Norsk bistand rekordhøy i 2023. Størst økning til land i Europa

Stadig mer av norske bistandspenger går til land i krig og konflikt, og bistand til land i Europa øker mest. Det viser Norges offisielle bistandsstatistikk som ble offentliggjort av Norad i dag.

Den største økningen i bistand var til Europa. Totalt fikk land i Europa 9,1 milliarder kroner i bistand. 8,7 milliarder kroner av disse pengene gikk til Ukraina og Moldova. Arkivfoto fra Zaporizjzja, Ukraina, 2022. Foto: OCHA / Dmytro Smolienko
- Annonse -

Ifølge tall fra Norges offisielle bistandsstatistikk, som Norad la fram tirsdag, ga Norge i 2023 58,6 milliarder kroner til bistand og utvikling. Dette utgjør 1,09 prosent av landets bruttonasjonalinntekt (BNI).

Det er 9 milliarder mer enn i 2022, og norsk bistand økte i alle regioner i fjor.

Mer til krig og konflikt

Mer av bistandspengene går nå til land i krig og konflikt enn tidligere, opplyser Norad. De fem landene som mottar mest, Ukraina, Palestina, Syria, Afghanistan og Etiopia er alle sterkt preget av krig.

– Kriser, kriger og konflikter påvirker hvordan vi bruker bistandspengene. Når stadig mer går til nødhjelp og brannslukking, risikerer vi at dette gå utover den mer langsiktige innsatsen, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

(Artikkel fortsetter etter bildet.)

Afrika fortsatt største region – men Europa øker mest

Afrika mottar mest

Bistand til Europa øker mest, mye på grunn av Nansen-programmet for Ukraina og Moldova som er det største norske bistandsprogrammet noensinne. Bistanden til Midtøsten er også på det høyeste nivået det har vært med en økning på 1 milliarder, som nesten utelukkende besto av nødhjelp.

- Annonse -

Likevel er det fortsatt slik at Afrika er den største mottakeren av norsk bistand.

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell. Foto: Norad

– I en del afrikanske land ser vi at flere kriser rammer samtidig og fører til store humanitære behov. Antallet konflikter har nesten doblet seg fra 2010 til 2023. Vi vet også at fattigdom er en kime til konflikt – og at konflikt fører til at flere lever i fattigdom. Behovet for bistand er enormt, sier Solhjell.

Eneste land som nådde målet

Norge er det eneste landet i OECD-samarbeidet som greide å nå målet om å bruke mer enn én prosent av BNI. Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) sier hun er stolt over at Norge klarer å stille opp for Ukraina, og samtidig øke bistanden til andre land.

– Samtidig vokser behovene så raskt, at vi må få med oss andre givere og det private næringslivet om vi skal klare å møte de utfordringene verden står overfor. Derfor bidro Norge til flere fond og ordninger som skal stimulere til nettopp dette, sier Tvinnereim i en pressemelding fra Utenriksdepartementet.

(Artikkel fortsetter etter bildet.)

Ukraina fortsatt største mottakerland, etterfulgt av Palestina

Kritisk til utdanningskutt

Redd Barna berømmer regjeringen for innsatsen i å få Norge til bistandskuttene. De er allikevel kritisk til at det på to år er blitt kuttet en milliard i støtten til utdanning.

– Det er vanskelig å forstå når vi vet hvor viktig utdanning er for å oppfylle barns rettigheter, bekjempe fattigdom, skape fred og økonomisk vekst i et land, sier generalsekretær i Redd Barna, Birgitte Lange.

– En tredel av utdanningsbistanden er borte sammenlignet med da regjeringen tiltrådte. For ekstremt mange skolebarn er dette krise, fortsetter Lange.

(Artikkel fortsetter etter bildet.)

Ulike humanitære kriser overlapper

Nøkkeltall – Norsk bistand i 2023

  • Norsk bistand i 2023 var rekordhøy og beløp seg på totalt 58,6 milliarder kroner. Dette er en økning på 18 prosent, eller 9 milliarder fra 2022.
  • Bistanden utgjorde 1,09 % av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI)Norge var giverlandet som ga høyest andel av BNI.
  • Den norske bistanden økte til alle regioner, godt hjulpet av den ettårige ekstrabevilgningen på 5 milliarder i 2023 til utviklingsland som er særlig rammet av Russlands angrepskrig i Ukraina
  • Den største økningen i bistand var til Europa. Totalt fikk land i Europa 9,1 milliarder kroner i bistand. 8,7 milliarder kroner av disse pengene gikk til Ukraina og Moldova.
  • Av bistanden til Ukraina i 2023 på totalt 7,9 milliarder kroner gikk 3,4 milliarder til Verdensbankgruppens ulike flergiverfond. Midlene sikrer blant annet driftsstøtte til den ukrainske staten, samt bidrag til reparasjon av kritisk infrastruktur og tidlig gjenoppbygging. 2,3 milliarder kroner (29 prosent) av Ukrainabistanden gikk til nødhjelp og 1,9 milliarder (24 prosent) gikk til energisektoren.
  • Bistanden til Afrika økte med 2,5 milliarder kroner, opp til totalt 10,2 milliarder kroner. Afrika er fortsatt den regionen som mottar mest norsk bistand. Økningen i bistand til Afrika forklares av langsiktig bistand til landbruk, fiskeri og matsikkerhet (opp 1,2 mrd.) og nødhjelp (opp 1 mrd.).  
  • Bistanden til Midtøsten økte med over 1 milliard kroner, til 3,8 milliarder i 2023 Økningen var nesten utelukkende nødhjelp.
  • Bistanden til landbruk, fiskeri og matsikkerhet styrket seg kraftig fra 3,9 milliarder i 2022 til 6,4 milliarder i 2023. Mesteparten av økningen på 2,5 milliarder finansieres av den ettårige «Sørpakka» for utviklingsland særlig rammet av Russlands angrepskrig mot Ukraina.
  • Palestina var nest største mottakerland av norsk bistand i 2023 med 1,2 milliarder kroner. Størstedelen av bistanden var humanitær bistand/nødhjelp.

Kilde: Norad

- Annonse -

Exit mobile version