Oljefondet investerer fortsatt i selskaper knyttet til atomvåpen

Oljefondet skal ikke investere i selskaper som bidrar til produksjon av atomvåpen, men gjør det likevel, ifølge Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen.

Oljefondets etiske retningslinjer slår fast at det ikke skal investeres i våpen. Likevel er fondet inne på eiersiden i sju selskaper som kan knyttes til atomvåpen. Foto: ICAN Norge

Ifølge Susan Snyder i Ican er oljefondet til tross for egne retningslinjer inne på eiersiden i sju selskaper som kan knyttes til atomvåpen, blant dem amerikanske Raytheon og General Dynamics.

Fondets siste oversikt viser at investeringen i Raytheon ved årsskiftet var verdt drøyt 15,2 milliarder kroner, mens investeringen i General Dynamics var på drøyt 5,8 milliarder kroner.

Raytheon og General Dynamics ble begge utelukket fra fondet i 2005 på grunn av produksjon av klasevåpen, men ble tatt inn igjen i henholdsvis 2017 og 2019 etter løfter om at de ikke lenger produserte slike våpen.

Fondet har også en eierandel verdt 3,7 milliarder kroner i franske Thales, et selskap som er involvert i produksjon av atomvåpen og plattformer for slike våpen.

Også i amerikanske Harris Technologies, de to italienske selskapene Leonardo og Leidos, samt i den indiske rakettprodusenten Bharat Dynamics er fondet inne på eiersiden, ifølge ICANs oversikt.

Skjerpede retningslinjer

Oljefondets retningslinjer er nedfelt i en lov som slår fast at det ikke skal investeres i selskap «som selv eller gjennom enheter de kontrollerer … utvikler eller produserer våpen eller sentrale komponenter til våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, herunder … kjernevåpen».

Retningslinjene ble skjerpet i 2021 , og det understrekes nå at også selskaper som produserer såkalte leveringsplattformer til atomvåpen, det vil si ubåter, skip og fly, samt raketter og bomber, kan bli ekskludert.

Kastet ut

Fondet har opp gjennom årene trukket seg ut av en rekke selskaper fordi de er involvert i produksjon av atomvåpen, blant dem britiske BAE Systems og amerikanske Honeywell International og Huntington Ingalls Industries i 2018.

Amerikanske Northrop Grumman er også kastet ut av fondets portefølje av samme grunn, det samme er Lockheed Martin uten at dette hindret Forsvaret fra å kjøpe kampfly for drøyt 90 milliarder kroner fra dem.

Ingen kommentar

Oljefondet ønsker overfor NTB ikke å svare på spørsmål knyttet til investeringene i selskap som knyttes til produksjon av atomvåpen.

– Dette spørsmålet må nok rettes til Etikkrådet, sier pressesjef Line Aaltvedt til NTB.

Etikkrådet er opprettet av Finansdepartementet for å sikre at retningslinjene overholdes, men heller ikke de ønsker å kommentere hvilke vurderinger som ligger til grunn for investeringene.

– Generelt er det slik at Etikkrådet ikke kommenterer enkeltselskaper som det ikke har anbefalt utelukkelse av, sier fagsjef Aslak Skancke til NTB.

Element av skjønn

– Utelukkelse av kjernevåpenprodusenter reiser en rekke kompliserte avgrensingsspørsmål, og det vil nødvendigvis være et element av skjønn når grensene for utelukkelse skal trekkes, sier Skancke.

– Arbeidet med å identifisere selskaper med virksomhet som rammes av kriteriet, er pågående, og det kan komme flere anbefalinger om utelukkelse fra Etikkrådet, sier han.

Urovekkende

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski reagerer sterkt på fondets investeringer i de sju selskapene.

– Det er urovekkende at oljefondet fortsatt investerer i selskap knyttet til atomvåpen, og det er viktig at dette ryddes opp i, sier hun til NTB.

– SV har vært en viktig pådriver for arbeidet med etiske retningslinjer for oljefondet og i kampen mot atomvåpen. Jeg vil følge opp denne saken i vårens behandling av oljefondsmeldingen i Stortinget, sier Kaski.

I strid med FN-traktat

Oljefondets investeringer er i strid med FNs traktat om forbud mot atomvåpen (TPNW), påpeker spesialrådgiver Grethe Lauglo Østern i Norsk Folkehjelp.

94 land har til nå undertegnet traktaten, men Norge er ikke blant dem. Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet og Venstre stemte alle for norsk tilslutning til traktaten i Stortinget våren 2019, mens flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Frp og KrF stemte mot.

– Våpenprodusenter, lobbyister og finansinstitusjoner som tjener penger på utvikling og bruk av atomvåpen, har enorm innflytelse på beslutningene som tas om atomvåpen. Forbudstraktaten forbyr investering i selskaper som driver med utvikling og produksjon av atomvåpen, sier Lauglo Østern, som er redaktør for den årlige rapporten Nuclear Weapons Ban Monitor.

– Når flere og flere land, banker og pensjonsfold følger opp dette forbudet mot investering, så påvirker det atomvåpenindustrien og gjør det mindre attraktivt for dem å fortsette som før, sier hun.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her