– De som forråder oss, fortjener å bli drept som en hund i gatene

Transit Magasin i Armenia: Fredsavtalen om Nagorno-Karabakh splitter befolkningen i Armenia.

(JEREVAN, ARMENIA) Fredsavtalen om Nagorno-Karabakh splitter befolkningen i Armenia. Opposisjonen til statsministeren ønsker ham ut av parlamentet, og en fortsettelse av krigen. Tilhengerne lovpriser at freden endelig kan ha kommet for å bli.

Anush (t.h.) har barn ved frontlinjen, og aksepterer ikke at statministeren gir opp Nagorno-Karabakh til Aserbajdsjan. Foto: Morten Risberg

– Artsakh! Artsakh! Artsakh!

På morgenkvisten 10.november står fortsatt rundt 100 mennesker foran myndighetens hus ved Republic Square i Jerevan, Armenia. De roper slagord i kor mot rekken av opprørspoliti som forsvarer bygget. Glasskår og knuste dører vitner fortsatt til nattens demonstrasjoner, som startet etter kunngjøringen av fredsavtalen mellom Armenia, Aserbajdsjan og Russland, som ble undertegnet i natt.

Avtalen innebærer en umiddelbar stans i stridighetene, og en oppdeling av Nagorno-Karabakh, eller Artsakh – som armenerne kaller det. I praksis vil avtalen dele området i to. Aserbajdsjan får tilbakeført kontrollen over flere distrikter sør i regionen, og Armenia får beholde arealet i nord, som fortsatt var under kontroll av armenske styrker i krigens siste dager før våpnene ble lagt ned. I tillegg utplasseres et tusentalls russiske soldater som en fredsbevarende styrke i grenseområdet.

Opprørspoliti på Republic Square. Foto: Morten Risberg

Sinne og ødeleggelser

Nyhetene om avtalen skapte enormt sinne hos nasjonalistiske armenere, som mente beslutningen var basert på en udemokratisk prosess. Dette resulterte i at flere hundre demonstranter stormet både myndighetenes hus og parlamentet i nattens siste timer. De knuste ruter, inventar, og vandaliserte til politiet fikk kontroll over situasjonen.

Rester etter nattens opptøyer, hvor myndighetenes hus og parlamentet ble stormet av demonstranter som er kritiske til fredsavtalen. Foto: Morten Risberg

Undertegningen kom overraskende på hele nasjonen, og selv presidenten gikk offentlig ut på morgenkvisten og sa han ikke hadde fått noe forvarsel på beslutningen.

— Artsakh er vårt, og vi har forsvart det med vårt blod. Dette var en udemokratisk prosess av en statsminister, og han skulle fått dette godkjent i parlamentet før han undertegnet noe som helst. Nå gir de bort landet vi har kjempet for i alle år, sier Sarkis til Transit Magasin.

Flere skadde soldater fra frontlinjen hadde samlet seg ved Parlamentet for å gi en appell. De ber alle komme til plassen for å tvinge Pashinyan til å resignere. Foto: Morten Risberg

Sarkis er selv veteran fra flere kriger i Nagorno-Karabakh, og kom tilbake fra frontlinjen for kun tre dager siden. Han har flere venner som fortsatt befinner seg på frontlinjen, og flere venner som har returnert hardt skadd til Jerevan.

Forrådt av statsministeren

Demonstrantene har parkert forlatte biler i hovedgaten, og setter benker ut i veien. Mange har dratt hjem etter nattens opptøyer, og de aller fleste i Jerevan er på vei til jobb. Likevel fortsetter toget av demonstranter gjennom gatene for å samle flere tilhengere, mens de i takt roper; «Forræder! Forræder! Forræder!».

Underveis blir de møtt av kraftig kritikk fra de i Jerevan som anerkjenner fredsavtalen, og fortsatt støtter statsminister Nikol Pashinyan, som ble innstilt etter fløyelsrevolusjonen i 2018. Pashinyan har siden valget klart å slå ned på mye av landets tidligere korrupsjon og det tilhørende oligarkiske systemet.

Demonstranttoget blir servert kritiske tilrop og langfingere fra flere kvinner på balkonger og vinduer underveis, kvinner som har, og har hatt, både sønner, ektemenn og fedre i krigen. Kvinner som endelig så en slutt på stridighetene som har tatt livet av flere tusen armenske soldater de siste 44 dagene.

Demonstrantene møter krass kritikk fra flere kvinner underveis i toget, som nå ser en slutt på en langvarig strid. Foto: Morten Risberg

Kampene i Nagorno-Karabakh startet 27. september, og har pågått uten stans til avtalen trådte i kraft natt til tirsdag. Konflikten har drevet opp mot 100.000 armenere på flukt fra enklaven, og tatt livet av flere titalls sivile på begge sider.

