjeringen har jo vært så tydelig på at bosetningene er folkerettsstridig

Mads Harlem, juirst

Valgte å avslutte kundeforholdet

I mai, omtrent samtidig som det ble kjent at israelske myndigheter hadde gitt byggetillatelse til 7000 nye boliger på Vestbredden, omtalte Bistandsaktuelt at statens reisebyrå tilbyr hotell-overnatting i ulovlige israelske bosettinger.

Bakgrunnen var en rapport fra FNs Høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), der det fremkommer at den amerikanske reisegiganten Expedia med en rekke kjente operatører som Trivago, Hotels.com – og Egencia i sin portefølje, samhandler med virksomheter i israelske bosetninger på Vestbredden, i okkuperte deler av Øst-Jerusalem og på Golanhøyden.

Nærmere 800.000 israelske bosettere bor i rundt 240 bosetninger på den israelskokkuperte Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu varslet i januar annektering av bosetningene, samt store områder i Jordandalen. Planen er blitt heftig kritisert, og en rekke FN-resolusjoner fastslår at bosetningene er ulovlige og i strid med folkeretten. Likevel skrev Statens innkjøpssenter under på en ny avtale med Egencia som leverandør av reiser til mer enn 160 000 statsansatte i Norge, inkludert for ansatte i Utenriksdepartementet og Norad.

– Dette er for dårlig, sier Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

I kjølvannet av FN-rapporten har hjelpeorganisasjonen valgt å avslutte sitt eget kundeforhold til Egencia. Nå reagerer generalsekretæren på at norske myndigheter ikke følger opp egne prinsipper.

– Anskaffelsesloven sier at oppdragsgiverne skal ha rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter. Her har Statens innkjøpssenter åpenbart feilet.

Hun sier det ikke er lovverket som er problemet, men mangel på gode rutiner.

– Med Norge på vei inn i FNs sikkerhetsråd blir dette bare enda mer kritikkverdig. UD har vært tydelige på at Norge har en forpliktelse til å motvirke aktiviteter som støtter opp under de ulovlige bosetningene. Men her har vi ikke klart å etterleve egen politikk. Vi må gjøre en mye bedre jobb når vi kommer inn i sikkerhetsrådet hvor vi skal forsvare folkeretten, sier Westhrin.

Med Norge på vei inn i FNs sikkerhetsråd blir dette bare enda mer kritikkverdig

Henriette Westhrin, Norsk Folkehjelp

Som Bistandsaktuelt omtalte i mai, vant Egencia anbudskonkurransen sammen med et annet reisebyrå. Men en av anbudsgiverne som ikke nådde opp  konkurransen klaget på vedtaket.

I en rettsbehandling kom Oslo byfogdembete til at anskaffelsesregelverket var fulgt, og da kunne Statens innkjøpssenter undertegne avtalen med selskapet som blant annet formidler opphold ved idylliske Biankini village resort – i den ulovlige israelske bosettingen Kalya ved Dødehavet.

Egencias morselskap Expedia, får følge av mer enn 100 selskaper på FN-lista som ble lagt frem i februar. Ifølge nettavisen Khrono, som først omtalte FN-rapporten i Norge, har Egencia siden 2018 solgt reiser til rundt 140 offentlige virksomheter.

Bistandsaktuelt har i lang tid etterspurt Egencias reaksjon på FN-rapporten, men reisebyrået med millionomsetning som følge av avtalen med norske myndigheter har ikke ønsket å stille til intervju eller svare på spørsmål.

Statssekretær Audun Halvorsen (H) i UD har tidligere uttalt at bosetningene er i strid med folkeretten, og til hinder for en fremforhandlet to-statsløsning:

– Den norske holdningen er forankret i en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd og vurderinger fra Den internasjonale domstol i Haag. For Norge innebærer dette en forpliktelse til ikke selv å iverksette støttende tiltak, og til å motvirke aktiviteter som støtter opp under de ulovlige bosettingene. Selskaper som opererer på okkupert område kan risikere å støtte opp under folkerettsbrudd, sa Halvorsen til Bistandsaktuelt i mai – men ønsket ikke å mene noe om at Egencias morselskap Expedia er oppført på OHCHR-lista.

Han fremholdt at «det er Statens innkjøpssenter som har det formelle ansvaret for statens fellesavtaler», men et par uker senere uttalte Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) til Khrono at Egencia-avtalen ikke vil bryte med Norges folkerettslige forpliktelser – fordi reisebyråets «aktivitet i de aktuelle områdene synes å være» begrenset.

UD: «Forpliktet til å følge folkerettslige forpliktelser»

Til Bistandsaktuelt sier statssekretæren nå at «Staten er forpliktet til å følge sine folkerettslige forpliktelser, også i gjennomføringen av offentlige anskaffelser».

