Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
14. juli 2016 ble Amie, 12 år, et av de 86 dødsofrene i terrorangrepet i Nice. Hennes mor vitnet nettopp i rettssaken som nå pågår i Paris. «Min datter ble drept to ganger og hviler ikke i fred,» anklaget moren.
Det var Frankrikes nasjonaldag og Amie skulle ligge over hos bestevenninnen for første gang. Venninnens foreldre tok med jentene for å se fyrverkeriet, som tusener av andre beboere og turister i Nice. Bestevenninnens bror var også med. Ti minutter senere kjørte en lastebil rett inn i folkemengden.
Norske Pål Christian Møller var øyenvitne og så lastebilen kjøre forbi, i en stengt kjørebane. «Vi løp, og etter noen sekunder hørte vi det som hørtes ut som skyting bak oss. Situasjonen var veldig uoversiktlig. Det var totalt kaos og kjempepanikk,» fortalte Møller til NTB.
Døtrene våre er såret og min sønn er død
Det var politiet som skjøt, og til slutt drepte sjåføren. Tilbake lå 86 drepte og 450 sårede. Det så ut som en slagmark. Anne Gourvès, Amies mamma, fikk en telefon fra venninnens mor. «Det har vært et attentat på Promenaden. Døtrene våre et såret og min sønn er død.» Det var begynnelsen på et langt mareritt for Gourvès. Det var fullt kaos på sykehuset. Overarbeidet personale gjorde så godt de kunne, men Amies liv sto ikke til å redde. «Hun var 12 år, 6 måneder og tre dager,» sa moren i retten.
De fikk bare se henne gjennom et vindu i fem minutter. Overlegen forklarte at det var det samme for alle ofrene. Foreldrene følte det som om hun var kidnappet. Senere fikk de vite at Amie hadde blitt obdusert. Da de endelig fikk henne utlevert for begravelsen så de stygge merker etter det. To år senere fikk de, sammen med en rekke andre pårørende, vite at viktige organer var blitt fjernet – uten at noen hadde informert dem.
Gourvès sa det føltes som om Amie var blitt myrdet to ganger. «Jeg trodde hun hvilte i fred. Men så fikk jeg vite at hjertet hennes er oppbevart på likhuset,» sa hun i retten.
Ennå ingen svar
Hvorfor? Foreløpig er det ingen svar, men det har for lengst blitt en skandale. Tidligere president Francois Hollande og statsminister Bernard Cazeneuve ble ikke stilt til veggs om dette i retten. Den som svarte – delvis – var tidligere statsadvokat Francois Molins. Han minnet først om hvor viktig det var å identifisere ofrene og kartlegge deres pårørende.
«Men alt var ikke perfekt,» vedgikk han. «Jeg vet at noen familier har opplevd obduksjonen av sine kjære veldig dårlig. Ofte motsetter familien seg obduksjon, enten av religiøse grunner eller av personlige grunner fordi det blir sett på som en krenkelse av kroppens integritet. I alle disse tilfellene er obduksjonen alltid gjort. Obduksjonen bestilles fordi det er nødvendig,» sa han.
Det viser seg at det er rettsmedisinsk avdeling som tok initiativet til å fjerne organene. Normalt burde de bare ha fjernet de organene som var rammet i angrepet, men det aller vanligste er å bare ta prøver av organene som er nødvendige for å fastslå dødsårsaken.
Muntlig ordre
De pårørende sitter igjen med mange spørsmål. Selv om det var bra at statsadvokaten endelig innrømmet det, er ansvaret for skandalen ennå ikke etablert. Sjefspatologen skylder på kaos og panikk, og ga bare en muntlig ordre. Den er likevel totalt urimelig og uforståelig. Frankrike har dessverre en lang erfaring med terrorangrep, men dette er den eneste gangen noe slikt har skjedd.
Det er lett å forstå mammaen til Amie som mener at hennes datter ble drept to ganger. Som om ikke det var nok at 12-åringen ble skadet og drept i et terrorangrep. Den hovedansvarlige er selvsagt terroristen. Men i dette tilfellet har myndighetene og helsemyndighetene gjort det vonde enda verre.
Vi får håpe rettssaken og Francois Molins innrømmelser vil føre til at de pårørende som ønsker det får utlevert de siste levningene av sine kjære. Og at noen blir stilt til ansvar.
Denne teksten er skrevet av Vibeke Knoop Rachline, journalist bosatt i Paris.
