Under revolusjonstiden var likhet et grunnleggende prinsipp for de revolusjonære. De som avskaffet monarkiet i 1789 hadde likevel en annen oppfatning av likhet enn de som innførte republikken i 1792. I diskusjonene i Nasjonalforsamlingen, og i den første franske grunnloven, fra 1791, skilte man mellom aktive og passive borgere, ut fra økonomiske og sosiale kriterier. Alle franske borgere hadde sivile rettigheter, men kun de «aktive» med politiske rettigheter kunne stemme ved valg. Bare en brøkdel, som bestod av de rikeste, kunne bli valgt.
Skillet mellom aktive og passive borgere ble avskaffet med grunnloven fra 1793, der det ble slått fast at alle borgere hadde «en lik rett til å bidra i utformingen av loven og i utnevnelsen av representanter». Denne mer egalitære grunnloven ble imidlertid aldri satt ut i livet, på grunn av krigen mot indre og ytre fiender og gjentatt regimeskifte. Frankrike som kolonimakt skapte for øvrig et uoverkommelig skille mellom franske borgere og imperiets undersåtter, noe som skulle fyre opp under fremtidige uavhengighetskrav.
Utover 1900-tallet innførte man en rekke utjevningstiltak gjennom beskatning, økonomisk sosialhjelp, trygdesystemer og andre velferdsordninger. 1980-årene anses gjerne som gullalderen for utjevningspolitikken. Men samfunnet preges i dag fremdeles av ulikheter. En av de viktigste rammer kvinner, som er underrepresentert i politikk og næringsliv. Andelen kvinnelige folkevalgte har riktignok økt de siste årene. Men etter kommunevalget i 2020 er fortsatt bare 19,8 prosent av ordførerne kvinner. I næringslivet er situasjonen omtrent den samme. Også der har antall kvinner i lederposisjon økt de siste årene. Men blant de 120 største franske selskapene er det bare 10 som har en kvinne på toppen, altså mindre enn 10 prosent.
Geografiske ulikheter mellom sentrum og periferi preger også Frankrike, noe som opprøret til de gule vestene viste tydelig i 2018-19. Det samme kan sies om sosial og kulturell ulikhet, for eksempel knyttet til sosial reproduksjon av elitene, etnisk bakgrunn og tilgang til utdanning og jobb. Og sist, men ikke minst: Frankrike har i mange år også slitt med økonomisk ulikhet, både med tanke på inntekter og formue – slik Thomas Piketty har vist i bøkene Kapitalen i det 21. århundre (2013) og Kapital og ideologi (2019).
Covid-19-krisen har forsterket ulikhetene på verdensbasis, og Frankrike unnslipper ikke denne trenden. Før krisen brøt ut i fjor, levde allerede 9,3 prosent av befolkningen i fattigdom. Frankrikes statistiske sentralbyrå noterte i desember 2020 at krisen rammer de allerede vanskeligstilte hardest. Tre regioner blant de fattigste i fastland-Frankrike – Île-de France, Grand-Est og Seine-Saint-Denis – peker seg ut med tanke på overdødelighet. Pandemien rammer gjerne de med utsatte jobber – de som ikke kan ha hjemmekontor – og de med ustabil jobbsituasjon.
Ser man på den andre enden, på de 43 milliardærene som bor i Frankrike, er situasjonen en annen. De er fire ganger flere i 2021 enn etter finanskrisen i 2008. Oxfam France slo fast i januar 2021 at denne gruppen tjente 175 milliarder euro mellom mars og desember 2020, altså to ganger budsjettet til det offentlige helsesystemet. I desember 2020 var milliardærene tilbake på samme nivå som i februar 2020. De brukte ni måneder på å komme over Covid-krisen. De fattigste vil trenge over ti år.
Hva ble gjort for å demme opp for eksplosjonen av sosiale og økonomiske ulikheter under pandemien? Den franske statsmakten brukte gigantiske summer på å unngå økonomisk undergang i landet. Det virket. Fransk økonomi vaklet, men kollapset ikke. Men under 1% av redningspakken ble brukt på å bekjempe fattigdom.
Mistroen til styresmaktene og til det politiske systemet er allerede stor i Frankrike. Forverrede sosiale forhold som følge av Covid-19-krisen kan generere mer misnøye. 85 prosent av de spurte i en IFOP-undersøkelse fra november 2020 fryktet en sosial eksplosjon de nærmeste månedene. Kan den komme før presidentvalget neste år?
For å snakke om likhet og ulikhet har Frankrike forklart invitert Kjetil Jakobsen, professor i historie ved Nord universitet.
Alle referanser som er oppgitt i ukens episode finnes på Facebook-siden til Frankrike Forklart.
I Frankrike forklart inviterer Kjerstin Aukrust fra UiO, Geir Uvsløkk fra UiO og Franck Orban fra HiØ kompetente og frankofile gjester til samtale om temaer som er viktige for å forstå det som skjer i Frankrike i dag, og for å vite mer om landets historie, politikk og kultur. Frankrike forklart er også tilgjengelig via Spotify og iTunes.
Frankrike forklart-episodene tilgjengeliggjøres for Transit magasins lesere med tillatelse fra Aukrust og Orban.
