Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Fascistisk metode i Pakistan

KOMMENTAR: Utviklingen i Pakistan siden mistillitsforslaget mot Imran Khan og hans regjering i april i fjor har gått i feil retning. Som i India kan en også her snakke om en utvikling i retning fascisme.

Shoaib Sultan skriver fast for Transit Magasin om pakistansk politikk og samfunn.

Jeg har i lengre tid snakket om en fascistisk utvikling i India. Hindunasjonalistiske krefter, med en fascistisk ideologi, har fått utvikle seg uten at verden for øvrig har reagert nevneverdig på det. Det hindunasjonalistiske regimet i New Dehli har også kjørt en løgnkampanje over flere år, som ble avslørt gjennom EU-organisasjonen EU Disinfo-Lab. Kampanjen har hatt tentakler også inn til Norge men det har knapt skapt en reaksjon.

Shoaib Sultan
Denne kommentaren er skrevet av Shoaib Sultan, fast spaltist i Transit Magasin.

Her skal jeg imidlertid snakke om fascisme i Pakistan; Utviklingen i Pakistan siden mistillitsforslaget mot Imran Khan og hans regjering kom i april i fjor har gått i feil retning – en kan også her snakke om en utvikling i retning fascisme. En forskjell er at det indiske hindunasjonalistpartiet har en fascistisk og rasistisk ideologi med en brodd mot minoriteter generelt og muslimer spesielt. I Pakistan kan man formelt ikke snakke om noe ideologisk grunnlag for det regimet som nå styrer, og det er den politiske majoriteten aggresjonen rettes mot.

Den regjerende koalisjonen består av nær sagt samtlige partier, med unntak av Imran Khans parti PTI (Pakistan Tehrike Insaaf – den pakistanske bevegelsen for rettferdighet). Det eneste unntaket blant de etablerte partiene er det lettere elitistiske islamistpartiet Jamaat e islami, som ikke har villet inngå i dette samarbeidet, som på ingen måte ser ut til å være for Pakistans beste.

I koalisjonen finner vi partier som hevder seg å være sosialister, islamister, tradisjonalister og nasjonalister av ymse valører. Jeg vil hevde at de faktisk ikke har en ideologi i det hele tatt.

Det lille ideologiske som eventuelt enkelte av partiene eventuelt har hatt er gitt opp i kampen for å holde makten de har grafset til seg, sammen med maktetablissementet, som inkluderer deler av militært og sivilt byråkrati. Det fascistiske elementet ligger i de metodene som benyttes for å holde på makten og hindre rettssikkerhet og en demokratisk utvikling. En kan gjerne diskutere tanken om fascisme som ideologi vs metode, men her mener jeg begrepet fascistisk metode gir god mening.

LES OGSÅ: Imran Khan slipper pågripelse for terroranklager

I Nazi-Tyskland var brenningen av riksdagen et vendepunkt som ble brukt av Hitler og nazistene til å rydde av veien politiske motstandere. Pakistan opplevde noe lignende med opptøyene som oppstod i etterkant av den brutale og lovstridige arrestasjonen av Imran Khan 9. mai ifra Islamabad lagmannsrett.

Historien etter arrestasjonen er forskjellig alt etter hvem som forteller. Ifølge myndighetene var det terrorister som angrep militære installasjoner etter allerede lagte planer, og beskylder gjerne Khan selv som da altså var arrestert, eller at disse angrepene skjedde etter oppfordringer fra PTIs ledelse.

Imran Khan, her under en pressekonferanse sammen med Arif Alvi under valgkampen i 2018. Foto: Wikimedia / VOA / Public Domain

En ting er hva PTI hevder skjedde, men så har man alle bevis som støtter opp under PTIs historier. Det er flere videoer hvor man ser viktige ledere i PTI prøve å hindre folk i å angripe noen, og insistere på at protestene må være fredelige. Khan selv satt altså i fengsel, og anklagene mot ham blir bare latterlige. At PTI på noen måte ledet disse opptøyene mener jeg det ikke er noe grunnlag for å hevde. 

Så har man anklagene fra PTI. Her kommer parallellen til nazistene frem igjen, for det har vært spekulert i at nazistene selv tente på riksdagen, og senere brukte dette for å knuse all motstand. På samme måte, hevder PTI, har agenter fra myndighetene infiltrert protestene (som jo er lovlige) hvor disse så har hisset opp folkemengden og i enkelte tilfeller også selv initiert angrep. 

En ser folk lede an opptøyene og oppildne mobben som partiet ikke vedkjenner seg. Det er de som hevder at dette er etterretningsoffiserer fra militære eller sivile etater. Disse påstandene må oppklares gjennom en uavhengig granskning av hendelsene.

