10 ikke-statlige organisasjoner, deriblant Greenpeace Brasil, har dannet en koalisjon som stevner den brasilianske regjeringen.
Anklagene er at regjeringen ikke stanser avskogingen i Amazonas, og at befolkningen ikke beskyttes mot virkningene derav.
I likhet med klimasøksmålet i Norge handler saken i Brasil også om eventuelle brudd på grunnlovsbestemmelser.
– Koalisjonen krever rett og slett at den brasilianske regjeringen handler i tråd med grunnloven, som beskytter dagens og framtidige generasjoner, såvel som Amazonas, sier Fabiana Alves. Hun er koordinator i Greenpeace Brasil på klima og justis, og koordinator for koalisjonsinitiativet.
Vil stanse det som er i fritt fall
– Sammen med et totalt ambisjonsløst bidrag til Parisavtalen mangler Brasil nå både en offisiell politikk, et budsjett og en stab som kan garantere at nasjonale lover følges. Vi må stanse det som er i fritt fall, sier Alves.
Koalisjonens 9 andre medlemmer består av ulike klima-, miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner, men i selve rettssaken skal saksøkerne av prosedyrehensyn representeres av sju politiske partier. NGO´ene vil fungere som partshjelpere i rettssaken.
I en tilsvarende rettssak i Høyesterett i Colombia i 2018 endte med seier til 25 ungdommer over regjeringen i landet.
Økt avskoging med 34 % siste år
Avskogingen i Amazonas i Brasil ved hugst og brenning har økt kraftig de siste to årene. I august i år ble økningen målt til 34 prosent sammenlignet med de foregående 12 månedene.
Norge stanset sin økonomiske bistand til Amazonas-fondet i august 2019, fordi president Jair Bolsonaro (hovedbildet) la ned styret for fondet og gjenåpnet for hogst og gruvedrift i regnskogen. Det såkalte PPCDa-programmet, som skulle hindre avskoging og kontrollere den lovlige hugsten, ble stanset. De siste 10 årene har Norge betalt inn 8,3 milliarder kroner til fondet.
Rådgiver Mauricio Guetta for Instituto Socioambiental, en saksøkerne, sier at Brasil og verden ikke kan vente lenger.
– Vi oppfordrer sterkt – først og fremst med støtte i den brasilianske grunnloven – til at avskogingen i Amazonas øyeblikkelig blir bekjempet, for at den økologiske og klimatiske balansen sikres for dagens og framtidige generasjoner, sier Guetta.
– Hver eneste menneskerettighet blir påvirket av et miljøsammenbrudd, og det er opp til Høyesterett å bestemme hvor mye offentligheten skal gripe inn politisk, noe vi vet virker når det gjøres på en effektiv måte, sier Mauricio Guetta.
Urfolks rettigheter blir brutt
I dokumentasjonen som anklagerne har levert til retten, legges det fram krav om at den årlige avskogingen reduseres til 3,925 km² innen 2021, noe som skulle ha skjedd innen 2020. Om dette ikke oppnås krever saksøkerne at avskogingen stoppes helt i ett år, i tillegg til andre tiltak.
Rettighetene til urfolk og tradisjonelt baserte lokalsamfunn blir også brutt når myndighetene ikke lykkes i å beskytte miljøet, heter det i anklagedokumentet.
Saksøkerne i Brasil har merket seg den nylige behandlingen av det norske klimasøksmålet i vår Høyesterett.