– Offentlige innkjøpere må vurdere hvilken betydning det får i den enkelte anskaffelse. Statens innkjøpssenter har svart for vurderingene gjort i denne anskaffelsen, sier Halvorsen.

– Du har sagt at Norge er forpliktet til å motvirke aktiviteter som støtter opp under bosetningene. Betyr det at den norske stat har et ansvar for ikke kjøpe tjenester av selskaper som samhandler med, eller bidrar til, bosetningene?

– Staten har en folkerettslig forpliktelse til å forhindre støtte til folkerettsstridig virksomhet. Staten har dermed også et ansvar for å vurdere hvorvidt statens innkjøp av varer eller tjenester vil kunne være i strid med denne forpliktelsen, og for å avstå fra den type innkjøp. Hva gjelder selskaper som har aktivitet i, eller bidrar til aktivitet i, ulovlige bosetninger, vil svaret avhenge av omfanget av aktiviteten og hvor direkte denne sammenhengen er, sier Halvorsen:

– Det finnes ingen klar og etablert internasjonal praksis på hvor langt statenes forpliktelser til å forhindre støtte til folkerettsstridig virksomhet i et slikt tilfelle går.

Det er i dette siste sitatet vi kan finne svar på hvorfor Nikolai Astrup sier som han sier til Khrono. Bistandsaktuelt har bedt om og fått innsyn i notatet UD sendte KMD. Der vises det til at rapporten FNs menneskerettsråd bestilte fra OHCHR ikke innebærer noen forpliktelser for norske myndigheter:

«Norge var heller ikke medlem av FNs menneskerettighetsråd i 2016 da resolusjonen ble vedtatt. Rapporten, og da særlig databasen (med selskaper involvert i virksomhet i ulovlige bosettinger; journ.anm), er blitt avvist av Israel og USA, mens de politiske kreftene som ønsker boikott, nedsalg eller sanksjoner mot Israel (den såkalte BDS-bevegelsen) aktivt bruker den for å fremme boikott av selskaper som er listeført», heter det i brevet fra UD – som altså etter en «samlet vurdering» av utenrikspolitiske og folkerettslige aspekter har kommet til at avtalen «ikke bryter med Norges folkerettslige forpliktelser».

Det finnes ingen klar og etablert internasjonal praksis på hvor langt statenes forpliktelser til å forhindre støtte til folkerettsstridig virksomhet i et slikt tilfelle går

Audun Halvorsen (H)

– Oppsiktsvekkende konklusjon

Mads Harlem mener det er en oppsiktsvekkende konklusjon, spesielt når Norge har tilsluttet seg FN-prinsippene om ansvarlig næringsliv (UNGP).

– Den norske regjeringen har vært tydelig på at bosetningene på Vestbredden og Golan er folkerettsstridig. Og det ingen tvil om at de overnattingsstedene Egencia promoterer inne i okkuperte områder bryter folkeretten. Siden UD også har uttalt noe annet til Bistandsaktuelt enn det som står i det interne notatet til KMD, håper jeg notatet skyldes et arbeidsuhell, sier Harlem.

Han mener spesielt punkt 13b i FN-prinsippene er relevant i forhold til Egencia. Der heter det at «ansvaret for å respektere menneskerettighetene krever at selskaper søker å forhindre rettighetsbrudd som er direkte knyttet til egen virksomhet, egne produkter eller tjenester fra forretningspartnere, også om selskapet ikke selv har bidratt til disse rettighetsbruddene».

Harlem sier Utenriksdepartementet nå bør understreke overfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet at regjeringen forventer at selskaper som inngår avtaler med Staten respekter FN-prinsippene:

– Den norske stat har gjennom disse prinsippene blant annet forpliktet seg til ikke å inngå avtaler med selskaper som bidrar til alvorlig brudd på krigens folkerett.

Nå, som anbudskonkurransen er kjent gyldig etter en rettsbehandling, mener folkerettsjuristen at det statlige organet må revidere egne rutiner, blant annet ved å inkludere FNs veiledende prinsipper:

– Jeg er glad for at Statssekretær Halvorsen tross alt er tydelig på at staten er forpliktet til å respektere folkeretten ved offentlige innkjøp. I tillegg er det viktig at han understreker at selskapers medvirkning til aktivitet i de ulovlige bosetningene på Vestbredden kan være i strid med folkeretten. Statens innkjøpssentral må derfor gjennomgå sine rutiner for å indentifisere selskaper som står i fare for å medvirke til folkerettsbrudd, sier Harlem.

– Forstår ikke problematikken

Han sier «Egencia-saken» viser at mange ikke forstår problematikken.

