KRONIKK: Nær en milliard mennesker i verden lever med psykiske problemer og lidelser. Ikke bare frarøver det mange mennesker deres livskvalitet her og nå, men dårlig psykisk helse hindrer oss også i nå FNs bærekraftsmål og skape en bedre og mer rettferdig verden.
10. oktober markeres Verdensdagen for psykisk helse i over 150 land. Årets tema er «Psykisk helse for alle – mer investering, bedre tilgang. Alle, overalt.» Det er en lang vei å gå når vi vet at de fleste mennesker med psykiske lidelser lever i lav- og mellominntektsland, at under 25 % av dem har tilgang til behandling og at det fortsatt i svært mange land er sterke stigma knyttet til det å ha et psykisk problem eller lidelse.
De vonde følelsene
I et klasserom i Dolakha, en fjellregion i Nepal, bryter ei jente sammen i gråt. Snart bryter flere i klasserommet sammen og fem-seks jenter har ukontrollerte anfall. De slår rundt seg, gråter og skriker. Noen skader seg. Rundt står hjelpeløse lærere som ikke vet hva de skal gjøre. De vil det beste for barna, men de vet ikke hvordan. Fortvilelsen over å ikke kunne hjelpe er stor.
Det kan være mange grunner til slike anfall: overgrep, omsorgssvikt, traumatiske opplevelser etter det store jordskjelvet i 2015 eller noe annet fra en tøff oppvekst i ekstrem fattigdom. Grunnen til at anfallene «smitter», kan være at barna og ungdommene nå endelig har funnet en metode for å uttrykke vonde følelser og psykisk smerte. Men psykisk helse er ikke noe man kjenner til på landsbygda i Nepal. Det er ikke uvanlig å tro at barn og ungdom ikke har en psykisk helse, og det er mye tabu og kulturelle oppfatninger om hva som er årsaken til psykiske lidelser. Dermed er det også mange som blir feilbehandlet eller ikke får hjelp.
FORUT-ansatte som tilfeldigvis befinner seg på skolen denne dagen, setter lærerne i kontakt med den eneste barnepsykiatriske klinikken i Nepal, som tar den lange reisen fra Katmandu og opp i fjellene for å hjelpe de rammede jentene – og ikke minst gi lærerne veiledning og hjelpe dem med å få en grunnleggende forståelse for psykisk helse.
Prisen for god psykisk helse
Norge lanserte i november i fjor, som første land i verden, strategien «Bedre helse – bedre liv«, som en del av innsatsen for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer i utviklingsland. Det representerte også et tidsskille at psykisk helse for første gang ble inkludert som en del av de ikke-smittsomme sykdommene i tillegg til kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer og kroniske luftveislidelser.
Strategien har vakt internasjonal oppmerksomhet og Verdens helseorganisasjon (WHO) ga nylig Norge en FN-pris for strategien. Dette er gledelig, for det er de mest utsatte og fattige som betaler den virkelige prisen for verdens psykiske uhelse, og spesielt viktig er det i disse tider hvor vi ser at underliggende ikke-smittsomme sykdommer bidrar til økt dødelighet for personer som blir smittet med Covid-19.
I statsbudsjettet som ble lagt fram denne uka, gis ikke-smittsomme sykdommer også plass i bistandsbudsjettet, og utviklingsminister Dag Inge Ulstein skal ha honnør for å ville gripe denne unike muligheten til å være i førersetet på dette området. Men det viktigste gjenstår; å konkretisere hvordan vi kan prioritere psykisk helse og andre ikke-smittsomme sykdommer i det globale helsearbeidet.
Lockdown
Historien fra Nepal var før pandemien. Nepal har vært i lockdown siden mars, og de unge jentene har siden da ikke hatt noen skole eller lærere å gå til. Ansatte ved den barnepsykiatriske klinikken som FORUT og vår partner CWIN har drevet siden 2015 på Kanti Children’s Hospital i Katmandu, har ikke kunne reise ut i distriktene under pandemien, men har til gjengjeld gjennomført hundrevis av telekonsultasjoner. Nå utvider vi tilbudet og oppretter et gratisnummer som både barn og foreldre kan ringe for å få hjelp og råd om psykisk helse. Det haster.
Historien fra Nepal er en av mange. På en litt dårlig linje fra landsbygda utenfor Bangalore i India forteller Sheila fra FORUTs partner APSA, at de gjennom sin krisetelefon for barn og unge, har forhindret 53 barneekteskap de siste månedene. I dette landet, som er så hardt rammet av koronapandemien, får heller ingen begynne på skolen igjen, og mange fattige familier blir tvunget til å gifte bort sine unge døtre. De psykiske påkjenningene dette påfører millioner av på barn og unge er enorme, og arbeidet for verdens fattige er satt tiår tilbake av Covid-19.
Globalt partnerskap
Alle som på ulikt vis har jobbet med å endre skadelige skikker og bekjempe fattigdom, vet at det er et møysommelig og langsiktig arbeid. Skal vi klare å løfte psykisk helse til en viktig del av det globale helsearbeidet, må vi arbeide på samme måte – langsiktig og systematisk.
Initiativer må konkretiseres og finansieres, og i dette arbeidet er det ikke nok med bare en norsk utviklingsministers innsats. Det er behov for at Norge sammen med andre likesinnede land løfter dette opp på den internasjonale helse- og utviklingsagendaen og at vi som sivilsamfunnsorganisasjoner får – og tar – en tydelig rolle i det forebyggende helsearbeidet.
Bærekraftsmål 17 handler om å styrke virkemidlene og fornye det globale partnerskapet for å oppnå en bærekraftig utvikling. Vår tids utfordringer løses kun gjennom samarbeid på tvers av fagmiljøer og landegrenser. Det gjelder også kampen for en god psykisk helse for alle. Overalt.
Denne kronikken er skrevet av Ida Oleanna Hagen, generalsekretær i FORUT.
FORUT er en forkortelse for FOR UTvikling, og organisasjonen er eid av de norske ruspolitiske organisasjonene IOGT, Juvente og Juba. FORUT er en norsk bistandsorganisasjon som er involvert i utviklingssamarbeid i Sri Lanka, India, Nepal, Sierra Leone, Malawi og Zambia.
