Enorme pengestrømmer går nå til farmasi-selskapene. - Vi må kreve åpenhet og kontroll på midlene, skriver Transit-redaktør Terje Karlsen. Illustrasjonsfoto: Canva

Hva er prisen vi betaler for korona-vaksinene? — Konfidensielt, sier vaksineprodusentene til Transit magasin. Det vi vet er at enorme summer nå går fra rike land til farmasi-selskapene Pfizer, Moderna og AstraZeneca.

Mens noen kommer til å tjene seg rike på denne pandemien vil mange av de fattigste landene antakelig ikke få satt en eneste sprøyte før vi er i år 2022. Korona-pandemien forsterker de globale ulikhetene mellom land, og innad i land. Verdens ti rikeste menn har økt sin formue med ufattelige 500.000 millioner dollar siden pandemien startet. Det meldte Oxfam i en rapport i januar.

Det amerikanske selskapet Pfizer regner med å selge korona-vaksiner for om lag 15 milliarder dollar i løpet av 2021, meldte Reuters den 2. februar. Summen tilsvarer over 128 milliarder norske kroner.

Selskapene har fått tildelt store offentlige midler: Pfizer har gjennom støtte fra tyske myndigheter til partneren BioNTech fått nær 443 millioner dollar, i tillegg til et lån på over 118 millioner fra Den europeiske investeringsbanken (EIB). Vaksineprodusenten Moderna har mottatt nesten 2,5 milliarder dollar fra amerikanske offentlige midler for utviklingen av vaksinen; de mottok 483 millioner dollar i april, 472 millioner dollar i juli og 1,5 milliarder dollar i august. EU har betalt 2,7 milliarder euro til flere ulike farmasiselskaper.

Selv om vaksine-produsentene selv ikke vil kommentere prisen på vaksinedosene, så finnes det noe informasjon via ulike medier der ute: Pfizer vil ta 40 dollar per person, for de to nødvendige dosene. Moderna skal ifølge Reuters ha foreslått en pris på 50-74 amerikanske dollar for to doser per person i høyinntektsland. Hver dose fra AstraZeneca vil koste Sør-Afrika 44 kroner, eller nesten 2,5 ganger mer enn det flesteparten av landene i Europa må betale for vaksinen, ifølge helsedepartementet i Sør-Afrika.

Annonse
Arabiske filmdager viser det beste fra og om den arabiske verden.  Festivalens 11. utgave blir heldigital og går av stabelen 11.–17. mars på digital.arabiskefilmdager.no.
Arabiske filmdager 11.-17.mars

– Konfidensiell informasjon

Prisen det enkelte land må betale for de ulike vaksinene er vanskelig å skaffe oversikt over. I en global pandemi hvor utviklingen av vaksinene i stor grad er finansiert av offentlige midler, så må vi kunne kreve større grad av åpenhet, land-for-land-rapportering, og offentlig kontroll av den enorme pengeflyten.

«AstraZeneca har forpliktet seg en bred og rettferdig fordeling over hele verden og til å levere vaksinen uten fortjeneste under pandemien», sier kommunikasjonsdirektør Christina Hägerstrand til Transit magasin. Men hun vil ikke fortelle hva prisen for en dose er i Norge — eller noe annet sted. Også Pfizer forteller til Transit at priser og leveranser til det enkelte land er konfidensiell informasjon som de ikke deler med offentligheten.

«Prisene er konfidensielle etter krav fra leverandørene. Dette er ganske vanlig når det gjelder legemiddelpriser», sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet til Transit magasin. Folkehelseinstituttet (FHI) forteller til Transit at de ikke vil oppgi hva de betaler for de ulike korona-vaksinene her i Norge. «Dette er ikke offentlig informasjon», sier FHIs pressekontakt.

Norge: – Nei takk til billige kopi-vaksiner

Å midlertidig oppheve det internasjonale patentregimet på vaksiner kunne sørget for å få i gang produksjonen av billige kopimedisiner. Derfor tok Sør-Afrika og India i høst initiativ til å midlertidig oppheve patentregimet på vaksiner gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO) mens pandemien pågår.

Slik kunne prisen gått ned per vaksinedose, produksjonen av vaksiner kunne settes i gang i flere land og av flere selskaper, for dermed også å øke tilgjengeligheten for alle land.

Norge ønsket ikke å støtte Sør-Afrika og India i WTO, og forslaget fikk heller ikke flertall. At patentregimet opprettholdes er en fordel for de store farmasiselskapene, som nå tjener store penger på vaksineproduksjon og -salg.

«Regjeringen har valgt legemiddelselskapenes side, og ikke lavinntektslandenes. Det er heller ikke i Norges interesse, vi trenger raskest mulig bekjempelse av pandemien for å få verdensøkonomien på fote igjen», uttalte SV-leder Audun Lysbakken til Transit magasin i desember.

Kjøpekraft avgjør immunisering

I midten av januar fortalte Verdens helseorganisasjon (WHO) at 95 prosent av vaksinedosene som så langt har blitt levert ut verden over har gått til kun 10 land. Norske myndigheter har sikret nok vaksiner til å vaksinere hele befolkningen tre ganger. Canada kan vaksinere egen befolkning fem ganger. Danmark har sikret vaksiner til 23 millioner mennesker.

I skrivende stund har over 110.000 nordmenn fått korona-vaksine – samtidig har hele kontinentet Afrika satt 55 vaksiner. Ja – femtifem. Dette er 55 russiske sputnik-vaksiner som Guinea som har fått fatt i.

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein sier han vil gi bort overskudd av vaksiner via det internasjonale Covax-samarbeidet. Men Pfizer og Moderna-vaksinene er uegnet til å bli distribuert globalt pga kuldekrav og doble doser, så da gjenstår AstraZenecas vaksine til eventuelle donasjoner fra norske myndigheter. AstraZeneca-vaksinen ble godkjent for bruk i EU og i Norge forrige uke.

EU melder at de ønsker å levere overskuddsvaksiner til fattige land gjennom en egen ordning fram til «Covax er i full drift». EU har 450 mill innbyggere, men har sikret vaksiner til 2,3 mrd.

I denne situasjonen der enkelte land hamstrer vaksiner, og vaksineselskapene selger til høystbydende, må vi kunne kreve større grad av gjennomsiktighet. Det er enorme pengestrømmer som nå tilflyter de store farmasi-selskapene. Mangelen på gjennomsiktighet er ekstra alvorlig siden det tross er fellesskapet som har betalt store deler av kostnadene for vaksineutviklingen. Og de landene som har minst fra før står igjen sist i køen.

Denne kommentaren er skrevet av Terje Karlsen, redaktør for Transit magasin.

Kjære leser. Vi har ingen millionærer i ryggen. Våre lesere er våre viktigste støttespillere, nå trenger vi din støtte for å kunne levere mer kritisk og uavhengig global journalistikk. Det beste bidraget er et abonnement ved å benytte en av knappene nedenfor. Tusen takk!