Håp og mistillit i Ukraina: Pandemien tiltar ved Europas østre grense

Annonse

Da pandemien hadde drevet Italia og Spania til randen av kollaps, hadde Ukraina under hundre bekreftede koronatilfeller. Men smittekurven er nå i ferd med å bli en økonomisk krise.

– Tidligere var det mest hjemløse og eldre som gjorde nytte av tjenestene våre. Nå kommer det også unge mennesker, mange av dem. Det er hjerteskjærende, sier Rostyslav Kosyura. Ukrainere sliter som følge av koronatiltakene landet innførte for å begrense spredningen av koronasmitte. Kosyura driver Ukrainas første matbank, og deler ut mat som holder på å gå ut på dato til dem som trenger hjelp. Foto: Anna Romandash

(LVIV) Takket være de få smittetilfellene og en effektiv nedstenging, unnslapp Europas tredje største land rampelyset. Ukrainske myndigheter handlet før kristen traff. Landet stengte grensene i midten av mars, all luftfart ble forbudt og strenge karantenekrav ble innført. Restriksjonene virket. I flere måneder holdt Ukrainas smittekurve seg flat. Men mens helsekrisen var avverget, begynte en økonomisk krise å tilta.

«Grå» ansettelsesforhold og frosne grenser

Transparency International rangerer Ukraina på 129. plass i sin oversikt over korrupte land og ifølge Credit Suisses landsoversikt for 2019, er Ukraina også blant verdens fattigste. Etter årevis med vanstyre, korrupsjon og krig med Russland, sto Ukrainas økonomi foran en knekk, da bedrifter og forretninger måtte stenge. For familier som allerede slet med å få lønnen til å strekke til, var månedene med nedstenging avgjørende.

– Vi har 1.000 euro i kredittkortgjeld, sier Solomiya til Transit. Sammen med mannen og deres to år gamle datter, har 27-åringen nylig flyttet tilbake til den lille landsbyen de er fra i Vest-Ukraina, etter å ha bodd en stund i Irland. Hun foretrekker at etternavnet hennes og navnet på landsbyen ikke inkluderes i artikkelen.

Å jobbe i Irland ga familien nok penger til å pusse opp huset i landsbyen. Men nå står de uten jobb og uten penger.

Annonse

– Mannen min synes det er vanskelig å tilpasse seg livet her. I EU fikk han betalt tre ganger så mye som han gjør her, uten at levekostnadene var særlig mye høyere, sier Solomiya.

Resten av slektningene hennes bor i utlandet, og den lille familien hadde selv planer om å flytte for godt. Men da de ikke fikk oppholdstillatelse, bestemte de seg for å bo i Ukraina. Nå, mens krisen fortsetter å tilta, revurderer Solomiya valget.

– Jeg har aldri sett så mye fattigdom her før, sier hun, og understreker at siden koronautbruddet har arbeidsledigheten i Ukraina skutt i været.

Nøyaktig hvor mye er vanskelig å si, ettersom rundt 30 prosent av alle arbeidsforhold er uformelle. Men ifølge OECD sin koronaoversikt for Ukraina fra 12. juni, gjør kombinasjonen av lite oppsparte midler per husholdning, et dårlig sosialt sikkerhetsnett og stor utenlandsgjeld Ukraina dårlig rustet til å håndtere uforutsigbare økonomiske sjokk, slik som koronakrisen.

– Det er vanskelig å sikre seg formell jobb med sikkerhet og stabil inntekt, sier Solomiya.

Hun er selv utdannet lærer og har mastergrad, men har ikke jobbet siden hun fikk barn. Mannen jobber som håndverker, og selv om han er kompetent i jobben sin, gjør helseproblemer at han ikke klarer å jobbe fulltid. Familien lever dermed av de korte oppdragene han sikrer seg og en inntekt som er langt ifra tilstrekkelig.

– Vi bestemte at mannen min skulle reise til Tsjekkia, hvor han kunne jobbe med oppussing sammen med noen venner av oss, sier Solomiya.

Til tross for at grensene var stengt for alle unntatt personer bosatt i Europa, fantes det et «mulighetsrom». For 250 dollar, rundt 2.400 kroner, lovet noen bussjåfører å hjelpe ukrainere over grensen til Schengen, selv om de manglet de riktige dokumentene.

Om lag en million ukrainske sesongarbeidere oppholder seg i Polen noen måneder i året. Hundretusenvis flere bor midlertidig i Tsjekkia, Italia, Spania og Tyskland. Mange reiser også til EU som turister uten arbeidsvisum. De sikrer seg arbeidsoppdrag med mindre enn tre måneders varighet, og reiser så hjem igjen.

Dette gjør det vanskelig å holde oversikt over antallet ukrainske arbeidere i utlandet. Men ifølge tall fra det ukrainske sosialdepartementet, gitt til radiokanalen Radio Svoboda, bor rundt 3,2 millioner ukrainere permanent i utlandet, mens ytterligere 6 millioner til enhver tid er sesongarbeidere. I et land på rundt 42 millioner mennesker, utgjør dette omtrent 20 prosent av befolkningen.

