Generalsekretær Bjørn Engesland på reise i Gyumri, Armenia. Foto: NHC

Den norske Helsingforskomité har eksistert i 43 år. Bjørn Engesland har vært generalsekretær i 25 av disse. Nå går han av.

Under årsmøtet til Den norske Helsingforskomité onsdag 16. september takket Bjørn Engesland for seg som generalsekretær.  

Engesland ble ansatt som generalsekretær i Den norske Helsingforskomité i 1995. Da han kom til organisasjonen var Europa preget av en av de verste konfliktene og krigsforbrytelsene etter andre verdenskrig, nemlig konfliktene og krigene på Balkan og folkemordet i Srebrenica. 

– Det farligste jeg har vært med på

De regelmessige reisene som fulgte til Bosnia, Kroatia, Serbia, Kosovo, Makedonia, Montenegro og Albania i årene 1995-2002 har satt spor:

– Noen av reisene er det mest dramatiske og farlige jeg har vært med på. Alt var skutt i stykker og vi var inne i en aktiv krigssone. Drepte, sårede og paramilitære styrker som brente ned hus og skjøt etter sivile, også reisefølget vårt, sier Engesland og fortsetter:   

Annonse
Arabiske filmdager viser det beste fra og om den arabiske verden.  Festivalens 11. utgave blir heldigital og går av stabelen 11.–17. mars på digital.arabiskefilmdager.no.
Arabiske filmdager 11.-17.mars

– Jeg tror at for meg og de andre som var politisk engasjerte på 90-tallet var krigene på Balkan en vekker på lik linje med Vietnamkrigen på 60-tallet.

Engeslands engasjement for menneskerettighetene og for rettferdighet startet imidlertid lenge før krigen på Balkan. Hans morfar var med i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Han ble bortført, torturert og drept og ligger i en massegrav på grensen til Tyskland.  

– Hele barndommen min har vært preget av historier fra andre verdenskrig og hvordan det har påvirket familien min i ettertid. Det at min familie var selv ofre for krig og konflikt har vekket et engasjement og en rettferdighetssans som har vært med meg hele min yrkeskarriere.  

– Jeg har blitt sjokkert over hva vi som mennesker er i stand til å gjøre mot hverandre, men samtidig er det som sitter igjen hos meg alle møtene med de sterke enkeltpersonene og engasjerte aktivister. 

Optimismen fra 90-tallet  

Internasjonalt samarbeid har vært spesielt viktig for Engesland. Gjennom en ti-års periode satt han i ledelsen av Den internasjonale Helsingforsføderasjonen (IHF), som koordinerte samarbeidet mellom 30-40 Helsingforskomiteer rundt om i hele Europa.  

– Tross konfliktene i tidligere Jugoslavia var det en stor optimisme rundt hva vi kunne få til internasjonalt på 90-tallet. Det var et fokus på mer kontakt på tvers av landegrenser og videreutvikling av det internasjonale samarbeidet. 

Også hjemme i Norge satte Engesland seg et mål om å samle de norske menneskerettighetsorganisasjonene. Dermed etablerte han NGO-Forum for menneskerettigheter, som fortsatt i dag er et viktig nettverk bestående av 42 norske organisasjoner som arbeider opp mot norske myndigheter og internasjonale organisasjoner. 

«Persona non grata» i Russland 

Engeslands arbeid i Helsingforskomiteen har også omfattet de menneskerettslige utfordringene i Russland, Kaukasus, Hviterussland og Ukraina. Senere også i Sentral Asia.  

– Jeg har gjennom mange år lært å kjenne et stort antall menneskerettighetsforkjempere rundt om i de land Helsingforskomiteen arbeider. Sterke, engasjerte og uredde mennesker som har betydd mye for meg personlig, og som spiller en viktig rolle for å fremme respekt for menneskerettigheter i egne land, sier Engesland. 

Arbeidet med å fremme menneskerettighetene i Russland ble imidlertid ikke verdsatt av russiske myndigheter.  

– I 2009 ble jeg sammen med to kolleger arrestert av russisk politi i Murmansk og senere erklært «persona non grata» i landet. Tross forsøk fra norske myndigheter på å løse situasjonen er jeg fortsatt ikke gitt muligheter for å reise til Russland.  

Fra fire til 25 

Det er ikke bare nettverkene og engasjementet for menneskerettigheter rundt Engesland som har vokst de siste 25 årene. Da Engesland tok over som generalsekretær i Helsingforskomiteen i 1995 hadde organisasjonen fire ansatte. I dag har vi 25 ansatte fordelt på kontoret i Oslo, men også i Kasakhstan, Ukraina, Berlin og Tyrkia.  

– Er det noe jeg er stolt over så er det denne organisasjonen. Det er i dag en sterk organisasjon som består av 25 høyt kvalifiserte ansatte som favner vidt i kompetanse og erfaring. Det er den viktigste grunnen til at vi gjør en så god jobb og fortsatt eksisterer etter 43 år, sier Engesland. 

Etter 25 år er ikke optimismen fra 90-tallet like sterk, men mye sterkere er nettverket og engasjementet om å styrke menneskerettighetene hjemme og i verden. 

Og han forlater ikke Helsingforskomiteen med en gang.  

– Jeg vil fortsatt ha en arbeidsplass i Helsingforskomiteen i en periode fremover og ser frem til å følge utviklingen av en organisasjon som er i full utvikling, med et stort antall sterkt kvalifiserte og engasjerte mennesker, avslutter han.

Denne artikkelen ble først publisert på nettsidene til Den norske Helsingforskomitén, og gjengitt i Transit Magasin med tillatelse fra NHC.

Annonse
Kjære leser, når du først er her: Transit Magasin har ingen millionærer i ryggen, og vi er helt avhengig av støtte fra våre lesere. Å bli abonnent koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Pengene går direkte til mer kritisk journalistikk om internasjonale spørsmål.
Du får tilgang til alt innhold - PLUSS (+)