ANALYSE: Småbønder i Uganda forsøker seg i økende grad på økologi og ‘skoglandbruk’. Overgangen er ikke drevet av idealisme, men av nødvendighet – de har bare bruk for noe å høste.
Det har både blitt tørrere, varmere og våtere i Uganda. Klimaendringene betyr at den tørre perioden oftere og oftere blir til langvarig tørke – for så å bli avløst av så kraftige regnskyll at jorden skylles vekk. Uganda er bare et av de landene, der mange av verdens i alt 500 millioner småbønder og familielandbruk, nå må tilpasse seg et klima med villere og villere vær. Samtidig kommer opp mot 80 prosent av den maten som blir servert på middagsbordene i Afrika nettopp fra småbønder. De er selv ofte blant de fattigste og mest sårbare gruppene, så veien er ikke lang fra en feilslått innhøsting til et tomt middagsbord. Småbøndene er derfor avgjørende for kampen mot fattigdom og mulighetene for å brødfø den voksende afrikanske befolkningen.
Verdens landbruksjord går til grunne
FN’s organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) peker på at utviklingsstøtten til småbønder ofte har vært fokusert på å øke utbyttet med konvensjonelle metoder. Det innebærer ofte å få småbønder til å slå seg sammen for å høste stordriftsfordeler. Men FN konstaterer også at denne typen løsninger som oftest fungerer best for en mindre gruppe småbønder som på forhånd er bedre stilt økonomisk. Og at den konvensjonelle tilgangen noen steder har resultert i utarmet jord.
Under klimatoppmøtet i Paris offentliggjorde forskere fra University of Sheffield en ny studie som viser at over en tredjedel av den dyrkbare jorden i verden har blitt ødelagt.
Denne alarmerende utviklingen har skjedd på knapt 40 år, og er en direkte konsekvens av forurensning, utarmet jord og erosjon. Forskerne bak studien slår fasts at tapet av landbruksjord skjer i et hurtigere og hurtigere tempo. Utviklingen kan bli svært vanskelig å snu med mindre det skjer store endringer i verdens ikke-bærekraftige landbruksmetoder.
Men ifølge FN-konferansen om handel og utvikling, UNCTAD, kan billig og lett tilgengelige økologiske metoder øke utbyttet, inntektene og matsikkerheten hos småbønder i utviklingsland – uten å skade miljøet og utarme jorden. Når visne blader og planter får lov til å ligge og dekke jorden omkring avlingene hjelper det med å skjerme jordens fuktighet fra den brennende solen. Samtidig får jorden ny næring fra komposterte planterester.
Såkalt skoglandbruk er også en måte å beskytte jorden mot erosjon i den kraftige regntiden, og det gjør samtidig familiene mindre sårbare fordi de ikke kun er avhengige av en type avling for at høsten skal bli suksessfull. Skoglandbruk kan for eksempel være at det øverst dyrkes høye trær som avokado og papaya, der etter et «mellom lag» av bananplanter og nederst avlinger som kaffe og chili. Ifølge UNCTAD, er nettopp utbredelsen av kunnskap om bæredyktige metoder avgjørende for de små familielandbrukene.
Økologiske metoder i vekst
De fleste afrikanske familielandbruk som bruker økologiske metoder, er ikke blitt sertifisert som økologiske. Dette er blant annet fordi det er dyrt å bli sertifisert. Ifølge det sveitsiske forskningssenteret for økologi FIBL er cirka 1,4 prosent av verdens samlede landbruksareal økologisk.
Selv om økologien både er i vekst globalt og i Afrika så dekker de sertifiserte områdene her kun cirka 0,2 prosent av kontinentets totale landbruksareal. Uganda er det landet i Afrika med det høyeste antallet sertifiserte økoprodusenter, nemlig 210 352.
Verdens problemer med mangel på mat handler ikke kun om produksjon, men i høy grad også om fordeling. FN har etter konsultasjon med en lang rekke eksperter slått fast, selv om det ikke kan sies med sikkerhet, at økologiske metoder alene vil kunne brødfø en langt større afrikansk befolkning i fremtiden.
Selv om mer bærekraftig jordbruk neppe i seg selv løser alle problemer med den globale matvareforsyningen så er konklusjonen at det er et skritt i riktig retning – spesielt for småbøndene.
Denne teksten er oversatt fra dansk til norsk av Marie Tiller Røren. Artikkelen ble først publisert hos Verdens Beste Nyheter.
