Bistandsbudsjettet økes med 3,8 milliarder – en femdel til klimatiltak

Kl 10 legges statsbudsjettet fram. Transit magasin oppdaterer med reaksjoner gjennom dagen.

Dag-Inge Ulstein, utviklingsminister. Foto: UN Photo / Evan Schneider

(Denne artikkelen oppdateres gjennom tirsdag 12. oktober, fra kl 10. Sist oppdatert kl 13:55)

Bistandsbudsjettet øker med 3,8 milliarder kroner i forslaget til statsbudsjett for 2022. En femdel av pengene skal gå til klimatiltak.

Tirsdag kom det siste statsbudsjettet fra den avtroppende regjeringen. I potten som går til bistand øke fra 38,1 til 41,9 milliarder kroner. Aldri før har Norge hatt et så stort bistandsbudsjett.

I september lovet Ulstein avisen en bistandsøkning på 3,1 milliarder, men den summen har nå økt. De 3,8 milliardene svarer til en økning på rundt 10 prosent fra forrige statsbudsjett og vil sørge for at regjeringen når målet om at bistand skal utgjøre 1 prosent av antatt bruttonasjonalinntekt.

Årets bistandsbudsjett utgjør 1,01 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI).

Klimatiltak

Ulstein varsler at en femdel – 8,2 milliarder – av bistandspengene skal gå til klimatiltak:

– Med dette budsjettet ønsker i å styrke den helt nødvendige innsatsen for klimatilpasning. Frem til nå har om lag 20 prosent av den norske klimafinansieringen gått til tilpasning. Med denne økningen signaliserer vi at støtten til klimatilpasning er på vei til å tredobles innen 2025. Det er et viktig signal før klimakonferansen COP 26 i Glasgow i november, der klimafinansiering blir en hovedsak, sier Ulstein i en pressemelding 12. oktober.

– Orkaner og sykloner raserer hus og infrastruktur, tørke truer livsgrunnlaget og flom rammer millioner av menneske hvert år. Derfor er det så viktig at en større del av pengene går til klimatilpasning, skriver Ulstein i en epost til Vårt Land.

- Annonse -Gratis bok til nye abonnenter

Redd Barna applauderer at økningen i bistandsbudsjettet sørger for å nå målet om 1 prosent av BNI, men etterlyser samtidig at Norge blir så ambisiøse som klimakrisen faktisk krever at vi er fremover:

— Norge bør bevilge 65 milliarder årlig til klimafinansiering dersom vil skal ta vår rettmessige andel av kostnadene, ifølge Stockholm Environment Institute. Det sier seg selv at de landene som har forurenset mest sitter med et enormt moralsk ansvar overfor de barna som nå vokser opp, sier Gunvor Knag Fylkesnes, Redd Barnas direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna.

— Klimatilpasning handler ikke om å være snille med andre, det handler om at Norge skal betale for konsekvensene av våre egne utslipp. Det er derfor det er så viktig at det ikke går på bekostning av fattigdomsbekjempelse. Da fratar vi folk bistand for at vi skal ha råd til å betale for eget oljesøl, sier Fylkesnes.

Naturvernforbudent gir ros for økt CO2-avgift, gjeninnføring av flypassasjeravgift og at veibruksavgiften ikke kuttes.

– Økt CO2-avgift er helt nødvendig for å nå klimamålene, og det er positivt at regjeringen ikke kompenserer denne med redusert veibruksavgift, sier Truls Gulowsen.

Covid-19 og vaksiner

Budsjettforslaget inkluderer de forpliktelser på 2,2 milliarder kroner som ble gitt i 2020 til forskning og utvikling av vaksiner mot covid-19, og også 1 milliard kroner til innkjøp av vaksiner mot covid-19 til fattige land gjennom vaksinealliansen Gavi.

– Covid-19-pandemien utgjør en alvorlig helsekrise i de fleste av verdens land. Samtidig har den vist hvordan en helsekrise også blir en økonomisk krise, utdanningskrise og en fattigdomskrise. Pandemien illustrerer tydelig betydningen av å se vår globale innsats i sammenheng og hvordan én krise forsterker andre kriser og rammer de svakeste, sier utviklingsministeren.

Mer enn 6 milliarder vaksinedoser har blitt fordelt globalt, men kun 2,2 prosent av mennesker i lavinntektsland har mottatt sin første dose. Samtidig snakker land i det globale nord om å tilby en tredje dose til sine innbyggere.

— Å karre til oss vaksiner mens mennesker dør enten av sykdom eller økt sult som resultat av pandemi og miljøkrise er helt uverdig, sier Spires leder, Julie Rødje.

Spire er Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon.

Nødhjelp og humanitær bistand

Regjeringen foreslår en økning på 400 millioner kroner til nødhjelp og humanitær bistand i 2022, til 5,2 milliarder kroner. I tillegg får Verdens matvareprogram (WFP) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) 1,35 milliarder kroner.

Totalt gir det et humanitært budsjett på 6,5 milliarder kroner i 2022.

– Med den foreslåtte økningen har det humanitære budsjettet blitt doblet i løpet av våre to regjeringsperioder. Dette bekrefter vår rolle som en ledende humanitær aktør, sier Eriksen Søreide i en pressemelding.

Solberg-regjeringen har i flere budsjetter flyttet bistandsmidler fra kjernestøtte og over til frie humanitære midler. I fjor ble kjernestøtten til FNs utviklingsprogram (UNDP) kuttet fra 615 millioner til 397 millioner. I år er den redusert med ytterligere 33 millioner. FN-sambandet reagerer:

— Dette er uforståelig all den tid det faktisk foreslås en betydelig økning til internasjonal bistand, og UNDPs innsats framheves positivt så mange steder i det framlagte budsjettet. I en tid hvor stadig flere av FNs medlemsland vrir FNs innsats i retning av egne nasjonale interesser, ved å øremerke nødvendige prioriteringer, er det viktig at Norge opprettholder en høy andel av støtten til FN som kjernebidrag. Kjernestøtten trengs for å gjennomføre presserende effektiviseringstiltak og reform av organisasjonen, er beskjeden i en uttalelse.

Menneskerettigheter

Arbeidet med menneskerettigheter styrkes: Budsjettet øker med 100 millioner til 899 millioner kroner i 2022. En stor del av økningen, 32 millioner kroner, går til å støtte FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR).

– Presset mot menneskerettighetene øker i mange land, inkludert i våre nærområder. Pandemien gjør det vanskeligere å sikre at menneskerettighetene respekteres. Regjeringen styrker derfor den målrettede innsatsen for menneskerettigheter med 100 millioner kroner, sier utenriksministeren i en pressemelding.

Helse for utvikling

Regjeringen opptrapping i bistand til såkalte ikke-smittsomme sykdommer, med 50 millioner kroner, til 240 millioner kroner.

Dag Inge Ulstein røpet dette på Instagram 11. oktober:

— I budsjettet for neste år foreslår vi nå et nytt program under Kunnskapsbanken: Helse for utvikling. Det skal blant annet se på muligheter for samarbeid med norske fagmiljøer som har erfaring med å bygge op psykiske helsetjenester i lavinntekstland, og sørge for at psykisk helse blir en helt naturlig del av primærhelsetjenesten i disse landene.

Flere organisasjoner har innspill på dette feltet, blant annet FORUT:

– Psykisk helse har blitt neglisjert i utviklingspolitikken i altfor lang tid. I Norge har vi kommet langt innen psykisk helse, og FORUT mener det er viktig og riktig at vi tar den satsinga med oss ut i verden hvor konsekvensene av dårlig psykisk helse er enda mer dramatiske, sier generalsekretær Ida Oleanna Hagen. 

— Ikke glem tidlig innsats, 1 av 5 barn og unge sliter med psykisk helseplager globalt, sier SOS-barnebyer:

Bosetting av flyktninger

NRK melder at den avtroppende Solberg-regjeringen gir ekstra penger for at kommuner skal kunne bosette rundt 15 flyktninger som har sittet lenge i asylmottak. I forslaget til statsbudsjett blir det satt av 6,7 mill til dette tiltaket. Det skal også bli satt av midler til å opprette en tilsynsordning for enslige mindreårige asylsøkere.

(©NTB)

LES OGSÅ:

Annonse
Den eneste publikasjonen som leverer global journalistikk på norsk. Støtt Transit magasin med et abonnement og sikre deg samtidig tilgang til alt innhold.