Parlamentsvalg i desillusjonert Nord-Makedonia: – Alle partiene er tapere

Statsminister Zoran Zaev ble valgt på en bølge av optimisme. I dag er mange skuffet over innsatsen hans. Foto: Wikimedia Commons / Karl Gruber / CC BY-SA 4.0
Annonse

Onsdag 15. juli var det parlamentsvalg i Nord-Makedonia. Bare litt over halvparten av innbyggerne møtte opp for å stemme. Det forventes at det vil ta lang tid å få dannet en ny regjering.

Det første valget etter at den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia endret navn til Nord-Makedonia som del av en avtale med nabolandet Hellas er over uten noen klar vinner.

Bare rundt 51 prosent av nordmakedonerne møtte opp for å stemme, i sterk motsetning til parlamentsvalget i 2016 da 66,9 prosent gitt til valgurnene. Etter at 98 prosent av stemmene er talt opp, har tidligere statsminister Zoran Zaevs sosialdemokratiske parti SDSM fått rundt 36 prosent av stemmene, mot 34,9 til opposisjonspartiet VRMO-DPMNE.

Dermed har ingen av regjeringsalternativene det som skal til for å danne regjering, og vil måtte forhandle seg fram til en koalisjon med et eller flere småpartier. Blant disse er tre partier som representerer den store albanske minoriteten og et nytt, venstreradikalt og populistisk parti.

Zaev kom til makten i 2017 etter en avlyttingsskandale som førte til store demonstrasjoner mot den sittende VRMO-DPMNE-regjeringen. Forgjengeren Nikola Gruevski har blitt beskyldt for maktmisbruk og for å undergrave demokratiske institusjoner.

Zaevs viktigste prosjekt har vært å få slutt på den langvarige konflikten med Hellas over navnet Makedonia, som også er navnet på en region i det nordlige Hellas og på et historisk kongedømme som begge land betrakter som del av sin historie.

Annonse

I avtalen som ble undertegnet i 2018 lovet Hellas å slutte å motsette seg at nordmakedonsk medlemskap i internasjonale organisasjoner – i første rekke NATO og EU –etter at navneskiftet var på plass. Særlig EU har vært ettertraktet blant mange nordmakedonere, som har håpet at en EU-tilpasning vil føre til press utenfra for å gjøre noe med den omfattende korrupsjonen, og til en høyere levestandard i et av Europas fattigste land.

Mange nasjonalistisk orienterte nordmakedonere betraktet på sin side avtalen som et forræderi, og boikottet folkeavstemningen som ble holdt i september samme år.

Nord-Makedonia har vært NATO-medlem siden mars i år. I november i fjor satte imidlertid Frankrike en midlertidig stopper for håpet om EU-medlemskap ved å legge ned veto mot videre forhandlinger. Vetoet gjorde at Zaev trakk seg som statsminister i januar i år. Siden da har Nord-Makedonia hatt en teknokratregjering fra SDSM i påvente av nyvalg. Forhandlingene ble gjenopptatt i mars, men det vil antagelig ta flere år før et eventuelt medlemskap blir en realitet.

Onsdagens valg skulle egentlig ha funnet sted i april, men ble utsatt på grunn av koronaviruset som har rammet landet hardt: 9. juli hadde 7000 nordmakedonere testet positivt for korona, mens 389 var døde.

— Koronaviruset er en unnskyldning

Nordmakedonske myndigheter har skyldt på koronaviruset for den lave valgdeltagelsen. Ljupčo Petkovski, analytiker og tidligere leder for organisasjonen Eurothink i Skopje, mener dette bare er en unnskyldning og at det lave oppmøtet gjenspeiler skuffelse og mangel på tillit til politikerne, inkludert Zaevs sosialdemokratiske parti.

— Jeg tror regjeringspartiet hadde håpet på at oppslutningen deres ville øke etter at forhandlingene med EU startet igjen i mars. Meningsmålinger viser også at det er et overveldende flertall for EU-medlemskap i Nord-Makedonia. Men det fikk ikke den positive påvirkningen man hadde forventet, fordi folk ikke stoler på regjeringen eller på politikere generelt. Mange mener at Zaevs parti bare bruker narrativet om EU-tilpasning for å vinne valg, uten å være genuint europeisk innstilte.

Petkovski mener alle partiene står igjen som tapere, og at den lave oppslutningen også handler om at folk er skuffet over sosialdemokratene etter tre år uten virkelige forandringer. Mange håpet at SDSM skulle gjøre noe med rettssystemet som var preget av politisk utnevnte dommere. Fire år senere sitter imidlertid dommerne Gruevski utnevnte fortsatt, til tross for løfter om å gjøre noe med dette.

