I rapporten Banking on thin ice, skrevet av Profundo og Banktrack, går det fram at de nevnte skandinaviske finansforetakene har lånt ut hundretalls millioner kroner til fossil energi de fem siste årene.
Framtiden i våre hender skriver i dag om rapporten. FIVH og Etisk bankguide er medutgivere av rapporten, sammen med Fair Finance Guide Sverige, Oxfam og Mellemfolkeligt samvirke i Danmark. 10 banker er undersøkt.
Blant annet opplyses det at noen av selskapene som norske banker finansierer, driver kullutvinning og oljeleting i Arktis. De tre bankene som har de største investeringene i fossilindustrien, er Nordea (mest), DNB og Danske bank (minst). DNB er den største kreditoren til fossile bedrifter, av de undersøkte bankene.
I studien har man sett på policyen til bankene, og samtlige rapporteres å ha anerkjent ansvaret sitt for klimakrisen. Likevel har ingen av dem fullt ut sluttet med å finansiere fossilindustrien.
I policyvurderingen i undersøkelsen var det mulig å få 200 poeng, men ingen av bankene oppnådde mer enn 25 poeng.
Framtiden i våre hender kaller det «forstemmende at bankene har forpliktet seg til justering i tråd med Parisavtalen uten at det ser ut til å ha hatt de store konsekvensene for praksis.»
«Speiler norsk økonomi»
I avisa Vårt Land i dag svarer DNB på noe av informasjonen som kommer fram i undersøkelsen: «Banken har en utlånsportefølje som «speiler norsk økonomi, hvor olje og gass fortsatt er en sentral del av næringen», heter det.
Anne Margrethe Platou, rådgiver innen samfunnsansvar og næringspolitikk i DNB, skriver at banken jobber aktivt for, og ser stort potensiale og nye markeder for norske selskaper i energiomstillingen.
– Vi forventer høy vekst innenfor fornybar energi, men verden vil trenge olje og gass i energimiksen i mange år fremover – selv i lavutslippsscenarier hvor vi oppfyller målene i Paris-avtalen. Da er det viktig at olje og gass utvinnes med så høye ESG-standarder og så lavt karbonavtrykk som mulig, sier Platou.
Hun opplyser at DNB har satt som mål frem mot 2025 at banken skal bidra med totalt 450 milliarder kroner til finansiering av fornybar energi og relatert infrastruktur, og med totalt 130 milliarder kroner til finansiering av grønn eiendom.
Framtiden i våre hender mener at bankene må klimajustere sine porteføljer, og påpeker at det er utviklet en rekke verktøy som investorer kan ta i bruk for å sørge for at investeringsporteføljen er tilpasset klimamålene.
«Vi trenger en finanssektor som trekker i samme retning og investerer i tråd med klimamålene», slår organisasjonen fast.
