Fredsprisen til menneskerettighets-forkjempere i Russland, Belarus og Ukraina

Nobels fredspris for 2022 tildeles én enkeltperson og to organisasjoner: Den belarussiske menneskerettighetsaktivisten Ales Bjaljatski, den russiske organisasjonen Memorial og det ukrainske Senteret for sivile rettigheter.

- Annonse -

Årets fredsprisen vil bli sett på som en fordømmelse av Russlands president Vladimir Putin og Belarus’ president Aleksander Lukasjenko, og et forsvar for menneskerettighets- og demokratiforkjempere i disse landene.

— Den norske Helsingforskomiteen gratulerer våre samarbeidspartnere og kjære venner i ordets rette forstand fra Viasna, Memorial og CCL. — En stor anerkjennelse av et fellesskap som vi er umåtelig stolte over å være en del av, sier Helsingforskomiteens generalsekretær Berit Lindemann.

Skjermdump: Twitter

Ales Bjaljatski sitter i dag i fengsel i Belarus. Han var en av initiativtakerne til den demokratibevegelsen som oppsto i Belarus på midten av 1980-tallet.

Ales Bjaljatski. Foto: Wikimedia / Bladyniec / CC0

Makthaverne i Belarus har gjentatte ganger forsøkt å bringe Ales Bjaljatski til taushet. Han var fengslet fra 2011 til 2014, og etter de omfattende demonstrasjonene mot regimet i 2020 ble han igjen arrestert. Han sitter fortsatt fengslet uten dom.

Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen oppfordret direkte, under offentliggjøringen av prisen, om at Bjaljatski løslates:

– Vi håper at dette kan skje, og at han kan komme til Oslo for å motta denne æresutmerkelsen, sa Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen. – Det er tusener av politiske fanger i Belarus, og jeg er redd mitt ønske ikke er særlig realistisk. Men jeg oppfordrer til at han løslates.

- Annonse -

Ales Bjaljatski var med på å stifte organisasjonen Viasna (Vår) i 1996. Bakgrunnen var de omstridte grunnlovsendringene som ga president Lukasjenko diktatoriske fullmakter, og som utløste omfattende demonstrasjoner. Viasna ga støtte til fengslede demonstranter og deres familier. I årene etter har Viasna dokumentert og protestert mot myndighetenes bruk av tortur mot politiske fanger.

— Til tross for enorme personlige belastninger har Bialiatski ikke veket en tomme i sin kamp for menneskerettigheter og demokrati i Belarus, skriver Nobelkomiteen i sin begrunnelse for tildelingen.

Dokumentasjon av kommunistregimet

Menneskerettighetsorganisasjonen Memorial ble grunnlagt i 1987 av menneskerettighetsaktivister i det tidligere Sovjetunionen som ønsket at kommunistregimets undertrykkelser ikke skulle glemmes. Fredsprisvinner Andrej Sakharov og menneskerettighetsforkjemper Svetlana Gannusjkina var blant grunnleggerne.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd utviklet Memorial seg til å bli den største menneskerettighetsorganisasjonen i Russland. I tillegg til å etablere et dokumentasjonssenter over Stalin-tidens ofre, samlet og systematiserte Memorial informasjon om politisk undertrykkelse og brudd på menneskerettigheter i Russland. Memorial ble den mest autoritative kilde for informasjon om politiske fanger i russiske fengsler.

— Organisasjonen har stått i fremste rekke i kampen mot militarisme, for menneskerettigheter og et rettsbasert styresett, skriver Nobelkomiteen. — Der sivilsamfunnet må vike for autokrati og diktatur, er freden ofte det neste offer.

LES OGSÅ:

Under Tsjetsjenia-krigene samlet og verifiserte Memorial informasjon om overgrep og krigsforbrytelser begått av russiske og pro-russiske styrker mot sivilbefolkningen. Lederen for Memorials avdeling i Tsjetsjenia, Natalja Estemirova, ble i 2009 drept som følge av dette arbeidet.

Sivilsamfunnsaktører i Russland har i en årrekke blitt utsatt for trusler, fengsling, forsvinning og drap. Som et ledd i myndighetenes trakassering av Memorial ble organisasjonen tidlig stemplet som «utenlandsk agent».

I desember 2021 bestemte myndighetene at Memorial skulle oppløses ved tvang og dokumentasjonssenteret stenges for godt. Stengningene trådte i kraft de neste månedene. Menneskene bak Memorial har stått opp mot dette — i en kommentar til tvangsoppløsningen uttalte styreleder Jan Ratsjinskij: «Ingen planlegger å gi opp.»

Kamp for rettsstat

The Center for Civil Liberties ble grunnlagt i Kyiv i 2007 med formål å jobbe for menneskerettigheter og demokrati i Ukraina. Senteret har gått i bresjen for å styrke det ukrainske sivilsamfunnet og legge press på myndighetene for å gjøre Ukraina til et fullverdig demokrati. For å utvikle Ukraina som rettsstat, har senteret blant annet vært en pådriver for at Ukraina skal slutte seg til Den internasjonale straffedomstolen.

Etter den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 har Center for Civil Liberties engasjert seg i arbeidet med å kartlegge og dokumentere russiske krigsforbrytelser mot den ukrainske sivilbefolkningen.

— Sammen med internasjonale samarbeidspartnere gjør senteret en banebrytende innsats med sikte på å kunne stille de skyldige til ansvar for sine forbrytelser, er Nobelkomiteens begrunnelse.

- Annonse -
Exit mobile version