«Varmere klima vekker opp de sovende gigantene i karbonsyklusen», uttaler en forsker.
Et internasjonalt forskerteam ombord på et russisk forskningsskip har funnet bevis på at frosset metan i arktiske havområder har spredd seg ut over store deler av Sibir. Det kan potensielt bety en ny, farlig tilbakekoblingsmekanisme for klimaet.
Avisen The Guardian skriver om rapporten International Siberian Shelf Study (ISSS-2020) hvor det fortelles at terrengavsetninger over store deler av kontinentalhyllen inneholder mye frosset metan. Stoffet er identifisert ned til dybder på 350 meter i Laptevhavet.
Selv om forskerne sier at mesteparten av metanboblene løser seg opp i vannet, er metannivået i havoverflaten fire til åtte ganger høyere enn normalt, og gassen lekker ut i atmosfæren. Det som gjør metan ekstra farlig er at oppvarmingseffekten er 80 ganger kraftigere enn CO2, målt over 20 år. Den nye oppdagelsen har ført til alvorlig bekymring for at en ny klimatisk tilbakekobling kan være i gang.
Ifølge rapporten ISSS-2020:
En av de største usikkerhetsmomentene som er knyttet til varmere klima handler om hvorvidt utslippene av naturlig forekommende drivhusgasser, som metan, CO2, og nitrogenoksider som følge av tinende permafrost i Arktis, vil øke i tiden framover. Det samme gjelder metanhydrater som kollapser – krystaller laget av metangassmolekyler som er «fanget» inn av sterke vannmolekyler i havområdene nord for Sibir.
– For øyeblikket har det neppe noen viktig innvirkning på global oppvarming, men poenget er at denne prosessen nå har blitt trigget, sier forsker ved Stockholms Universitet, Örjan Gustafsson, til The Guardian.
– Metanhydratsystemet i Øst-Sibir har blitt forstyrret, og prosessen vil fortsette, sier han.
Gustafsson, som er med i forskergruppen, advarte i forrige måned om at «varmere klima vekker opp de sovende gigantene i karbonsyklusen» – permafrosten og metanhydratene.
– Hvor mye dette vil føre til merutslipp av den sterke drivhusgassen metan har vi ennå lite kunnskap om, sa han. – Dette er en av de store utfordringene i dagens forskning på klimaendringer, og et sentralt mål for denne ekspedisjonen blir å adressere dette.
Sjefsforsker ombord på skipet, Igor Semiletov fra det russiske vitenskapsakademiet, kaller hydratlekkasjene for «betydelig større» enn hva han noengang tidligere har sett.
– Funnet av hydrater som aktivt lekker fra kontinentalhyllen er svært viktig og ukjent til nå, uttalte Semiletov til The Guardian. – Dette er en ny side i boken. Det kan potensielt ha alvorlige klimatiske konsekvenser, men vi trenger mer forskning før vi kan bekrefte det.
Denne artikkelen ble først publisert i Common Dreams, og er republisert på Naturpress og Transit Magasin etter Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 License.
