På taket av en bygning i det 15. arrondissement i Paris, har verdens største urbane landbruk begynt å spire. Fra hvite loddrette plastikksøyler vokser jordbær, salat, tomat, aubergine og basilikum side om side så langt øyet rekker. Inne i søylene kan man se plantenes røtter, som henger fritt ut i luften uten jord. I fremtiden vil det 14.000 m2 store urbane landbruket, som svarer til to fotballbaner, gro 35 forskjellige vekster og høste omkring 1000kg frukt og grønt om dagen som lokale hoteller, restauranter og innbyggere kan kjøpe.
Det er ikke kun i Paris, men i storbyer verden over, at det blir dyrket planter og avlinger på hustak og i forlatte skyskrapere. I London er verdens første underjordiske urbane landbruk etablert i gamle tuneller fra andre verdenskrig. Flere supermarkeder i USA dyrker salat og mikrogrønt på taket og selger det i butikken. I Singapore skal matskyskrapere brødfø folk i den lille, tettbefolkede republikken som er sterkt avhengig av importerte varer.
Urbant landbruk er ikke kun en hyggelig hobby. De nye metodene kan være med å løse noen av framtidens største utfordringer med matforsyning. Vi blir stadig flere mennesker på kloden, og ifølge FN vil to-tredjedeler av oss leve i byene i 2030. Derfor er alternative tiltak som urbane landbruk interessante, når framtidens mange byboere skal brødføs, forklarer Jakob Magid, forsker i Plante- og Jordvitenskap ved Københavns Universitet i Danmark.
”Selv om urbane landbruk nok aldri kommer til å brødfø hele byer, så blir det en del av løsningen på framtidens problemer med matvaremangel i byene,” sier han.
En rekke klimamessige fordeler
Urbant landbruk kan også få en sentral rolle både i kampen mot og tilpasning til klimaendringene.
”I framtiden kommer verden til å stå overfor voldsomme klimaforandringer, som kan gjøre det stadig vanskeligere å dyrke jorden på store landområder, særlig grunnet tørke eller oversvømmelser. Derfor blir vi nødt til å se på alternative måter å produsere matvarer på, hvis klimaforandringer gjør det umulig å bruke jorden,” sier Magid.
Når avlinger blir produsert i byen fremfor på landet, vil det spare den lange transporten til matbutikkene. Tall fra Michigan State University viser at grønnsaker i gjennomsnitt reiser 2400 km før de lander på tallerkenen. CO2-utslippene som skjer ved transport av grønnsaker vil derfor bli minimert. Planter i byene kan bidra til å forbedre det lokale klimaet i de store byene og dyrking med nye teknologier kan redusere vannforbruket. For eksempel bruker det urbane landbruket i Paris 90 prosent mindre vann enn den klassiske måten å dyrke vekster på.
Urbant landbruk er stadig i utvikling og selv om det har en lang rekke fordeler er det også mange begrensninger, forteller Jakob Magid.
”Det er ‘høyverdi’ vekster som kan dyrkes i de kommersielle urbane landbrukene, mens de vekstene som fyller størsteparten av dietten vår, slik som korn, ris og poteter, vil fortsatt dyrkes utenfor byene, da de tar mye plass og ikke egner seg til dyrking i mange etasjer. Når urbant landbruk blir utviklet enda mer, kan det komme til å spille en vesentlig rolle i fremtiden, ikke minst hvis klimaforandringene gjør det nødvendig ”sier han.
Denne artikkelen er oversatt fra dansk til norsk av Selma Matsdotter Bratberg. Teksten ble først publisert hos Verdens beste nyheter.