– Dette handler ikke bare om offentlig innkjøpere. Når et selskap formidler hotellovernatting i israelske bosettinger, viser det at selskapet ikke forstår det selvstendige ansvaret de har, sier Harlem – og påpeker at Egencia ikke er alene:

– Eksempelvis har norsk våpenindustri ikke villet vedkjenne seg at de har et selvstendig ansvar for å påse at deres ammunisjon ikke brukes i Jemen siden de har fått eksportlisens. Dette er imidlertid ikke riktig. Selskaper har et selvstendig ansvar i å påse at deres produkter ikke brukes til å angripe sivile.

I en fersk kronikk skriver Harlem og Fafo-forsker Mark B. Taylor at norske myndigheter er forpliktet til å hindre brudd på krigens folkerett selv om Norge ikke er part i konflikten. De to kronikkforfatterne påpeker at betydningen av Genèvekonvensjonene for næringslivet, er nedfelt i FNs veiledende prinsipper.

«Terskelen for denne risikovurderingen er uaktsomhet i egen virksomhet eller i leverandørkjeden. (…). Ifølge UNGP skal statene straffeforfølge selskaper som begår eller medvirker til at det blir begått krigsforbrytelser. Statene skal heller ikke kjøpe tjenester fra selskaper som er involvert i folkerettighetsbrudd».

Harlem mener det er gjort mye viktig arbeid med næringslivets samfunnsansvar de siste årene, men at dette tydeligvis ikke er nok.

– All erfaring viser at næringslivsaktører, både i Norge og internasjonalt, ikke ser hvilket ansvar de har for hindre medvirkning til angrep på sivile.

• Bistandsaktuelt fikk innsyn i brevet Utenriksdepartementet har sendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter at statssekretær Audun Halvorsen (H) hadde svart på våre spørsmål. Det har så langt ikke lyktes Bistandsaktuelt å få et svar på hvorfor UD mener paragraf 13b i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) ikke gjelder Egencia.
• Egencia Norway AS har ikke ønsket å stille til intervju i forbindelse med denne saken, men henviser til tidligere svar oversendt Bistandsaktuelt.

---

– Vi forholder oss til UDs konklusjon

Vi har verken «plikt eller mulighet» til å avvise Egencia fra anbudskonkurransen, fremholder direktør Kjetil Østgård.

Han vil ikke stille til intervju med Bistandsaktuelt, men peker på at Statens innkjøpssenter har gjort en anskaffelsesjuridisk vurdering ev Egencia.

– Så har dette spørsmålet også en politisk side, som det ikke er opp til oss å vurdere. Den vurderingen hører hjemme hos politikerne, sier Østgård.

I epostsvaret fra Digitaliseringsdirektoratets kommunikasjonsavdeling heter det at Utenriksdepartementet (UD) har gitt Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) en formell vurdering av de utenrikspolitiske og folkerettslige aspektene ved anskaffelsen. Ifølge UD-brevet er det uproblematisk å inngå en avtale med Egencia.

– Vi forholder oss til UDs konklusjon, sier Østgård.

– Regjeringen har fastslått at den forventer at norske næringsaktører skal følge UNGP. Hvorfor blir ikke FN-prinsippene brukt i alle statlige anbudskonkurranser?

– Vi har rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter der det er risiko for brudd på slike rettigheter. Grunnen til at vi ikke har referert til menneskerettighetene, krav om sosialt ansvarlig produksjon med mer, i alle våre anskaffelser er at vi mener disse kravene i noen tilfeller ikke har den nødvendige tilknytningen til ytelsen som kjøpes. Av regelverket følger det at alle krav vi stiller må ha en slik tilknytning.

– Men hvorfor var ikke FN-prinsippene del av denne anbudsutlysningen?

– Kravene vi stiller i den enkelte avtale er basert på konkrete vurderinger. Regelverket gir ikke adgang til å stille vide og generelle krav som ikke kan knyttes til ytelsen i den enkelte anskaffelse. I dette tilfellet er ytelsen å være en bestillingskanal, samt en strategisk rådgiver for blant annet å redusere kostnader og øke fokuset på miljøvennlige transportalternativer. Andre aspekter av samfunnsansvaret har imidlertid vært fremhevet også i denne anskaffelsen.

– Betyr det at FN-prinsippene er for generelle til å kunne benyttes på en fornuftig måte?

– Det er helt avhengig av anskaffelsens egenart. Ved kjøp av varer med kompliserte leverandørkjeder treffer prinsippene bedre og vil ha den nødvendige tilknytningen til ytelsen som skal kjøpes. Reisebyråtjenester er en relativt ukomplisert tjeneste i denne sammenheng.