Beskrivelse
Av Paco Roca
15% rabatt for Transit-abonnenter! Rabatten trekkes automatisk fra prisen for innloggede abonnenter. Velg mellom årsabonnement eller månedsabonnement.
Da den pensjonerte banksjefen Emilio får Alzheimers, må han flytte på aldershjem. Der blir han blant annet kjent med Miguel, en gatesmart herremann som hjelper ham med å skjule de tiltagende hukommelsesproblemene han har, og forklarer ham den nye verdenen han nå skal leve i og gjør ham kjent med menneskene som også bor der, og livene de har bak seg.
Med hodet i skyene er en historie om en alvorlig og uhelbredelig sykdom som rammer så altfor mange mennesker og deres pårørende, men den berører temaet med både galgenhumor og ømhet og viser hvordan livet kan fortsette selv etter at minnene forsvinner.
For denne tegneserien vant Paco Roca den nasjonale spanske tegneserieprisen Premio Nacional del Cómic etter utgivelsen i 2007. Det er første gang Paco Roca oversettes til norsk.
Med hodet i skyene er oversatt fra spansk av Bente Lodgaard.
«Mer trenger du ikke vite om denne tegneserien, annet enn at den på gnistrende vis skildrer pensjonistenes kamp for å holde på livsgleden på dødens venteværelse, her får vi kameratskap, romantikk, latter, tragedie – og et desperat rømningsforsøk.»
Øyvind Holen – DN Magasinet
«Roca veit at det som er til å gråte av, også ofte er det samme som det som er til å le av. Misforståingane, forvirringa, den smuldrande temporaliteten som kviler over alle møtepunkt og måltid – vi følgjer Emilio, og hans nye venn Miguel, inn i alt dette, forferda og berørt, humrande og blanke i auga. Men eg vart ikkje nedstemt av å lese Med hodet i skyene.»
«Aldrende mennesker har mistet tidligere evner og selvbildet deres eroderes. Det er morderisk og tragikomisk i like stor grad. Det er lett å føle medfølelse og empati med hvordan Emilio opplever endringen.»
«Tegneserieformatet viser seg å være helt perfekt for å skildre hvordan historiens karakterer glir inn og ut av sine forskjellige virkeligheter. Det gir noen ganger en fantastisk følelse på en måte som ville være vanskelig å beskrive i en roman.»
«Fargeleggingen er elegant, og Roca får ofte frem følelser som melankoli og savn ved hjelp av fargenyanser. I tillegg har jeg sansen for hans poetiske dybder, som når den gamle mannen trår inn i aldershjemmet for første gang. I bakgrunnen ser vi en hage i dempete farger, hvor visne blad faller fra et tre. Deretter følger et minne fra første skoledag, hvor den vettskremte guttungen sier han vil til mamma. Visselig et kreativt assosiasjonssprang.»
