Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Forrige uke var president Lula på besøk i Beijing med en delegasjon på over 240 mennesker. I tillegg til 15 avtaler mellom kinesiske og brasilianske regjeringer, ble en rekke avtaler signert mellom delstatsmyndigheter og næringslivet.
Avtalene vil styrke båndene mellom disse to landene som ønsker å etablere en ny verdensorden, og øke handelen seg i mellom. En av avtalene vil føre til store konsekvenser for Norges viktigste internasjonale klimatiltak, Amazonasfondet.
Brasils delegasjon hadde med seg fem delstatsguvernører, blant disse Helder Barbalho, guvernøren i delstaten Pará. Pará er en av Brasils 9 delstater som er en del av Amazônia (Amazonasregnskogen). Pará er også delstaten der avskogingen skjer raskest. Mellom august 2021 og juli 2022 forsvant 4.141 km2 av regnskogen i delstaten. Dette utgjør omtrent 10 ganger arealet av Norges hovedstad.
Jernbane gjennom Amazônia, skal bygges av kinesisk gigant
13. april 2023 signerte guvernøren Helder Barbalho en avtale med den kinesiske byggegiganten CCCC (China Communications Construction Company) på ca. 21 milliarder norske kroner (10 milliarder reais). Avtalen følger av en ‘Memorandum of Understanding’ som gjelder utbyggingen og drift av Ferrovia do Pará (Parás jernbane).
Ferrovia do Pará er en gammel brasiliansk drøm som vil koble Vila do Conde-havn i Barcarena i nordøst til flere kommuner i sørøst Pará. Derfra vil jernbanen kobles til Ferrovia Norte-Sul (Nord-Sør jernbane) i delstaten Maranhão. Jernbanen vil være viktig for å øke godstransportkapasiteten i regionen som er en stor produsent av jernmalm og korn. CCCC er allerede etablert i Brasil med blant andre prosjekter i São Luís-havn i Maranhão.
I tillegg til jernmalm- og kornproduksjon, vil også husdyrhold dra stor nytte av den økte kapasiteten i godstransporten. Avskoging i Amazônia skjer i stor grad for å frigjøre områder til jordbruk og husdyrhold.
Utbyggingen av Parás-jernbanen vil føre til store negative miljøeffekter i regionen, og med bedre infrastruktur er det liten grunn til å tro at aktiviteter som fremmer avskoging vil avta. Jernbanen vil krysse flere naturreservater og områder som tilhører urbefolkningen i Amazônia.
LES OGSÅ: Brasils president fra Kina til Emiratene
Amazonasfondet er nylig gjenåpnet etter Lulas seier i presidentvalget i 2022. Amazonasfondet har vært frosset siden august 2019 etter at tidligere president Jair Bolsonaro avskaffet fondets styre, og gikk bort fra Brasils handlingsplan for å redusere avskoging. Dette var i strid med avtalen mellom Brasil og Norge.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide, sa i januar at «Brasils nye regjering har etablert en ambisiøs plan mot avskoging i Amazonas, og sørget for at Amazonasfondet kan åpnes opp igjen. Jeg har derfor [i dag] bekreftet til Brasils nye miljøminister Marina Silva at midlene i Amazonasfondet igjen kan brukes på tiltak som reduserer avskogingen i Brasil og bidrar til bærekraftig utvikling».
Barth Eide var nylig på besøk i Brasil.
Vil tjene norsk næringsinteresser
Samtidig som avtalen mellom delstaten Pará og byggegiganten CCCC utgjør en stor trussel mot det allerede skjøre økosystemet i regionen, og mot Norges viktigste internasjonale klimatiltak, vil utbygging av Ferrovia do Pará tjene store norske næringsinteresser i regionen. Byen Barcarena huser Hydros viktigste aktivitet i Brasil.
I Barcarena, eier Hydro Alunorte, verdens største aluminiumsraffineri utenfor Kina. Der blir bauksitt fra store gruver i regnskogen omgjort til alumina. Årlig produseres millioner av tonn alumina som så skipes ut til blant annet Hydros eget aluminiumsverk i Norge, og Vila do Conde er raffineriets eksporthavn.
Nå gjenstår det å se hvordan norske klima- og miljøinteresser vil forholde seg til potensielle store inntjeninger for norsk næringslivet.
Denne artikkelen er skrevet av Leonardo Doria og ble først publisert på nettstedet Heia Brasil.
LES MER OM LULAS BESØK TIL KINA:
