Rødt, Senterpartiet og Arbeiderpartiet er på linje i klimapolitikken. Med et sterkt Senterparti i posisjon og et sterkt Rødt i opposisjon fra venstre kan vi heller ikke forvente en offensiv tilnærming til internasjonalt samarbeid.
De fire såkalte miljøpartiene, Rødt, SV, MDG og Venstre, gikk til sammen fram med om lag fire prosent.
Et sterkt Senterparti og et svakt SV er dårlig nytt for klimapolitikken til den nye regjeringen. Med sine 13 mandater vil SV ikke ha styrke i regjering til å kunne demme opp for Senterpartiets svakere klimapolitikk. Senterpartiet er valgets store vinner og øker med ni mandater.
Arbeiderpartiet går tilbake med ett mandat på Stortinget, likevel har Sp+SV+Ap mandater nok til å danne flertallsregjering.
Rødts troverdighet som klima- og miljøparti har aldri vært spesielt sterk. Landsmøtevedtaket om å være mot vindkraft både på land og til havs forteller noe om holdningen til fornybar energi. Rødt har også profilert seg med slagordet «Make Statoil great again», kanskje som et innlegg mot Frps ufiltrerte argumentasjon om at oljeletingen må fortsette i høyt tempo.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) klarte ikke å nå over sperregrensen, og lander på 3,8 prosents oppslutning. MDG øker allikevel fra én til tre representanter på tinget, med både Lan Marie Berg og Rasmus Hansson inne.
Grunnene til at MDG ennå må vente på sitt gjennombrudd er flere. Men det er fortsatt svak oppslutning i distriktene, og mange anser partiet for å være Oslo-sentrert og urbant innrettet. Kanskje er det et urettferdig stempel, men partiet er nødt til å ta det på alvor.
Det tjener MDG til ære at de i lengre tid har frontet en oljesluttdato, vel vitende om at det vil koste dem oppslutning. Det er modig og ærlig politikk.
Med dette valgresultatet vil vi ikke få se en radikal endring av klimapolitikken i Norge framover. Fornybar-politikken vil ikke få det drastiske retningsskiftet som vi behøver for å nå målene i Parisavtalen.
Vi vil heller ikke få se et tydelig retningsskifte når det gjelder naturvern. Miljøorganisasjonene Sabima og Natur og Ungdom (NU) mener valget har fått et grønt resultat, men setter klare krav til en ny regjering. De to NGO´ene mener regjeringen blant annet må lage et nasjonalt naturbudsjett, og snarest verne minst 10 prosent av skogen.
For Senterpartiet er det en klar motsetning mellom distrikts- og landsbrukspolitikk opp mot naturvern og artsmangfold. Et sterkt Senterparti kan være en brems for Sabima og NUs krav.
Internasjonalt har valget i Norge blitt omtalt som et oljevalg. «Norges oljeavhengighet går til valg», skrev Time Magazine.
Påtroppende statsminister – og leder for et av de såkalte fossilpartiene – Aps Jonas Gahr Støre, ble raskt påminnet at han ikke kan vente seg noen fredning i klimaspørsmålet. Da han gikk fra Folkets Hus for å delta i partilederdebatt etter at valgresultatet var klart, ble han møtt med klimademonstranter utenfor Stortinget.
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) ga før valget toppscore kun til SV og MDG før valgkampen når det gjelder asyl- og flyktningpolitikken. Naturvernforbundet ga toppscore til SV, MDG, Venstre og Rødt i klimapolitikken. Kirkens nødhjelp ga før valget bare de tre partiene SV, MDG og Krf toppscore i bistands- og utviklingspolitikken. Og ICAN ga de seks partiene SV, MDG, Krf, Sp, Venstre og Rødt sin tommel opp for støtte til FNs atomvåpenforbud.
Vi må nå kunne forvente at Norge snarest slutter seg til FBs atomvåpenforbud, på tross av Arbeiderpartiets standpunkt.
I asylpolitikken stiller Sp og Ap seg bak den linjen som avtroppende regjering har fulgt. Med et svakt MDG og et relativt svakt SV i regjering er vi også spent på utviklingen i utenriks- og bistandspolitikk.
Av: Kjetil F. Aasmundsson er klima- og miljøredaktør for Transit Magasin – og ansvarlig redaktør for Naturpress, den grønne dagsavisen. Terje Karlsen er ansvarlig redaktør for Transit Magasin.