Det er særlig angrepet på det som nå kalles Jinnah House som brukes mot Khan. Jinnah, den pakistanske landsfaderen, eide huset men rakk aldri å selv bo i det. Det ble overtatt av militæret, og det var millitærkommadanten for Lahore-korpset som bodde der. PTI ville rett nok protestere utenfor, all den tid det var paramilitære styrker som arresterte Khan, men dette gjøres om til noe annet. 

Tanken om en konspirasjon styrkes med at den sterke sikkerheten som finnes rundt dette området plutselig var borte før angrepet skjedde. Historien er egentlig enda mer infløkt, men dette blir en enkel versjon som gir en forståelse av det som skjer.

Imran Khan ved Shaukat Khanum-sykehuset, etter drapsforsøket i 2022. Foto: Wikipedia / VOA / Public Domain

Alt dette brukes nå innbitt i en blitzkampanje i mediene mot Khan, for å stemple ham som motstander av militæret, motstander av nasjonen Pakistan og en lovbryter. En ting er om en rent objektivt kan tro på noen av påstandene, det tror jeg ikke man kan om en prøver en nøytral gjennomgang. Viktigere er det faktisk at folket rett og slett ikke fester lit til det. Det er en kombinasjon av at folk ikke tror på anklagene mot Khan, og at de som anklager Khan selv mangler legitimitet i befolkningen. 

Selv med total kontroll over mediene greier ikke makthaverne å eie narrativet. En forsøksvis isolert Khan får ikke tale på lokale medier, men mange internasjonale medier intervjuer ham om situasjonen.

Makt i Pakistan er konsentrert på noen få hender, og en kombinasjon av korrupsjon, nepotisme og internasjonale interesser har gjort at valg for det meste blir en kosmetisk øvelse. Problemet er at Khan spiller etter en helt annen dreiebok. 

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, det pakistanske etablissementet har aldri møtt et fenomen som Khan før, og er fullstendig hjelpeløs i kampen mot ham om det pakistanske folkets gunst. Dette er Khans store styrke, men på samme tid er det hans største utfordring, for nettopp hans popularitet er det som skremmer regjeringen fra å møte ham i et tilnærmet rettferdig valg. 

Makthaverne kjemper med nebb og klør for å hindre demokratiske prosesser, arresterer politiske aktivister fra PTI over en lav sko landet over, og arresterer journalister som ikke følger marsjordre og stiller spørsmålstegn ved regjeringens etterhvert stadig mer groteske løgner. Nå har myndighetene riktignok holdt en folketelling som ingen helt tror på, med både velgere som ikke registreres og økning av velgere i områder hvor ingen flytter til, slik at vi aner konturene av massiv fusk om de tvinges til å holde valg, men enn så lenge handler for den sittende regjering om å unngå valg. 

Khans arrestasjon ble erklært ulovlig, og domstolen forlangte at politiet ikke skulle arrestere Khan. Nå skal han inn til et nytt rettsmøte i en av over hundre fabrikkerte saker mot ham, og det fryktes en ny arrestasjon. Utviklingen i Pakistan gir all mulig grunn til bekymring, og den litt slappe responsen fra vestlige land styrker troen på at egeninteresser trumfer demokratisk utvikling. Dessverre. 

Khan selv er stadig optimist, og mener at det er mørkest rett før daggry, og at den skakkjørte økonomien og regjeringens totale inkompetansen vil måtte tvinge frem endringer. 

Pakistan kan trenge en pustepause og litt medgang. Det er nok nå.

Fakta om Imran Khan

  • Imran Khan (70) ble født i Lahore i Pakistan 5. oktober 1952.
  • Pakistans statsminister fra august 2018 til april 2022.
  • Leder partiet Pakistan Tehreek-e-Insaf (PTI), Pakistans bevegelse for rettferdighet.
  • Var cricketspiller i 20 år og kaptein for landslaget da Pakistan ble verdensmester i 1992.
  • Ble tvunget til å gå av som statsminister etter en mistillitsavstemning i nasjonalforsamlingen i april 2022.
  • Ble skutt og såret i beinet i november i fjor mens han ledet en protestmarsj fra Lahore til Islamabad med krav om nyvalg.
  • Har kommet på kant med Pakistans mektige militærledelse.
  • Ble pågrepet 9. april 2023. Myndighetene har forsøkt å pågripe ham flere ganger før, men hver gang har det ført til omfattende protester.

Kilde: NTB, Reuters og Transit Magasin

LES OGSÅ

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT