Alle som har vært «ute på oppdrag» har sittet i en firehjulstrekker, gjerne hvit, kanskje skuddsikker, kanskje med aircondition, kanskje med sotete vinduer.
Bistandsarbeidere, generalsekretærer, diplomater, observatører, humanitære – alle benytter seg av disse bilene når de fraktes mellom møter, hoteller, feltsykehus og flyktningleire. En bil må de jo ha for å komme seg rundt, men disse bilene har også blitt et symbol på makt – noe som skiller de privilegerte utlendingene fra de lokale.
Bilene kjører forbi nøden og fattigdommen, i baksetet kan de «internasjonale» drikke kaldt vann mens temperaturen utenfor viser 50.