Arbeiderne i utlandet spiller en viktig rolle i Ukrainas økonomi. Årlig sender de hjem mer enn ni milliarder dollar, rundt 85 milliarder kroner, ifølge Radio Svoboda. Dette tilsvarer mer enn åtte prosent av Ukrainas brutto nasjonalprodukt, opplyser avisen Pravda.

De utenlandske arbeiderne omtales av og til som del av Ukrainas «grå økonomi», som betyr at de er ansatt uten formelle kontrakter. Mange ukrainske husholdninger lever av lønnen til ett eller to familiemedlemmer som jobber på denne måten.

Ukrainere trekkes til Europa på grunn av høyere lønningene og bedre levestandarder. De fleste foretrekker sesongarbeid, fordi de ikke vil flytte permanent, samtidig som man i Ukraina kan leve godt av utenlandske lønninger. Det er dette som var tilfellet for Solomiya, fram til grensene stengtes.

Planen var at mannen hennes skulle reise til Tsjekkia i slutten av juni, men de ombestemte seg i siste sekund. Solomiya forteller at de ikke hadde lyst til å betale bestikkelsen og fortsatt risikere at mannen kunne bli deportert.

– Jeg har hørt om folk som blir sjekket ved grensen. Hva er verre enn å bli hjemsendt etter at du har reist ulovlig fra Ukraina? Sier hun.

Hun og mannen har i stedet bestemt seg for at han skal fortsette å se etter korte oppdrag. I august, når man håper at det skal være mulig å fly, vurderer hun å reise til USA. Der er det ingen reiserestriksjoner for ukrainere.

– Vi reiser kanskje dit hvis vi ikke innen da finner noe bedre her. Jeg tror ikke økonomien kommer til å forbedre seg noen gang snart, sier hun.

Krisehåndtering

De nedslående økonomiske prediksjonene gjelder ikke bare for Ukraina. Kombinasjonen av at mange som ellers ville reist til Europa for å jobbe må holde seg hjemme, og at mange bedrifter holdt stengt fra midten av mars til slutten av mai, har lagt et dobbelt press på et allerede anstrengt arbeidsmarked.

I over to måneder var det kun helt nødvendige bedrifter som fikk holde åpent, mens alt som hadde med kultur, underholdning, sport og turisme måtte stenge dørene.

Uten et sosialt sikkerhetsnett mottok mange ukrainere verken lønn eller trygd i denne perioden. Andre fikk brutale lønnskutt.

Myndigheter har understreket at arbeidsgivere skal betale lønn i nedstengningsperioden. Men for mange bedrifter viste dette seg å være umulig. Innen to uker av nedstengningen, hadde rundt 2.500 restauranter gått konkurs. Rundt en femdel av små og mellomstore bedrifter er forventet å måtte legge ned, hvis den økonomiske situasjonen ikke bedrer seg.

– Tidligere var det mest hjemløse og eldre som gjorde nytte av tjenestene våre. Nå kommer det også unge mennesker, mange av dem. Det er hjerteskjærende, sier Rostyslav Kosyura.

Tarilka leverer stort sett ut mat som uansett skal gå ut på dato. Målet er også å redusere mengden mat som blir kastet i Ukraina. Foto: Anna Romandash
Maten henter organisasjonen fra supermarkeder, som uansett skal kvitte seg med den. Foto: Anna Romandash.

Rostyslav er grunnleggeren av Tarilka, det ukrainske ordet for «tallerken» – landets første matbank. Tarilka utleverer mat som er i ferd med å gå ut på dato, som de har hentet på supermarkeder til trengende.

Etter kun noen måneders aktivitet, hadde organisasjonen 34 frivillige som hjalp med å dele ut mat. I løpet av karantenen økte antallet telefonsamtaler drastisk og ofte er det unge mennesker som ber om dagligvarer.

– Vi er ikke vant til dette. Vi bli kontaktet av ungdommer som ikke har noen inntekt, eller som har fått sparken fordi bedriften de jobbet får, har stengt, sier Rostyslav.

Rostyslavs opprinnelige plan var å redusere Ukrainas avfallsproblem ved å minske mengden mat som blir kastet. Organisasjonen har lansert et pilotprosjekt i den vest-ukrainske byen Lviv, der de jobber med et dusin store matvarebutikker. På to uker samlet de inn og delte ut et helt tonn mat. Organisasjonen finansieres av donasjoner og drives av frivillige.

I Lviv fikk Rostyslav full støtte fra lokale myndigheter som bisto med lokaler. Målet er å utvide prosjektet til andre deler av Ukraina, noe Rostyslav mener det er et stort behov for. Til tross for at han er født i Ukraina, er han oppvokst og har bodd størstedelen av livet i Tyskland og Frankrike. Det var først i fjor han vendte tilbake til fødelandet.

– Etter kun noen få måneder i Ukraina, forsto jeg at mange mennesker ikke har noen sparepenger og ingenting og leve av i tider som dette, understreker han.

