Organisasjonen Klimarealistene har sendt inn et 64-siders skriv til Høyesterett. De ønsker at dommerne tar det med i ankebehandlingen av det såkalte klimasøksmålet, der miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten for å bryte grunnlovens miljøparagraf for å tillate oljeleting i Barentshavet Sørøst. Saken skal opp i Høyesterett den 4. november.
Klimarealistene er en organisasjon som forfekter at det internasjonale forskningssamfunnet tar feil om global oppvarming.
«Vi representerer allmennheten», skriver Klimarealistene i innlegget. Skrivet er et såkalt «amicus curriae», som er ganske nytt i norsk rett – i motsetning til USA hvor det er ganske vanlig. Tvisteloven har en paragraf (15.8) som sier at foreninger kan sende inn skriftlige innlegg til retten selv om de ikke er part i saken, «for å belyse allmenne interesser som en sak reiser». Høyesterett avgjør om innlegget er relevant, og hvis dommerne kommer frem til at det er det, så legges også dette inn i dommernes vurdering av bevisene i saken.
Går ut mot ekspertvitnene
I skrivet går Klimarealistene mot hele grunnlaget for rettssaken, som er at olje- og gassutvinning og -forbruk bidrar til skadelig global oppvarming. Organisasjonen er både uenig i at det er noen klimakrise, at det er vitenskapelig konsensus om det, og de argumenterer mot at klimaendringene som foregår er skadelige for mennesker.
Klimarealistene viser til at det finnes forskere som støtter deres syn, og viser til at også forskere innen vitenskapelige grener som er relevante innen klimaforskningen, som atmosfærefysikk, har skrevet under på et opprop om at det ikke finnes en klimakrise.
Organisasjonens «vitenskapelige råd», som består av 22 menn og en kvinne med bakgrunn fra forskjellige realfaglige disipliner, går imot særlig vitnemålene fra klimaforskerne Bjørn Samset (partikkelfysiker, ansatt ved Cicero Senter for klimaforskning) og Eystein Jansen (professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen, tidligere direktør ved Bjerknessenteret). Klimarealistene mener Samset og Jansens konklusjoner er uriktige, fordi de bygger på modellbaserte klimascenarier. Klimarealistene mener klimamodellene feiler, og at all argumentasjon bygget på resultater fra disse dermed er uriktige.
Senere i innlegget bygger Klimarealistene argumenter basert på en av klimamodellene brukt i FNs klimapanels rapporter.
Organisasjonen argumenterer ikke kun realfaglig. I flere punkter går de også inn på politiske forhold, som hvorvidt landene som har undertegnet Parisavtalen har ambisiøse nok mål og tiltak til å kunne innfri egne mål. Klimarealistene begir seg også inn på å analysere verdens energiforsyning og -markeder, og anklager Samset for å være en bløffmaker i sitt vitnemål om utslippskutt.
- Les Filters reportasje fra Klimarealistenes nordiske konferanse i fjor: – Det er vi middelaldrende, hvite menn med god inntekt
Høyesterett vurderer innlegget neste uke
Høyesterett opplyser til Filter Nyheter at den ikke har tatt en endelig avgjørelse på om innlegget vil bli tatt inn som en del av vurderingsgrunnlaget i saken, og at det vil bli avklart «tidligst neste uke». For at innlegget skal bli godtatt, må saken etter loven være innenfor foreningens «formål og naturlige virkeområde». Hvis innlegget i form, omfang eller innhold er «dårlig egnet til å belyse allmenne interesser i saken», kan retten avvise innlegget. Hva som er «dårlig egnet» er opp til retten å vurdere.
– Det Klimarealistene skriver som kan ha en relevans for retten, er påstandene deres mot de seriøse fagekspertene som vitner for oss. Vi registrerer at Klimarealistene ikke forholder seg til vitenskapelig konsensus, og i tillegg skriver om ting som de i alle fall ikke har peiling på, som energiforsyning og fornybar teknologi, sier leder for Greenpeace, Frode Pleym.
«En kuriositet»
Miljøorganisasjonene har fått mulighet til å kommentere Klimarealistenes innlegg i svar-rundene med Høyesterett i forberedelsene til selve rettssaken. Greenpeace hadde ikke tenkt å kommentere innlegget, fordi de mener det ikke er relevant.
– Vi ser på Klimarealistenes innlegg som en kuriositet vi ikke vil bruke tid eller kalorier på i retten. Vi vil konsentrere oss om de instansene vi har fått støtte fra, så får staten fokusere på hvem de har fått støtte fra, sier Pleym.
Greenpeace-lederen omtaler innlegget som et støtteskriv til staten. Høyesteretts utreder i saken har opplyst til Filter Nyheter at det ikke er noe krav om at innlegg skrives til støtte for en av partene i saken. Det er heller ikke noe krav til at slike innlegg er nøytrale. Innsenderne blir ikke part i saken.
Fem organisasjoner har sendt innlegg til støtte for saksøkerne, Greenpeace og Natur og Ungdom. Tre av dem sendte også skriv til lagmannsretten: The Allard Lowenstein Foundation, Center for International Environmental Law (CIEL), og The Environmental Law Alliance Worldwide (ELAW). Nytt i denne rettsrunden er at FN og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har meldt seg på med et skriv hver, begge til støtte for miljøorganisasjonene.
Regjeringsadvokaten: «Vil ikke forholde seg til Klimarealistenes innlegg»
Regjeringsadvokaten har kommentert Klimarealistenes innlegg i et skriv til Høyesterett. Der presiserer de at statens oppfatning er at «klimautfordringene er alvorlige og reelle», og at regjeringsadvokaten derfor «ikke vil forholde seg nærmere til innlegget fra Klimarealistene».
Til Filter Nyheter sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted at den eneste offentlige uttalelsen han har på nåværende tidspunkt er at han tar til etterretning at det har kommet et innlegg, og at «i den grad vi har merknader til dette, vil det bli tatt opp i prosessen for Høyesterett på vanlig måte».
Han har ingen kommentarer til innlegget utover dette.
BILDE HER
«Klam omfavnelse»
I kommentaren til Høyesterett presiserer Sejersted at det ikke er noen uenighet mellom staten og miljøorganisasjonene «om de fleste av de grunnleggende trekkene ved utviklingen på klimaområdet, og heller ikke om behovet for offentlige tiltak, slik myndighetene også er forpliktet til etter grunnlovens paragraf 112 tredje ledd».
Tredje ledd er miljøparagrafens formuleringer om at staten må gjøre tiltak som kompenserer for naturskadelig aktivitet.
– Sejersted kan si så mye han vil at han forholder seg til Stortinget og Regjeringens standpunkt i klimapolitikken, men saken er altså den at det eneste støtteskrivet de får utenfra, er fra Klimarealistene. Uansett om staten synes det er en litt klam omfavnelse eller ei, så er det ganske betegnende for saken. Vi på vår side får støtte fra flere anerkjente faginstanser, både innen klimaforskning, menneskerettigheter og FN. Det håper jeg Høyesterett legger merke til, sier Pleym.
Regjeringsadvokaten sier staten, i motsetning til Klimarealistene, «langt på vei» slutter seg til Jansens og Samsets vitneforklaringer. «Uenigheten oppstår først og fremst når man kommer til synet på de avveininger mellom petroleumspolitikken og miljø- og klimapolitikken som Stortinget og regjeringen har foretatt», kommenterer advokaten til Høyesterett.
Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!