De siste dagene hadde striden stått om byen Shusha (Shushi på armensk), som er et viktig strategisk punkt for militære styrker, samt et kulturelt symbol for begge parter – som begge hevder spesiell tilhørighet til byen. Etter dagens avtale skal Aserbajdsjan igjen ha kontroll på stedet, som ligger få kilometer fra Stepanakert, hovedstaden i Nagorno-Karabakh.

Appell om resignering

I ettermiddag hadde også et større antall demonstranter samlet seg foran Parlamentet, i utkanten av sentrum. Også her har opprørspolitiet skapt en menneskelig lenke foran bygningen, for å avverge en ny storming av lokalene.

Flere samlinger holder appeller, som alle ber om det samme, at Nikol Pashinyan går av som statsminister og at krigen om Nagorno-Karabakh kan fortsette. En av disse er Mariam (58):

— Statministeren sendte de unge mennene våre i kjøttkvernen, og nå gir han bare opp! De som forråder oss fortjener å bli drept som en hund i gatene, forteller hun emosjonelt til Transit Magasin.

Mariam (til høyre i bildet) ber mennene ved parlamentet om å finne statsministeren og ta livet av ham. Foto: Morten Risberg

Med megafonen i hånden roper hun nok en gang budskapet ut til folkemengden – at hun oppfordrer alle mennene tilstede å finne statsministeren, og ta livet av ham.

Jeg spør henne om hun har familie inne i Nagorno Karabakh.

— Alle armenere er min familie!

I Tyrkias favør

Nvera (68) har mer moderate holdninger og synes Pashinyan skal få lov til å sitte i stilling etter det demokratiske valget i 2018. Men hun kritiserer likevel fredsavtalen for å være fullstendig i favør for Tyrkia. I nattens bestemmelser kom det nemlig også frem at Tyrkia får åpne en handelsrute direkte til Aserbajdsjan, som skal gå tvers gjennom Armenia. Ifølge demonstranter på stedet skal byggingen av denne veien, samt forsvarsposisjonene i grenseområdene, allerede være i gang.

Ved parlamentet møter Transit Magasin også Artur Gregorian, fenrik i spesialstyrkene. Han kom nylig tilbake fra frontlinjen i Nagorno-Karabakh hvor han ledet flere soldater i kampene ved Shusha. Han hevder de hadde kontroll på byen, og at det ikke var noe belegg i beslutningen om å legge ned våpnene.

— Jeg kommer til å gjøre alt som skal til for at denne fredsavtalen ikke trer i kraft, sier han.

– Betyr det også at du vil ta opp våpnene og fortsette å kjempe?

— Jeg gjør det som trengs, avslutter han.

Artur Gregorian – offiser i spesialstyrkene – kritiserer fredsavtalen, og forteller at han vil gjøre det som trengs for at den ikke trer i kraft. Foto: Morten Risberg

Etter mørkets frembrudd i Armenias hovedstad hadde folkemengdene roet seg, men det ble fortsatt holdt appeller ved både parlamentet og Republic Square.

Midt i folkemengden møter jeg en tenåring som ikke ønsker å stå frem med navn. Han forteller at familien flyktet fra Stepanakert under konflikten, med et håp om å en gang flytte tilbake. Nå, etter at fredsavtalen ble kjent, kommer familien til å selge hjemmet. De har ingen ønsker om å bli boende hvis Aserbajdsjanere – deres verste fiender – blir boende i nabobyen.

— Vi ønsker å få fjernet statsministeren og få satt inn en som vil fortsette krigen – en ekte nasjonalist, sier han.

Foto: Morten Risberg

FAKTA: Konflikten om Nagorno-Karabakh

  • Nagorno-Karabakh er internasjonalt anerkjent som del av Aserbajdsjan, men har vært kontrollert av armenere siden våpenhvilen i 1994.
  • Siden 1994 har Armenia kontrollert ikke bare Nagorno-Karabakh men også store områder rundt. Mer enn halvparten av dette er en buffersone som aldri var en del av Nagorno-Karabakh. Alle de okkuperte områdene omtales som «Republikken Artsakh».
  • Mer enn en million mennesker ble fordrevet under krigen i 1994, 700.000 av disse var aserbajdsjanere. Bare 150.000 av disse var fra Nagorno-Karabakh, resten fra selve Armenia og de okkuperte områdene. Mange av disse bor fortsatt i flyktningleire, og har bidratt til å holde bitterheten oppe på aserbajdsjansk side.
  • Majoriteten av befolkningen i Nagorno-Karabakh var ved oppløsningen av Sovjetunionen armenere (75%), men etter at den aserbajdsjanske minoriteten ble fordrevet under borgerkrigen fra 1988-1994, utgjør idag etniske armenere om lag 99 %, med mindre grupper aserier eller aserbajdjanere, russere og kurdere.
  • 27. september startet konflikten på nytt, som har resultert i nesten 100.000 flyktninger, og flere tusen drepte på begge sider
  • Natt til tirsdag 10. november ble det undertegnet en fredsavtale mellom Armenia, Aserbajdsjan og Russland.

Kilde: Wikipedia

Konfliktområdet. Kart: Wikimedia