Tusener av demonstranter fylte gatene i Colombias byer onsdag for åttende dag på rad i nye demonstrasjoner mot landets president Ivan Duque.
Studenter, fagforeninger, urfolksgrupper og andre grupperinger møttes til nye protester både i hovedstaden Bogotá, Medellín og Cali. Demonstrantene protesterer mot regjeringens helse- og utdanningspolitikk, i tillegg til de voldelige metodene politiet har brukt mot dem.
— At en folkevalgt president setter inn hæren mot sin egen befolkning for å dempe protestene er meget urovekkende, og bryter med retten til organisering og sosial demonstrasjon. Protestene viser en befolkning som har fått nok av en politikk som bare gagner eliten i landet, sier Diego Marin Rios, daglig leder for Latin-Amerikagruppene i Norge.
Ifølge offisielle tall er 24 mennesker drept og over 800 skadd i demonstrasjonene hittil. I tillegg er 89 personer meldt savnet. Tallene over drepte og skadde varierer, og organisasjonen Temblores melder at 21 mennesker har mistet livet. Reportere uten grenser sier at 76 journalister er blitt overfalt, hvorav ti er skadd av politiet.
— Det vi ser i Colombia i dag er ikke noe nytt dessverre. Vi må huske at Colombia er verdens farligste land for miljø- og menneskerettighetsaktivister og fagorganiserte. I september i fjor i Bogotá, i løpet av 8 timer, ble 10 personer drept av politiet og 75 ble skadet med skarp ammunisjon. I Colombia er mer enn 6.000 mennesker henrettet av hæren, presentert som geriljasoldater, sier Rios til Transit Magasin.
Selv måtte også han søke asyl i Norge på grunn av sitt politiske engasjement som leder for Colombias største studentorganisasjon.
FN fordømmer
Etter tirsdagens rapporter om at politiet har åpnet ild mot demonstranter i Cali så reagerer FNs høykommissær sin representant i landet:
— Vi uttrykker vårt dypeste sjokk over hendelsene og understreker vår solidaritet med de som har mistet livet, så vel som de skadde og deres familier, sier Marta Hurtado, ifølge UN News. — Gitt den ekstremt anspente situasjonen, med både soldater og politibetjenter som er utplassert for å følge protestene, så ber vi om ro, sier talspersonen for OHCHR.
Samtaler med regjeringen
Onsdag var det protester en rekke steder rundt om i Bogotá, samt i landets nest største by Medellín, hvor 8.000 mennesker samlet seg. Demonstrasjonene har stort sett vært fredelige, men i noen byer har situasjonen utartet i voldelig retning.
Presidentens rådgiver Miguel Ceballos sier at regjeringen skal møte representanter for demonstrantene i neste uke. Samtidig ber landets øverste domstoler om at enhver samtale må omfatte alle parter, både deltakere i fredelige demonstrasjoner og de som har bidratt til sosial uro.
Økonomisk krise
Protestene startet 28. april mot et omstridt forslag til skattereform, som siden er trukket tilbake. Tirsdag protesterte både FN, EU og USA mot sikkerhetsstyrkene for overdreven maktbruk.
Men protestene oppsto i en tid da mange colombianere er hardt rammet av økonomisk krise i forbindelse med koronapandemien. I fjor krympet BNP med 6,8 prosent, og arbeidsløsheten var på 16,8 prosent i mars.
— Det nye her er omfanget, både når det gjelder den folkelige mobiliseringen og regjeringens voldelige svar på demonstrasjonene, sier Rios til Transit Magasin. — Pandemien har gjort at de sosiale og økonomiske forholdene nå er på et uutholdelig nivå. Hvis millioner av mennesker tar til gatene under pandemien er fordi deres regjering er farligere enn viruset.
Regjeringen legger skylda for protestene på væpnede gjenger, inkludert narkosmuglere, utbrytere fra FARC-geriljaen og medlemmer av ELN-geriljaen.
— Norge må bruke alle sine diplomatiske midler for å bidra til å stoppe dette blodbadet. Det er umulig å kalle Colombia for et demokrati lenger, sier Rios.
