Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Mellom påskeegg og skiturer dør det fortsatt mennesker fra Midtøsten, samtidig som vi synder og unnlater å redde dem

Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg.

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

KOMMENTAR: I løpet av påskens to første dager er 532 mennesker reddet fra å drukne, men ingen europeisk kystvakt ville igangsette en redningsoperasjon. Det er de to norske skipene Ocean Viking og Geo Barents som var på plass i Middelhavet og til slutt reddet menneskene i havsnød.

Kan vi bruke disse dagene til å reflektere litt over påskens budskap?

For innimellom påskeegg og skiturer dør det fortsatt mennesker fra midtøsten denne påsken og samtidig som vi synder, og unnlater å redde dem, synker de til bunns mens de klamrer seg fast til plank og spiker. 

Vi hører ikke skrikene deres i påskefjellet, og vender det døve øret til. Det er så forstyrrende med dødsrop når vi bare vil kose oss med påskekrim. 

Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg. 

Jesus var rausere enn meg. 

Tilgi oss ikke, vi vet hva vi gjør. 

Unnlatelse av redning er også en synd.

Mandag ettermiddag evakuerte OceanViking 92 mennesker fra en overfylt gummibåt i internasjonalt farvann utenfor Libya. Blant dem var det 9 kvinner og ca 40 enslige mindreårige. De overlevende var svært medtatte, noen av dem hadde store brannskader fra etsende drivstoff.

Samtidig var en stor blå fiskebåt med nesten 500 mennesker om bord i havsnød i internasjonalt farvann utenfor Libya! 

Båten var i maltesisk søk og redningsområde og var således EUs ansvar. 

Mandag og tirsdag ble det gang på gang varslet til de italienske og maltesiske myndighetene om umiddelbart å sette i gang en redningsaksjon. Værforholdene til sjøs var svært farlige. Menneskene om bord var livredde og tryglet om å bli reddet. De forteller at havet stormet og at de ble kastet rundt med en vind som blåste i 27 knop med høye bølger.

«Vi frykter for deres liv! Europeiske myndigheter må koordinere denne redningen umiddelbart!» skrev jeg på Facebook tirsdag mens jeg forsøkte å få tak i kystvakter. Ingen ville igangsette redning.

Også Alarm Phone prøvde å hjelpe de 500 menneskene utenfor Libya gjennom natten. 

Ofte var det ikke mulig å etablere en god telefonforbindelse. De prøvde å motta oppdaterte GPS-koordinater og rådet dem til å holde seg rolige siden enhver redning ville ta tid på grunn av det vanskelige været og det store antallet mennesker om bord. 

Menneskene om bord gråt og gjentatte ganger tryglet de om hjelp. To netter drev de ute i storm uten at noen kystvakt kom.

Til alt hell var Geo Barents utenfor Libya. Det norske skipet hadde i utgangspunktet snudd båten nordover for å legge seg i le for det stormende været.

We see another kind of shipwreck taking place: the shipwreck of civilization, which threatens not only refugees but us all.

Pave Frans (2022)

Det store blå skipet, Geo Barents, med Leger Uten Grenser om bord, brukte ti timer på å komme seg til den overfylte fiskerbåten. Været gjorde derimot at de ikke kunne begynne redningen umiddelbart, men de begynte å dele ut redningsvester og forsøkte å berolige de livredde menneskene.

Til slutt fikk de sjøsatt to ribber. En og en av menneskene skulle av den blå fiskebåten og varsomt løftes over i Geo Barents. 

(Artikkelen fortsetter etter bildegalleriet.)

En slik redning krever enormt av mannskap og gjester. Etter 11 timer var 440 gjester trygt om bord i det norske skipet.

Blant dem 30 barn. 

På grunn av plasskapasitet ble 100 overlevende etter hvert flyttet over til et italiensk kystvaktskip utenfor Sicilia.

De resterende 339 overlevende er fortsatt om bord på Geo Barents som nå er på vei til Brindisi, der de skal få gå i land.

(Artikkelen fortsetter etter bildegalleriet.)

Til tross for tilstedeværelsen av andre handelsfartøyer i nærheten, var Geo Barents det eneste skipet som var utstyrt for å redde de 440 mennene, kvinnene og barna under disse værforholdene. Dette viser viktigheten av å ha sivile redningsskip på havet.

Uten Geo Barents ville dette blitt nok et tragisk påskeforlis. I disse dager for nøyaktig et år siden druknet 90 mennesker på samme sted. Paven, som da var på Malta, omtalte EUs unnlatelse av redning slik:

«In the shipwrecks that lead to thousands of lives drowning in the Mediterranean each year, we see another kind of shipwreck taking place: the shipwreck of civilization, which threatens not only refugees but us all.»

Med akkurat denne store båten og de over 532 menneskene som ble reddet av to norske skip i Middelhavet denne uken gikk det bra. Men det var bare flaks. 

Ingen statlig redningsoperasjon reagerte umiddelbart. Det rosa redningsskipet Louis Michel ligger i karantene på Lampedusa, straffet for å ha reddet for mange mennesker på havet for to uker siden. Mannskapet på Louis Michel måtte i går sitte i en fullt utstyrt redningsbåt og høre på nødanropene uten å få lov til å redde liv. Dette er Italias nye perverse lover. 

Så langt i påsken er det derimot flere hendelser som ikke endte godt. Minst tre båter er meldt sunket, mange er meldt savnet og utenfor Libya, Tunis og Marokko er det meldt om istykkerslåtte kropper som skyller døde opp på strendene. 

Forliset utenfor Cutro fortsetter å levere lik. Halvparten av de omkomne er barn. 

En fem år gammel jente skylte nylig iland. Det samme gjorde Torpekai Amarkhel, en 42 år gammel kvinnelig journalist, som sammen med sin mann og tre barn flyktet fra Afghanistan. De hadde ingen steder å gjøre av seg og vårt Middelhav ble deres død. 

Jeg er ikke religiøs, men om man først velger å nyte godt av de religiøse høytidene kan man godt bruke dem til å reflektere litt. Vi har påskefri fordi en mann fra Midtøsten døde for våre synder. Vi takker ham med å stenge alle lovlige veier for mennesker fra Midtøsten som trenger vår hjelp.

«For jeg var sulten, og dere ga meg mat, sa Jesus. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg.»

Hva skjedde? 

Når tråkket vi så feil at vi med vidåpne øyne lar menn, kvinner og barn synke ned på 5000 meters dyp? 

Mens vi i kveld fråtser i påskemat som om det var vårt siste måltid, kan vi kanskje bruke noen minutter på dem som drukner i natt og som vi ikke redder, for Jesus sa også: «Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg.» 

Akkurat nå er en ny båt i havsnød. 

Ingen er på vei ut til dem. 

Om menneskene som drukner i natt tilgir oss, vet jeg ikke. 

De dør, ikke for, men på grunn av våre synder.

Denne kommentaren er skrevet av Kristina Quintano, fast middelhavskorrespondent og kulturkommentator for Transit Magasin.

LES OGSÅ

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT