Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Dårlig etikk fra Etikkutvalget – oljefondet ut av alkoholindustrien, hevder FORUT

KRONIKK: Vi er svært skuffet over Etikkutvalgets vurderinger av alkohol.

I 2019 hadde Statens pensjonsfond utland investeringer i alkoholindustri som utgjør nær tre årlige bistandsbudsjett – i underkant av 90 milliarder kroner. Disse investeringene burde ha gått til en annen sektor, og ikke til investeringer i en vare som alene er årsaken til tre millioner dødsfall årlig. Hvorfor er ikke Etikkutvalget enig i det?

Av: Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT, Cecilie Widnes, generalsekretær i IOGT Norge og Kjetil Vesteraas, daglig leder i Juvente.

Etikkutvalget la 15. juni frem sin rapport om det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland (Oljefondet). Det var til dels skuffende lesing. Etikkutvalget mener det i dag ikke er nasjonal konsensus for å ekskludere alkohol som produkt fra Oljefondets investeringer og anbefaler derfor ikke uttrekk. I seg selv en nokså mangelfull etisk vurdering.

Investeringer i dårlig helse og tidlig død

Alkohol fører til dårlig helse og tidlig død over hele verden, særlig blant unge mennesker. I 2016 var tre millioner dødsfall direkte relatert til alkoholbruk, ifølge WHO. For personer under 40 år er antallet alkoholrelaterte dødsfall over dobbelt så høyt (13 %) som for de over 70 år (7 %).

Etikkutvalget kunne lyttet til KLP, som i fjor ekskluderte alkohol fra sine investeringer. KLP kuttet sine investeringer i alkoholindustrien fordi de ikke ville investere i et produkt som har negative sosiale konsekvenser som avhengighet, ulykker og vold, og som rammer familier og barn. Fra FORUTs side, som en bistandsorganisasjon, kan vi legge til at folk og land i sør rammes ekstra hardt av alkoholskader. Det blir stein til byrden for sårbare og fattige samfunn i dårlig utviklete velferdsstater.

I Afrika er hvert fjerde dødsfall under 40 år knyttet til alkoholbruk. Og det er nettopp denne gruppen, som skal stå for produktivitet og utvikling i disse landene, som alkoholindustrien ser som sitt vekstpotensial. Konsekvensene av denne utviklingen er en etisk vurdering som burde fått større plass hos Etikkutvalgets medlemmer.

Utelukking basert på atferd er å skyve etikken over på andre

Etikkutvalget åpner for å utelukke selskaper basert på atferd og legger til grunn «at selskapers markedsføring som anses grovt uetisk, for eksempel overfor mindreårige, omfattes av det atferdsbaserte utelukkelseskriteriet». I seg selv en god tanke, men dette er å legge ansvaret for avsløringer og varsling på aktører i andre land heller enn å ta ansvar selv.

Med andre ord; så lenge man ikke vet om de etiske problemene, så finnes de ikke? Dette smaker for mye av lettvint løsning og den er åpenbart etisk problematisk

Den internasjonale alkoholindustrien har de siste årene vært preget av en konsolidering som har gjort at noen få selskaper nå dominerer det globale markedet. Selskapene har ekspandert inn i såkalte nye markeder i Afrika og Asia støttet av tung markedsføring og aktiv påvirkning av de alkoholpolitiske rammebetingelsene. Bybilder domineres av store reklameplakater, alkohol blir solgt uten et lisenssystem eller alderskontroller, og penger til barns utdanning forsvinner over disken på en bar.

Ny forskning viser at omsetningen og fortjenesten for disse selskapene i stor grad er avhengig av drikkesituasjoner der det drikkes mye. Vi vet at denne type drikking lett medfører skader for eksempel i form av vold og ulykker. Det er dette Oljefondets investeringer bidrar til.

I Norge har vi en god og solidarisk alkoholpolitikk som forebygger skader fra alkohol og som det er brei støtte for i befolkningen. Det tenderer til dobbeltmoral at vi selv har etablert god politikk for å forebygge de negative konsekvensene av alkoholbruk, mens vi i andre land skal utnytte svakere regulering for å få avkastning på våre investeringer. Det er derfor ganske uforståelig for oss hvilken konsensus Etikkutvalget etterlyser for å utelukke alkohol fra Oljefondets investeringer.

Alkoholindustriens paralleller til tobakksindustrien

Forrige gang en slik rapport ble lagt fram, Graver-utvalgets rapport i 2003, resulterte det i at tobakk ble ekskludert fra Oljefondets investeringer. Norge har en lang tradisjon for å være en aktiv pådriver internasjonalt for vitenskapsbasert alkoholpolitikk.

Etikkutvalget mener et internasjonalt rammeverk var viktig for å ekskludere tobakk fra SPU i 2004. Det har siden da vært stor aktivitet internasjonalt for å redusere skadene også fra alkohol. Norge har vært en sentral aktør i dette, ikke minst ved å bidra til at sunne helsepolitiske vurderinger får forrang foran kommersielle interesser både i Verdens helseorganisasjon og i FN for øvrig. Dette var tilfellet i utformingen av WHOs globale alkoholstrategi i 2010 og i verdenssamfunnets behandling av utfordringene knyttet til ikke-smittsomme sykdommer (NCD) der alkohol er identifisert som en av risikofaktorene.

Norge har gått foran i dette arbeidet, og er det første landet i verden som har utarbeidet en egen strategi for inkluderingen av ikke-smittsomme sykdommer i utviklingsarbeidet. Denne strategien peker på at Norge skal være en global pådriver og jobbe helhetlig for å fremme global innsats for å redusere ikke-smittsomme sykdommer. Den påpeker også hvordan kommersielle krefter ofte går på tvers av hensynet til å forebygge sykdom og skader.

Kreft er en slik ikke-smittsom sykdom, og vi har de siste årene sett en økning i kunnskapen og bevisstheten av sammenhengen mellom alkoholbruk og kreft. På lik linje med tobakk finnes det ikke en trygg nedre grense for alkoholbruk på kreftrisiko.

Vi er svært skuffet over Etikkutvalgets vurderinger av alkohol. Ikke bare er de etiske vurderingene grunne, men konklusjonen blir også feil. Vi mener det eksisterer «et klart felles verdigrunnlag i den norske befolkning» for å betrakte alkohol som en spesiell vare. Dette gir seg blant annet utslag i den høye legitimiteten for norsk alkoholpolitikk. Vi setter nå vår lit til at politikerne i den politiske behandlingen av utvalgets rapport sørger for at våre felles pensjonsmidler ikke skal investeres i å forverre alkoholproblemene ytterligere.

FORUT er en norsk bistandsorganisasjon som jobber med sosial mobilisering og bekjempelse av fattigdom i Sri Lanka, India, Nepal, Sierra Leone, Malawi og Zambia. FORUTs oppdrag er å mobilisere, organisere og gjøre folk, spesielt kvinner og barn, i stand til å utvikle sitt potensial. FORUT er eid av de norske ruspolitiske organisasjonene IOGTJuvente og Juba, og er medlem av Innsamlingskontrollen.

Denne kronikken ble først publisert i Vårt Land.

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT