Etablering av en amerikansk flybase på Evenes, den store NATO-øvelsen Joint Viking og amerikanske bombefly på Ørland er regjeringens siste bidrag til økt militarisering og høyere spenning i Nord-Norge. At Joint Viking nå er avlyst grunnet Covid-19 tar ikke bort signalet øvelsen har sendt i flere måneder.
Disse tiltakene er i strid med Norges interesser. De er også i strid med tidligere norsk praksis om å ikke ha utenlandske styrker stasjonert på norsk jord i fredstid – og å ikke avholde militærøvelser nær den russiske grensen. I følge Høyres forsvarspolitiske talsmann Hårek Elvenes signaliserer dette «fasthet og forutsigbarhet». Hvordan er det forutsigbart å kontinuerlig flytte grensa for hva amerikanske styrker kan operere med på norsk jord, hvor de kan og skal være, og over hvor lang tid?
Norden som lavspenningsområde
«Formålet med militære styrker er å forhindre krig, og dette skjer ikke utelukkende gjennom å skremme. Vel så viktig er evnen til å kommunisere ønsker om dialog og samarbeid gjennom tillitsskapende virksomhet. Det er summen av beroligende og avskrekkende tiltak som gjør det mulig å unngå at mindre hendelser, episoder eller kriser eskalerer og kommer ut av kontroll. Militære styrker har derfor en normgivende kraft som også kan bidra til lavspenning.» Dette skriver Tormod Heier, oberstløytnant i Hæren og professor i statsvitenskap, i sin rapport «Norden som lavspenningsområde – hva kan Norge gjøre?» utgitt i 2020. For norsk sikkerhet vil det å skape et lavspenningsområde på NATOs nordlige del være en bedre strategi enn hva regjeringen nå legger opp til.
Norges mange hatter kommer særlig til syne i nordområdene. Vi er nabo med Russland. Vi er en oljenasjon. Vi er en havnasjon. Og vi er NATO i nord. Historisk har aktiv norsk politikk sikret lav tilstedeværelse fra våre nærmeste allierte i våre nærområder. Dette har bidratt til stabilitet og trygghet i nord, og gitt et godt og produktivt naboskap med vår nabo i øst.
Samtidig ser vi bred politisk enighet med ambisiøse mål for Nord-Norge, innenfor blant annet fisk og olje og gass. Det er liten tvil om at denne politikken er best tjent med lav spenning og et konstruktivt samarbeid med Russland, en balanse som i flere tiår har sikret forutsigbarhet og utvikling i nord på flere arenaer.
Tormod Heier skriver videre i rapporten: «Tillit i Nordområdene må bygge på gjensidige forventninger om å avstå fra fiendtlig adferd. Bare på den måten skapes normer for konfliktløsning som gjør militær maktbruk upassende og illegitim. Ambisjonen bør være at Norden igjen, som under den kalde krigen, styrker rollen som brobygger mellom øst og vest.»
En ny kald krig?
De siste årene viser en markant endring i forholdet mellom Russland og NATO. Oftere og oftere øver allierte styrker med og uten norske militære styrker nær grensen mot Russland og den russiske atombasen på Kolahalvøya. Forholdet til Russland har lenge blitt beskrevet som ‘en ny normal’, en normal som innebærer en utvikling i nord vi ikke har sett siden den kalde krigen.
Professor Heier foreslår fem tillitsskapende tiltak i rapporten, skrevet på oppdrag fra Norges Fredsråd, Nei til Atomvåpen og Norske Leger mot Atomvåpen, for å øke sikkerhetsmarginene i nord. «Tiltakene vil ha stor betydning for å senke spenningen i Norges strategisk viktigste nærområde, der mange av fremtidens ressurser fremdeles ligger ubrukt.» Disse tiltakene er: Utveksling av studenter mellom nordiske og russiske forsvarshøgskoler; et nordisk-russisk kontaktsenter for å styrke informasjonskanalene mellom landenes militære hovedkvarterer; lokale lavspenningssoner som holder russiske og NATO-styrker lenger fra hverandre; begrensninger på militære øvelser i Nordområdene; samt utvidelser av det FN-baserte Incident at Sea-regimet.
Norge må kunne vise til hvordan vi jobber for å redusere årsaker til frykt, mistillit, spenning og fiendtlighet, hvis vi har lyst til å sikre selve forutsetningen for å utvikle Nordområdene. Bruk eller trusler om bruk av makt kan ikke lenger anses som et legitimt utgangspunkt for å løse uenigheter i nord, med en så sentral aktør og nabo som Russland. Tillit og lavspenning i nord vil bidra til økt sikkerhet og forutsigbarhet for Norge, Norden, USA og Russland.
2. februar kunne NRK melde at amerikanske bombefly skal operere fra Ørland flyplass allerede fra februar, og mannskapet hadde ankommet. Amerikanske bombefly på Ørland, etableringen av Evenes flyplass som base for amerikanske fly og Joint Viking er med på å øke militariseringen, og dermed spenningen, i Nord-Norge. Norges Fredsråd mener det er viktig at norsk sikkerhetspolitikk bidrar til lavspenning, kommunikasjon og tillit i nordområdene.
Denne kronikken er skrevet av Oda Andersen Nyborg, daglig leder i Norges Fredsråd, og Lene Espelund, styremedlem i Norges Fredsråd. Teksten ble opprinnelig publisert på Norges Fredsråds hjemmesider.
