Hvem som omfattes av løslatelsen, er ikke kjent. Over 7.000 personer sitter fortsatt fengslet etter å ha protestert mot at militærjuntaen tok makten i et kupp 1. februar.
Onsdag denne uken skal 5.636 av dem slippes fri i anledning Thadingyut-festivalen, kunngjorde juntaens leder, general Min Aung Hlaing, mandag.
Han ga ingen detaljer om hvem som er på listen, men oppga at over 1.300 av dem har signert et løfte om ikke å gjenta lovbruddene.
En slik avtale er i bunn og grunn en slags benådning som innebærer konstant og truende overvåking, mener analytikeren David Mathieson
– Det fritar ikke SAC (juntaen red.anm.) for ni måneder med ekstrem vold, sier han til nyhetsbyrået AFP.
En interesseorganisasjon for politiske fanger AAPP mener at løslatelsene er en avledningsmanøver myntet på utenlandske ledere:
– Målet er ikke å lempe på undertrykkelsen, skriver gruppa på Twitter.
– Tannløs
Den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen (Asean) har blitt kritisert for å reagere tannløst på militærkuppet og den brutale maktbruken mot kuppmotstandere. Over 1.200 er drept av regimet, mange av dem unge demonstranter.
I forrige uke ble imidlertid tonen betydelig skjerpet. Det skjedde etter at Aseans spesialutsending til Myanmar avbrøt et svært forsinket besøk fordi han ble nektet å møte blant annet Aung San Suu Kyi, landets avsatte sivile leder, som har sittet i husarrest siden kuppet.
Fredag ga Asean beskjed om at juntalederen ikke er velkommen under organisasjonens toppmøte 26. -28. oktober, noe som knapt har skjedd tidligere.
I stedet vil organisasjonen invitere en «ikke-politisk» representant for Myanmar.
Gir opposisjonen skylden
Løslatelsen av over 5.000 demonstranter kan være godt nytt for Myanmar, men Min Aung Hlaing viser samtidig få tegn til forsoning. Samme dag som han kunngjorde løslatelsene, refset han både opposisjonen og Asean i en TV-tale.
Her anklaget han opposisjonen for «terrorisme, ran og drap», og beskyldte Asean for å ha et delansvar for blodbadet siden de ikke har hjulpet til med å slå ned volden.
– Vi må fortsatt håndtere dette, helt til nå, men ingen har gjort noe seriøst for å hindre volden deres. Vi ble bedt om å løse det, og vi er de som løser problemene. Jeg vil si at Asean må gjøre noe med det, sa juntalederen.
Han rettet konkrete anklager mot en komité som består av medlemmer av nasjonalforsamlingen som aldri fikk innta plassene sine som følge av militærkuppet, samt Den nasjonale samlingsregjeringen, en populær undergrunnsbevegelse som har erklært seg som landets legitime ledelse.
Over 7.000 politiske fanger
Asean har tidligere lagt fram en fempunktsplan som militærjuntaen ble bedt om å følge for å få slutt på uroen. Men ifølge organisasjonen er den ikke gjennomført.
Planen innebærer blant annet at volden skulle opphøre umiddelbart, at det skulle innledes en dialog mellom alle involverte parter, og at en spesialutsending skulle besøke landet og megle mellom partene.
Fortsatt holdes over 7.300 kupp-motstandere fengslet, ifølge oversikten til en interesseorganisasjon for politiske fanger. Blant dem er den amerikanske journalisten Danny Fenster, som ble pågrepet 24. mai.
I juni løslot myndighetene over 2.000 demonstranter, deriblant journalister som er kritiske til militærjuntaen.
Suu Kyi skal vitne
Suu Kyi har sittet i husarrest siden kuppet 1. februar. Hun er anklaget for en rekke forhold, hvorav flere kan gi mange år i fengsel. Rettsprosessen har startet, og senere i oktober skal hun for første gang selv vitne i rettssaken.
Militærkuppet ble begrunnet med valgfusk etter at Suu Kyis parti NLD tok en overlegen seier i valget i fjor høst.
I forrige uke sa lederen av forsvarerteamet hennes at juntaen nå forbyr ham å snakke med både journalister, diplomater og internasjonale organisasjoner. De andre forsvarerne har fått lignende pålegg, noe som betyr at det i praksis ikke vil være mulig å få informasjon fra rettsmøtene.
(©NTB)
Fakta om Myanmar:
- Tidligere kalt Burma. Grenser til Kina, Laos, Thailand, Bangladesh og India.
- Hovedstad er Naypyidaw, største by er Yangon.
- Anslagsvis 55 millioner innbyggere, fordelt på et areal dobbelt så stort som Norge.
- Tidligere britisk koloni, uavhengig i 1948. De militære grep makten i 1962.
- I august 1988 slo militærjuntaen hardt ned på demokratibevegelsen, som marsjerte i hovedstadens gater.
- I 1990 ble det holdt valg. Nasjonalligaen for demokrati (NLD) med Aung San Suu Kyi i spissen vant, men militærjuntaen annullerte resultatet.
- Militærjuntaen innledet i 2011 demokratiske og økonomiske reformer. Verdenssamfunnet svarte med å heve sanksjoner og åpne for handel og samarbeid.
- NLD sikret seg flertall i Myanmars nasjonalforsamling under valget i november 2015.
- Under valget i november 2020 sikret NLD seg på nytt flertall.
- Grunnloven gir landets militære hver fjerde representant i nasjonalforsamlingen og dermed vetorett over grunnlovsendringer.
- Landet har fått sterk internasjonal kritikk for behandlingen av den muslimske rohingya-minoriteten. Siden høsten 2017 har regjeringsstyrker drevet over 800.000 rohingyaer på flukt til Bangladesh.
- I en omfattende rapport konkluderte FN-etterforskere i 2018 med at det fremdeles pågår folkemord mot de gjenværende rohingyaene.
- Suu Kyi avviste i FN-domstolen ICJ i 2019 at Myanmar har begått folkemord og etnisk rensing mot rohingyaene. I 2020 beordret FN-domstolen Myanmar til å gjøre alt i sin makt for å forhindre folkemord på rohingya-folket.
- 1. februar grep de militære på nytt makten i et kupp og satte Suu Kyi og andre politiske ledere i husarrest. Siden har det vært store demonstrasjoner i landet.
- Juntaens militærstyrker har drept over 900 mennesker, fengslet tusenvis av andre og slått ned på masseprotestene med hard hånd. FNs spesialrapportør anklager kuppmakerne for forbrytelser mot menneskeheten.