Infeksjon og benektelse

I løpet av den neste tre måneder lange karantenen, var smittekurven under kontroll og i slutten av mai lettet regjeringen på restriksjonene for å hjelpe økonomien. Butikkene åpnet og folk dro tilbake på jobb. Fra 1. juni til 20. juli steg antallet smittede fra 24.000 til 60.000, ifølge Worldometer.

Dette har imidlertid ikke gjort ukrainere flest mer påpasselige. Stadig flere blåser i retningslinjene for sosial avstand. Men til tross for at det de siste ukene er rapportert om mellom 600 og 1.000 nye daglige smittetilfeller, er tilliten til myndighetene og respekten for koronatiltakene svekket i befolkningen.

Dette er særlig som følge av at det ble kjent at en politiker i et av landets ledende partier ikke hadde stengt restauranten han driver og at selv presidenten har brutt reglene for sosial avstand. I begynnelsen av juni ble han sett med en gruppe regionale administrasjonsansatte og statsmedisineren i en kafeteria, selv om ansamlinger innendørs var forbudt. Zelensky kom i etterkant med en kontroversiell uttalelse, der han hevdet at han ønsker å bli koronasmittet for å demonstrere sykdommens alvor, og på den måten oppmuntre folk til å være forsiktige.

Når selv landets øverste myndighetspersoner ikke følger retningslinjene for smittevern, blir ukrainere generelt mindre opptatt av å følge reglene. I tillegg retter folk i større og større grad oppmerksomheten mot politiske skandaler og ustabilitet. I løpet av pandemien har landet to ganger fått ny helseminister og folk har avholdt demonstrasjoner mot innenriksministeren, etter at to politimenn ble anklagd for å ha voldtatt en kvinne inne på en politistasjon. Støtten til president Volodymyr Zelenskys er på et bunnivå, og 45 prosent av ukrainere er negative til avgjørelsene og uttalelsene hans.

Landet er også fortsatt preget av krigen øst i landet, der separatister med støtte fra Russland kontrollerer to store byer og fortsatt gjennomfører operasjoner mot den ukrainske hæren – til tross for at partene offisielt har godtatt en våpenhvile.

Med et stort lån fra Det internasjonale pengefondet (IMF) har Ukrainas myndigheter unngått konkurs. Men med de politiske og sosiale tumultene som bakteppe, forbereder landet seg så godt det kan på nye koronabølger, til tross for at det ifølge offisielle kilder ikke er i nærheten av nok ventilatorer og helsepersonell klager over mangel på beskyttelsesutstyr og stabilitet i jobben.

Og mens Ukrainas smittekurve enda ikke viser tegn til å flate ut, går landets borgere og venter i usikkerhet på når de igjen kan reise til utlandet for å jobbe. Med befolkningens dalende engasjement for smitteverntiltak, er det usikkert når dette vil bli mulig. Myndighetene har varslet at en ny nedstenging kan bli aktuell hvis trenden ikke ebber av, men med en stadig mer utilfreds befolkning, er det usikkert om dette vil la seg gjennomføre.

– Jeg tuller av og til med at jeg er immun mot korona, sier Solomiya, som innrømmer at hun har hatt tvil om både viruset og statistikken over antall smittede og døde.

Men uansett om det hun blir fortalt er sant eller ei, er det ikke viruset som bekymrer henne mest.

– Jeg orker ikke å være innestengt lenger, understreker hun.

Hun og mannen venter stadig på at det skal bli mulig å reise ut av landet igjen. Imens fortsetter mannen å ta dårlig betalte og midlertidige arbeidsoppdrag.

Behovet for å jobbe setter dem – i liket med mange andre Ukrainere – i et dilemma hvor de må velge mellom å isolere seg fra omverdenen og holde seg friske, eller jobbe og livnære seg. Samtidig, når folk i uke etter uke har gradvis vent seg til situasjonen, har de også begynt å senke skuldrene og ta lettere på risikoen.

At det nå er sommer gjør heller ikke situasjonen enklere. I likhet med mange europeere trekker høyere temperaturer ukrainere til strendene og kystbyene, samtidig som stadig færre bruker maske.

Mange setter sin lit til håpet om at ting skal ordne seg – et håp som for noen, er blant de få tingene de har igjen.

Denne artikkelen er oversatt fra engelsk til norsk av Eva-Kristin Urestad Pedersen og Vilde Skorpen Wikan.

GLOBAL KORONADEKNING: Gjennom en reportasjeserie undersøker Transit magasin hvordan koronapandemien rammer verden over. Ved hjelp av et globalt nettverk av journalister vil vi vise fram hvordan ulike folk rammes av økonomisk nedgang og mangel på et fungerende helsevesen, men også hvordan epidemien ført til samhold og sterkere fellesskap. Artikkelserien er støttet av Fritt Ord.

For å kunne levere mer global journalistikk er vi helt avhengige av våre abonnenter. Støtt Transit Magasin med et abonnement, og sikre deg samtidig tilgang til alt innhold.

Annonse

Legg igjen en kommentar