— Zaev kom til makten som resultat av en folkelig mobilisering, med store demonstrasjoner mot den tidligere regjeringen. Folk håpet de skulle få til virkelige endringer når det gjaldt rettsstaten og i forhold til straffefrihet som er det største problemet her i landet. I stedet har SDSM fortsatt som før, med de samme metodene. De har gjort kompromisser med kriminelle og det er fortsatt «state takeover» (dvs. et system eller mangel på sådan der myndighetene kontrollerer domstoler, skatteetater og politi, journ. anm.)

Aleksander den store på sokkel i sentrum av Skopje. For grekerne er dette tyveri av historien, noe som har hindret makedonsk EU-medlemskap i flere tiår. Foto: John Færseth

Dårlig håndtering av koronakrisen

Petkovski mener at regjeringens håndtering av koronaviruset også har bidratt til at det dårlige valgresultatet for SDSM.

— Fram til slutten av mai så regjeringens håndtering ut til å være en suksess, noe som fikk dem til å presse på for å gjennomføre valg i juli. Men, som det heter, «karma is a bitch»: I juni økte antallet smittede kraftig, nesten alle her i Skopje kjenner noen som har blitt smittet. Så nå er folk bekymret.

Venstrepopulister på fremmarsj

Nytt av dette valget er venstrepartiet Levica (Venstre). Partiet kombinerer makedonsk nasjonalisme med venstrepopulisme, og er kritisk til alle de etablerte partiene inkludert sosialdemokratene. Partiet er motstandere av NATO-medlemskap, og imot de avtalene SDSM har inngått med nabolandene Hellas og Bulgaria. Mens Levica bare fikk 4 prosent av stemmene og to seter i parlamentet, mener Petkovski at fremveksten av Levica er positiv for demokratiet.

— Levica representerer utfordrer det «duopolet» som har eksistert i mange år, der to partier har dominert politikken fullstendig og velgerne ikke har hatt noe alternativ, mener Ljubco Petkovski på telefon fra Skopje.

Folketelling blir en utfordring

Nenad Zivanovski Stolic er en makedonsk journalist og spaltist basert i London. Han mener de største utfordringen en ny regjering står overfor når koronakrisen er over, er økonomien og er alle dem som forlater landet. Særlig gjelder dette unge som emigrerer vestover.

På grunn av den vanskelige balansegangen mellom etniske makedonere og den store albanske minoriteten har ikke Nord-Makedonia hatt folketelling på 18 år, slik at ingen vet hvor mange som bor der.

— En stor politisk utfordring for den neste regjeringen blir å gjennomføre en folketelling i 2021. I dag hevder albanske partier at albanerne utgjør 35 prosent av befolkningen i Makedonia, mens makedonske nasjonalister hevder de bare er 15-16 prosent. Og dette kan skape vanskeligheter, fordi folketellinger er basis for politikk her på Balkan, sier Stolic til Transit magasin.

— Hvis det viser seg at albanerne er 25 prosent eller mer av befolkningen slik de var ved forrige folketelling, kan de kreve flere rettigheter mens hvis de de bare er 21 prosent eller færre kan det skape problemer i forhold til grunnloven fordi alle rettighetene er basert på at de er mer enn 20 prosent. Da vil plutselig mange av rettighetene deres være grunnlovsstridige.

Ikke fare for uro

I de 17 årene Nord-Makedonia har vært en selvstendig stat, har det både vært konflikter med nabolandene Hellas og Bulgaria og etnisk uro mellom makedonere og etniske albanere. Selv om det kan ta tid å få på plass en ny regjering, mener Ljubco Petkovski det er et lyspunkt at det neppe vil bli ny uro internt eller med nabolandene.

— Ting er trygt nå. Zaevs regjering har fått på plass avtaler med Hellas og med Bulgaria som vi også har hatt konflikter med, og neste på programmet er Kosovo. Vi har også på plass avtaler som sikrer rettigheter for albanere, selv om situasjonen alltid er spent her, sier Petkovski.

Under folkeavstemningen i 2018 ble det snakket om forsøk på påvirkning fra russisk side. Tidligere statsminister Nikola Gruevski fikk også støtte fra Ungarns autoritære statsminister Viktor Orban, og bor i dag i Ungarn der han har fått politisk asyl. Tidligere i år avslørte slovenske aviser at firmaer nær Orbans parti Fidesz hadde pumpet inn fire millioner euro i reklamepenger for å støtte VRMO-DPMNE og det slovenske partiet SDS.

Nenad Zivanovski Stolic mener valget denne uken gikk for seg som det skulle uten ytre påvirkning.

— Jeg tror Russland har gitt opp å prøve etter at Nord-Makedonia ble med i NATO. Albanske partier har hatt møter med kolleger i Albania og Kosovo, men det eneste landet som egentlig har interesser her nå er Ungarn. Samtidig er det ingen direkte spor etter ungarsk innblanding, selv om ungarske forretningsfolk alltid er involvert, sier Stolic til Transit.


For å kunne levere mer global journalistikk er vi helt avhengige av våre abonnenter. Støtt Transit Magasin med et abonnement, og sikre deg samtidig tilgang til alt innhold.

Annonse

Legg igjen en kommentar