– Når sjøisen forsvinner øker energioverføringen fra havet til atmosfæren, forklarer klimaforsker Signe Aaboe ved Meteorologisk institutt.
Hun forteller videre at det vil påvirke værmønstre og havstrømmer andre steder på kloden og gi mer ekstremvær, blant annet i Europa. I tillegg vil en varmere atmosfære og varmere havstrømmer forsinke prosessen der hav fryser til is på høsten.
– I 2022 var Barents- og Karahavet mye varmere enn normalt på sensommeren. Det førte til en forsinket start på dannelsen av vinterisen, og et veldig lite isdekke resten av året, sier Aaboe i en pressemelding.
Arktis spiller en større rolle
Rapporten “European State of the Climate” fra EUs klimaovervåkningstjeneste “Copernicus Climate Change Service” (C3S) gis ut årlig. Den har i år lagt større vekt på rollen Arktis har i forståelsen av de globale klimaendringene. Meteorologisk institutt har vært en bidragsyter til rapporten, med verktøy og data for mer kunnskap om klimautviklingen.
Forskere fra MET har vært ansvarlige for datasett for hav- og sjøisovervåkning i nordområdene og for detaljovervåkning av atmosfære og vær i Arktis.
– Blant annet lager vi en såkalt reanalyse av klimaet i Arktis. Da benytter vi målinger sammen med en værmodell til å lage fullstendige kart over hvordan vær og klima utvikler seg i den europeiske delen av Arktis, time for time, dag for dag og år for år, sier seniorforsker Harald Schyberg ved Meteorologisk institutt.
Rapporten skal være en støtte til klimapolitikken i Europa. Klimaframskrivningene viser at Europa vil oppleve mer ekstremvær, blant annet i form av tørke i Sør-Europa og sterk oppvarming i Arktis.
Hovedfunn for Arktis:
- Arktis opplevde sitt sjette varmeste år siden registreringen startet
- Svalbard-regionen opplevde sin varmeste sommer noensinne, med gjennomsnittlige sommertemperaturer i noen områder som var mer enn 2,5°C over gjennomsnittet
- På Grønland var det rekordstor smelting av isbreene under ekstreme hetebølger i september
- I tillegg vakte sjøisen i Antarktis oppsikt med markant mindre sjøis enn det noensinne tidligere har vært observert
Hovedfunn for Europa:
- 2022 var det nest varmeste året noensinne registrert
- Sommeren ble den varmeste noensinne
- Intense og langvarige hetebølger preget store deler av Europa
- Lav nedbør og høye temperaturer førte til omfattende tørke
- Utslipp av karbondioksid fra branner i sommermånedene var de høyeste på 15 år, noen land erfarte de høyeste utslippene på 20 år
- De europeiske alpene hadde et rekordstort tap av is fra breene
- Antall soltimer for Europa var rekordhøyt
Denne artikkelen er i stor grad basert på en pressemelding fra Meteorologisk institutt.
