Da korona kom rullende inn over Europa i 2020, rammet pandemien også transport- og trafikksystemer i hundrevis av europeiske byer. Man kan ikke holde to meters avstand i rushfylte busser og tog, så offentlig transport var plutselig uten passasjerer.
”Like plutselig var det en masse ekstra mennesker, som skulle transporteres rundt, som ikke kunne bruke den offentlige transport,” sier Sidsel Birk Hjuler, som er sekretariatsleder i supersykkelstisamarbeidet i København og bestyrelsesmedlem i Cykelambassaden, som arbeider med å spre dansk sykkelkultur til andre land.
”Og hvis de skulle alle over i biler, så ville vi gå fra lockdown til gridlock,” sier hun og påpeker at trengselen ville eksplodere.
I stedet begynte europeiske byer og land, fra London til Paris og fra Belgia til Irland, anlegge sykkelstier i et lyntempo.
Ifølge det europeiske syklistforbund, EFC, har landene i Europa i alt satt av nær 1,2 milliarder euro til å forbedre forholdene for de tohjulede under koronaen. Der er foreløpig blitt anlagt 1.410 kilometer sykkelsti, og det er over 2.500 kilometer mer på vei.
God forretning
Sykkelstier er den billigste transportinfrastruktur man kan bygge, og samtidig er det et verktøy for å bidra til grønn omstilling av transportsektoren (som står for nær en tredjedel av Europas drivhusgassutslipp), løse helseutfordringer og avlaste trengsel.
Det er vanskelig å si hvor mye sykler lønner seg, fordi det varierer fra land til land. Eksempelvis anslår forskere, at Nederland i årevis har investert en halv milliard euro i sykler om året – og til gjengjeld har spart 19 milliarder euro i helseutgifter hvert år. Det engelske transportdepartementet anslår at investeringer i sykkelinfrastruktur i snitt betaler seg 5,5 ganger. Og en gruppe tyske forskere, som har undersøkt de nye sykkelstiene under koronaen, har kommet frem til at investeringene minst betaler seg 2,5 ganger, bare i sparte helsesutgifter.
”Det vil alltid betale seg å investere i sykkelinfrastruktur,” sier Sidsel Birk Hjuler.
Kjempepotensiale
Potensialet for sykler som en billig og bærekraftig transportform i Europa er enormt.
”Det er ikke fordi at alle skal sykle alle steder i fremtiden,” sier Sidsel Birk Hjuler. ”Men en langt større andel kan gjøre det”.
71 prosent av den europeiske befolkning bor i byer eller forsteder, hvor sykkelen kan bidra med en stor del av den daglige transporten.
Eksempelvis har 47 prosent av dansker i jobb 10 kilometer eller mindre til sin arbeidsplass. I England har mer enn to tredjedeler av alle pendlere maks 10 kilometer til arbeid. Det er avstandene som gjør det høyst mulig å hoppe på en sykkel i sin hverdag.
”Hvis vi skal oppføre oss så gunstig som mulig i forhold til helse, klima og trengsel, så er det en kjempe fordel, hvis flere tar til sykkelen,” sier hun.
Kommet for å bli
Mange av sykkelstiene, som har blomstret opp under koronaen, er midlertidige, med trafikk-kjegler eller maling. Problemene med transporten skulle løses kjapt, og det var bruk for kjappe løsninger.
Det er ikke sånn at Europas fire millioner kilometer vei nå blir lappet til med sykkelstier fra ende til annen. Men sykkelinfrastruktur er kommet for å bli.
Store land som Frankrike, Tyskland og England har planlagt investeringer årevis inn i fremtiden. I Irland har transportministeren, en tidligere innehaver av en sykkelbutikk, satt av 10 prosent av transportbudsjettet til sykler, en svært høy andel.
Koronapandemien har vært et sjokk, men klimautfordringen en enda større bølge, som blir værende. Og det kommer mer fokus på helseproblemer med både inaktivitet og luftkvalitet.
”Og ved alle tre områder, kan sykkelen hjelpe til,” sier Sidsel Birk Hjuler.
Denne artikkelen ble først publisert hos Verdens Beste Nyheter. Teksten er oversatt fra dansk til norsk av Magnus Heier.
