Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Guterres advarer om at verden står på randen av en havkrise

FNs havkonferanse går av stabelen i Lisboa etter flere utsettelser. Hvordan man kan hindre klimakrisens ødeleggelse av verdenshavene, er temaet.

– Vi står overfor det jeg vil kalle en havkrise. Vi må snu utviklingen, sa FNs generalsekretær António Guterres i åpningstalen på FNs havkonferanse i Lisboa mandag.

Tusenvis av politikere, aktivister og klimaeksperter fra hele verden diskuterer denne uken hvordan man kan hindre klimakrisens ødeleggelse av verdenshavene og snu den pågående klimakrisen.

Ifølge Guterres er havkrisen en trussel mot både naturen og menneskeheten.

– Jeg beklager til ungdommen på vegne av min egen generasjon for ikke å ha gjort mer for å beskytte havet, skrev han på Twitter tidligere denne uken.

– FNs havkonferanse denne uken vil være nøkkelen til å finne flere måter å redde havet på, som vil være til fordel for både mennesker og planeten.

Enorme konsekvenser

Havet er verdens største økosystem og gir mat og levebrød til milliarder av mennesker, i tillegg til at det produserer halvparten av verdens oksygen og absorberer store mengder CO2.

Årets havkonferanse, som er den andre av sitt slag noensinne, har som mål å diskutere hvordan man kan redde verdens hav fra menneskeskapt klimaødeleggelse. Der vil blant annet økende havtemperaturer, fiskeri, utfordringene ved gruvedrift på havbunnen og mikroplast diskuteres.

For til tross for skrekkbilder av flom, skogbranner, jordskred og ekstremvær i store deler av verden de siste årene, har havet hatt en essensiell rolle i klimakampen. Det er fordi verdenshavene i stor grad har minsket de mest alvorlige konsekvensene av klimakrisen på land.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide holder innlegg under et møte i Ocean Decade Alliance, Lisboa, 27. juni. Foto: Skjermdump fra Tore Fureviks Twitter-konto

Hittil har havene absorbert en firedel av alt CO2-utslipp, samt oppbevart 90 prosent av overskuddsvarmen fra global oppvarming, slik at temperaturen til lands ikke har økt like mye som den ellers ville gjort.

Men redningen har sin pris. For i takt med økende klimautslipp har verdens hav blitt stadig surere og stadig varmere. I tillegg dumpes plast tilsvarende én søppelbil i minuttet rett ut i havet hver eneste dag, og flere uerstattelige korallrev har dødd eller blitt ødelagt.

Om dette fortsetter, kan konsekvensen bli kollaps av akvatiske næringskjeder og livet slik vi kjenner det, ifølge flere klimaforskere.

Plastsuppe i Stillehavet

Tidligere denne uken ble også Kjell Inge Røkke utnevnt som spesialutsending i FNs tiårige program for å bedre forholdene i havet. Han er blant dem som har vært mest engasjert i kampen mot plastforurensing, som er et viktig tema under årets konferanse.

Plast i havet har fått økt oppmerksomhet de siste årene etter at videoer av blant annet havskilpadder som sulter i hjel fordi de sitter fast i gamle fiskenett, og strandede hvaler som blir funnet med flere kilo plastikk i magen, har gått viralt.

I tillegg har skrekkbilder fra den mye omtalte «plastsuppa» av søppel i Stillehavet, som ble målt til 1,6 millioner kvadratmeter i 2018, sirkulert i mediene.

Det spås også at det vil være over en milliard tonn plast i havet innen 2060 dersom forsøplingen fortsetter i samme tempo som i dag, ifølge en fersk rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

I løpet av ett år dør over en million sjøfugler og over 100.000 sjøpattedyr av å spise mikroplast, og tidligere i år ble det funnet mikroplast i menneskeblod for aller første gang, ifølge The Guardian.

– Vi har så vidt begynt å forstå i hvilken grad klimaendringene kommer til å ødelegge verdens hav, sa leder Charlotte de Fontaubert for Verdensbankens havambisjoner tidligere denne uka.

Hittil har foreslåtte løsninger på problemet spent fra resirkulering til globale restriksjoner på plastproduksjon, ifølge AFP.

Overfiske

Et annet anspent tema som skal diskuteres er overfiske, og den mørke siden av globalt fiskeri.

Over 640.000 tonn brukte fiskegarn, liner, teiner og feller dumpes i havet hvert år, med en samlet vekt lik 55.000 dobbeltdekkerbusser, ifølge en Greenpeace-rapport fra 2019.

– Minst en tredel av ville fiskebestander er overfisket, og mindre enn 10 prosent av havet er beskyttet, sa sjefforsker Kathryn Matthews i klimaorganisasjonen Oceana til AFP i forkant av ukens møte.

I tillegg er overfiske et stort problem, og ifølge organisasjonen WWF er 93 prosent av verdens fiskebestander overbeskattet og nærmer seg kollaps. Om det skjer, vil verden stå overfor en matkrise.

På konferansen Lisboa skal det også diskuteres om det bør opprettes flere verneområder i havet for å ivareta truede korallrev og utrydningstruet fisk og sjødyr.

Øker presset før klimatoppmøte

Portugal og Kenya er begge store fiskerinasjoner og vertskap for FNs havkonferanse. Portugal er dessuten et av landene i verden der det blir spist mest fisk per innbygger.

FNs havkonferanse er ikke et forhandlingsmøte, men det er ventet at deltakerne vil øke presset for å få havets helse på agendaen ved to viktige toppmøter senere i år: COP27 og COP15.

Klimatoppmøte COP27 går av stabelen i Egypt i november, etterfulgt av de forsinkede COP15-forhandlingene om biologisk mangfold i desember, som nylig ble flyttet fra Kina til Montreal i Canada.

Verdenshavene er fra før sentralt i utkastet til et nytt traktat om biologisk mangfold, som har som oppgave å stanse det mange forskere frykter kan bli den største masseutryddelsen på 65 millioner år.

(©NTB)

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT