– Vi foreslår en økning av bistand til de landene i sør som er mest rammet av krigen i Ukraina, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Halvparten av de fem milliardene skal gå til humanitær støtte, mens den andre halvparten skal gå til matvare-støtte for land som nå opplever sult som følge av krigen.
Støre presenterte forslaget for de parlamentariske lederne i Stortinget mandag, parallelt med at han la fram en stor støttepakke for Ukraina.
Regjeringen har tidligere fått kritikk for at de i 2023 ikke vil nå målet om å gi 1 prosent av BNI til bistand. Med ekstrabevilgningen på fem milliarder kroner er man nær ved å nå målet, ifølge statsministeren.
– Vi vil være veldig nært det. Akkurat hvor nært vi lander, vil være avhengig av antall ukrainske flyktninger som kommer til Norge, men vi kommer til å være veldig nære, sier han.
Til Afrika og Midtøsten
Støre varslet først om bistandsøkningen før helgen.
– Norge skal være blant dem som både ser behovene i Ukraina, men også de store behovene som økt inflasjon, særlig på mat, har ført med seg i noen av verdens fattigste land, sa Støre.
Han sier at bistanden kommer som en direkte konsekvens av krigen i Ukraina.
– Dette vil bety et økt norsk bidrag til humanitær innsats og kamp mot sult i land i Afrika og Midtøsten, noe som også vil bidra til redusert migrasjonspress mot Europa i en krevende tid, sa han.
Delte meninger i Stortinget om bistanden
Regjeringen har invitert til et bredt forlik i Stortinget, både når det gjelder bistanden og når det gjelder Ukraina-pakken på 75 milliarder kroner.
SV-leder Audun Lysbakken er fornøyd med ekstrabevilgningen på bistand.
– Situasjonen i mange land i Afrika og Midtøsten henger direkte sammen med krigen i Ukraina. Det skaper ekstremt store humanitære behov, sier Lysbakken til NTB.
Han mener at det er viktig at Norge går foran og sender et signal om saken.
– Vi ser er at mens mange land er villige til å stille opp for Ukraina, så mangler det finansiering for å bøte på humanitære kriser andre steder i verden sier SV-lederen.
Frp er på sin side skeptisk
– Vi er positive til humanitær bistand og nødhjelp når det oppstår akutte kriser, men å legge det som en forpliktelse og føring for fremtidige bistandsprosjekter er vi ikke med på, sier Frps Hans Andreas Limi til NTB.
