Gruvedrift på havbunnen er også svært kontroversielt internasjonalt. Både FNs miljøprogram, Verdens økonomiske forum og FNs havpanel har konkludert med at det trengs langt mer kunnskap før vi kan vurdere konsekvensene av gruvedrift i våre dypeste havområder.
Også flere store kommersielle aktører sier nei, og har forpliktet seg til å ikke ta i bruk eller finansiere slik gruvedrift før vi har kunnskap som beviser at slik virksomhet ikke er skadelig for naturen. Dette er virksomheter som batterifabrikken Northvolt, Google, BMW, Philips, Samsung SDI, Volvo, Volkswagen, Renault group og Rivian og banker som Natwest, Tridos Bank og Lloyds banking group og den Europeiske investeringsbanken.
I tillegg har politikere fra hele verden stilt seg bak kravet om et globalt moratorium – et midlertidig forbud.
FNs havpanel – som er grunnlagt og ledet av den norske statsministeren – er blant dem som advarer mot dette.
Allikevel la Olje- og energidepartementet i dag frem en konsekvensutredning for gruvedrift på havbunnen, hvor de tar sikte på å åpne hele eller deler av området de har utredet for åpning av gruvedrift.
Miljøorganisasjoner og fiskeriorganisasjoner advarer om at vi vet for lite om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen:
«Vi risikerer å ødelegge den unike naturen i havet med store konsekvenser for klima, natur, fiskeri og andre havnæringer. Den risikoen kan vi ikke ta. Norge må stanse åpningsprosessen, og støtte et globalt moratorium på gruvedrift på havbunnen. Norge har forpliktet seg til å forvalte naturverdiene våre basert på tilgjengelig kunnskap og etter føre-var-prinsippet. En åpning for gruvedrift på havbunnen er stikk i strid med dette.»
Uttalelsen er undertegnet av miljøorganisasjoner og fiskeriorganisasjoner i fellesskap, blant dem er Fiskarlaget, Fiskebåt, Naturvernforbundet, bellona og Greenpeace.
